Nei å nei å nei...

Etter øl nummer 3, ryddig klesskap og, faktisk, ett antrekk jeg er fornøyd med ler jeg så jeg griner!

Er man en smule glad i ...

... det våte når det morsomste man kan tenke seg etter en fabelaktig fredag er å ta seg en øl mens man rydder i klesskapet og leter etter ingenting å ha på seg?
Reel big fish ljomer i stua og, for å si det sånn, hvis ikke naboene er blitt glad i bandet til nå kommer de aldri til å bli det...

Dagbladet tar feil!!!

Noen har snublet i research`en og jeg vurderer å melde Dagbladet inn for PFU etter denne overskriften:Dette er aldeles ikke Sniken og jeg vil ha meg frabedt at de sprer feilinformasjon sånn helt uten videre på en torsdags morgen!

Merker folk flest finanskrisen?

Jeg leser Mihoes http://mihoe.org/?p=803 innlegg om finanskrisen og det slår meg at veldig mange kanskje ikke merker så mye til finanskrisen og det er vel kanskje noe av grunnen til kommentarer som "Dessuten gleder jeg meg umåtelig over at en 7-eleven og to eiendomsmegler har rømt bydelen min."

Som eiendomsmeglere ser vi finanskrisen klart og tydelig i form av at mennesker mister jobben og ikke lenger klarer å betjene lån eller husleie og de som har kjøpt før de solgte boligen sin nå sitter med to usalgbare boliger og sliter. Det er trist å ha en jobb hvor så mange menneskers fortvilelse bobler til overflaten i form av utkastelse eller tvangssalg og jeg er oppgitt av at så mange velger å kaste tåpelige kommentarer om meglernes død inn i denne katastrofen. For i samme øyeblikk som dere fryder dere over eiendomsmeglernes død fryder dere samtidig over kundenes fortvilelse...

Jeg håper likevel at alle dere som lirer av dere de stygge kommentarene slipper å spise dem i dere idet krisen når deres middagsbord. Jeg håper også at bankpakken hjelper og at bankene igjen låner ut penger slik at fortvilte mennesker som har mistet jobbene sine faktisk finner kjøpere til boligen de ikke kan sitte med.

Pippi og hennes pussige reaksjonsmønster

Si ifra en dag du ikke har planer, og det gjorde han, selv om han hadde planer.

Det var kanskje ikke de helt store verdensforandrende planene, men likevel viser det at man er forskjellig. Pippi blir kanskje litt trist, men like fort som hun tillater seg å kjenne på den følelsen vokser likegyldigheten frem som så ofte før. Så dermed er tanken; hva så? Nei, nettopp, hva så? Det er da virkelig ikke noen verdens undergang, bare et tegn på at man prioriterer forskjellig.

Måten å få til å prioritere likt på er ikke å endre andre, men å endre seg selv.

Tønsberg, mitt Tønsberg og andre frekke overskrifter

Noen bedriver terror med Statcounter`n min... Eller kanskje den rett og slett bare har klikka.

Per nå har jeg hatt 117 treff i dag og selv om jeg er tilbøyelig til å si at det er fordi bloggen min er så innmari bra er det selvsagt ikke derfor. Antagelig har gærningen med tastatur-tourettes bare tatt helt av og bestemt seg for å gi meg en liten selvtillits-boost. Likevel er jeg stolt av å kunne vise til gjennomsnittlig 25 unike besøkende per dag!

Det til side, idag har jeg gått solskinnstur i mitt eget selskap i den vakre byen min på solkysten. Slottsfjellet og Brygga er begge turområder som viser seg fra sitt absolutt beste når sola og snøen skinner om kapp. Fjorden lå frosen og nedsnødd, med vitne om at havet her ikke er det minste likt havet der jeg kommer fra.

Jeg er vel nesten for Tønsbergenser å regne, i hvert fall når det gjelder patriotismen jeg utstråler. Ikke desto mindre viser en liten anekdote fra arbeidsdagen at jeg nok har et stykke igjen før jeg er helt lokal helt.

Den distingverte, eldre Frognerfruen kommer inn døren på kontoret og en av mine kollegaer reiser seg og spør om hun kan hjelpe henne med noe.

- Nei! Svarer damen før hun peker på meg og sier:

- Du ser ut som en nordlenning, frodig! Det er deg jeg har en avtale med!

Damen har rett, det er meg hun har en avtale med, men jeg undrer meg litt over at man faktisk kan se på meg at jeg er nordfra, og dessuten lurer jeg på hva hun mener med frodig.

Lykke på en fredags morgen...

... er å skremme noen som står i dusjen så mye at de inntar 1.bokseposisjon!

Aaaaahahahahahahaaaaa!

Jeg husker...

... en farmor med et mykt fang som snakket om koselige ting når jeg var trist og lei. En farmor som sa akkurat de riktige tingene når alle andre sa de gale tingene. En farmor som lekte som om hun var 6 år gammel, spilte kortspill med dødsforakt for tap og som alltid hadde tid til å sitte litt hvis ting var gått på kverke.

... at vi var på Kypros og at jeg tisset i sengen. Farmor vasket meg, madrass og sengklær og det var ingen som oppdaget noe. Hun sa akkurat de riktige tingene og trøstet akkurat nok til å begynne å tøyse og så var ikke noe så fælt lenger.

... at hun tilbydde meg 100 kroner for å ta en skje tran og at jeg blånektet, selv om 100 kroner var en liten formue for en 6-åring. Farmor var sta, jeg var sta og den dag i dag smiler jeg når jeg ser en flaske tran.

Når jeg blir stor skal jeg bli en like fin farmor, like morsom, like glad og akkurat like fin å ha rundt seg som min var.

Arabica, min Arabica, where art thou?

Jeg har snakket til en grønn krukke med jord i idag. Kanskje ikke den stunden i mitt liv som best viser meg som et oppegående menneske, men antagelig den som best viser meg som et utålmodig menneske... Jeg vil at Arabica`en min skal spire NÅ!!!Men det gjør den ikke, og den skal heller ikke det på enda 20 dager! Jeg fortsetter derfor å snakke til den grønne potten og motstår lysten til å grave rundt nedi der for å se om noen av bønnene viser antydning til liv.

Så hva mer trenger man da?

Tannbørst, en sigarett og for guds skyld en kopp kaffe!

Jeg klarte det kunststykket å sovne på sofaen, dog ikke min egen. Når man da blir vekt og bydd en seng frister det rett og slett ikke å gå ut å skrape bil for å komme seg hjem, isteden velger man seng og armkrok. Ikke en gang når man våkner i 4-tiden klarer man å dra seg ut til bilen og hjem. Dette skyldes imidlertid at verten serverer vafler på sengen. Vis meg den mann som evner å servere vafler på sengen klokken 4 på natten og jeg skal vise deg hvor nær jeg er å fri!

Men så våkner man da, i god tid før jobb og kikker seg i speilet, hvor morrasveisen har antatt nye høyder og antagelig kunne tatt gull i VM. Jeg har ikke sett tannbørst på over 12 timer, er fri for sigaretter og jeg vil hjem! Så da var det bare å dra på seg klærne og gå ut å skrape bilen. Heldige meg traff en kunde idet jeg trasker ut ytterdøren og han hilser pent mens jeg rødmer det jeg klarer! Pussig nok er walk of shame verre når man ikke er bakfull og isteden bare har sovnet på sofaen...

Hijab og høner

Jeg hadde overhodet ikke lyst til å kommentere hijab-saken, og dette innlegget er egentlig ikke en kommentar på den, men derimot et helt enormt sukk over Karita Bekkemellems svekkede sjelsevner og manglende intellekt! Hun har nå klart genistykket å sammenligne bruken av Hijab med kjønnslemlestelse. Ikke bare fører dette til at kampen mot kjønnslemlestelse forringes ved å bli mindre enn det den er, men i tillegg vitner dette om en årvåkenhet som kun kan sidestilles med Åsne Seierstads. Også Seierstad gikk til det skritt å se på andre lands tradisjoner og normer med sine vestlige øyne.

Vi ser stadig at norsk media fordømmer både det ene og det andre i forbindelse med fremmede skikker, men så snart en stakkars liten imam så mye som letter på øyenbrynet over norske tradisjoner og skikker er vi klare til å sende ham sporenstraks tilbake til det istykkerbombede hullet han har flyktet fra!

Jeg ber om at man slutter å dømme ut fra egne erfaringer og isteden forsøker å se på hva som ligger bak ting. Videre vil jeg legge til at VG og Dagbladets dekning av Hijab-saken gjør meg kvalm, og hvis de ikke snart slutter med sine idiotiske meningsmålinger, som ikke sier en døyt fornuftig all den tid de ikke følger noen av statistikkens grunnregler, kaster jeg opp!!!

... så vokser motet med nødvendigheten sa William Shakespeare

Å gå ut av et langt forhold krever mot. Man må ha mot til å stå for beslutningen, mot til å ikke være redd for hva folk måtte mene om det og mot til å passe på seg selv. I forbindelse med slutten av forholdet lærte jeg mye om meg selv, ikke minst at jeg har mot til å gjøre alt jeg må gjøre, utfordringen min består i å hente motet frem.

Atter en gang står jeg på kanten og trenger mot... Jeg kjenner på meg at jeg fortsatt trenger tid til å hente det frem, men at beslutningen er tatt og at det bygger opp til enda en runde. Jeg er så inderlig trøtt av å måtte prestere, av å være sterk og av å alltid smile selv om livet stadig gir meg grunn til å ikke gjøre det. Jeg har en ufattelig lyst til å bare legge meg ned på gulvet å gråte, mens jeg, som den 6 år gamle Pippien jeg en gang var, slår nevene hardt i gulvet og maner bort all verdens urett!

Jeg gjør det imidlertid ikke, for jeg vet at jeg er sterk nok, at jeg har mot, at jeg får til alt jeg vil og at smilet mitt er den beste måten å mane bort all verdens urett på. Jeg vet også at så snart jeg har tenkt på alle mine fine ting, fine opplevelser og fine mennesker går trangen til sutring bort og jeg gjenoppstår som Rude little girl. Wait for it... Jepp, der var jeg igjen og snart er jeg klar!

Kaffe-kaffe-kaffe...

... og et par sigaretter! Hektiske dager medfører en meget usunn diett, faktisk så usunn at Toro Italinsk gryterett fremstår som reneste Grete Roede! Men det er en gang sånn at jeg ikke evner å spise når jeg er stressa, så derfor blir det kun kaffe og sigaretter på disse god-dagene hvor en eiendomsmeglers hverdag utspiller seg i fullt monn.

I dag har jeg forklart selvfølgeligheter for en kunde:

- Du må betale strømregningen din, ellers stenger Skagerak strømmen. Sier Pippi i den triveligste tonefallet hun klarer å få frem for anledningen. Dette var han sterkt uenig i, selv etter at Skagerak faktisk hadde stengt strømmen. Når jeg videre forklarer at strømmen ikke kan stenges i Norge i februar, for da fryser rørene og dersom det da oppstår skader på leiligheten på grunn av dette er han ansvarlig for å erstatte og/eller utbedre dette får jeg følgende geni-svar:

- Men hvis dere tar strømmen er det dere som er ansvarlige. Pippi tar seg sammen og teller til 88 før hun forklarer at det aldeles ikke er vi som har tatt strømmen, men derimot Skagerak på grunn av manglende betaling.

- Men da er det jo Skagerak som er ansvarlig, sier mannen med det lyse hodet.

- Nei, Skagerak er ikke ansvarlig, det er du som et voksent menneske som har signert en avtale med Skagerak som er ansvarlig for å betale regningene dine! Dette må utbedres umiddelbart!

Han forstår tydeligvis ordet umiddelbart for resten av ettermiddagen har det stadig tikket inn oppdateringer på min mobil vedrørende problemet med "mørt`n". I 5-tiden lager jeg notat til meg selv:

Dette var ett eksempel på alle raringene som på en eller annen måte har henvendt seg til meg i dag, det er i hvert fall 14 andre som kunne vært fortalt, men som spares til en dag hvor jeg ikke er så sulten. Det skal imidlertid nevnes at eiendomsmeglerinner som er for sent ute til visning, som ikke har spist på altfor mange timer og som generelt har et meget stygt språk i slike situasjoner ikke burde få lov til å kjøre bil under rådende omstendigheter...

Søndager er ikke til å spøke med...

... i hvert fall ikke mine, for de trenger ikke spøk for å være morsomme.

Så hva sier sjefen når hun en søndags kveld banker på og en klissvåt mann i håndkle åpner døren? Ehhh... Bor Pippi her?

Mannen er ikke snauere enn at han håndhilser og byr henne inn, for jaggu bor Pippi her i Villa Villakula! Pippi vet hva sjefen vil og også hun kommer klissvåt i håndkle og finner frem trådløsdingsen som var opphavet til besøket mens sjefen stotrer og stammer og beklager at hun forstyrrer på en søndags kveld.

Etter at sjefen har gått, Pippi og Sniken har dusjet ferdige og sjefen har fått summet seg litt tikker følgende melding inn på mobilen:

Jeg fikk et meget godt inntrykk av lekekameraten:) Glemte å se ham for meg i de stripete tøflene, det var noe med det våte håret og den lette påkledningen som distraherte meg;) Ha en herlig søndag kveld begge to!

Bare så det er sagt:

I Norge i dag er en dragon en menig i kavaleriet.

Mot bedre vitende...

... leste jeg VGs artikkel: "Dette skjer når du kysser". Jeg leser vanligvis ikke slike artikler all den tid jeg ikke har behov for å vite eksakt hvor mange skumle bakterier som transporteres fra hans munn til min. Dette var imidlertid ikke en slik artikkel.Artikkelen omhandler derimot hvilke hormoner som frigis og hva et kyss gjør for en mann kontra hva det gjør for en dame. Det viser seg (og nå forenkler jeg den kjedelige artikkelen veldig) at menn får mer lyst til å knytte seg til kvinnen når de kliner, mens det nøyaktig motsatte er tilfelle hos kvinnen. Javel, så når jeg kliner med en mann så får han lyst til å gifte seg mens jeg får lyst til å være singel. Spesielt... Dette får meg videre til å tenke på lesbevennene mine; hvor det er påfallende ofte utskiftning av partnere (ja, jeg vet jeg generaliserer nå, men la meg nå bare gjøre det for poengets skyld!) og det slår meg at det er fordi ingen av dem vil binde seg med den andre når de kliner. Ahaaaa!

Videre kan artikkelen i VG melde at kyss "gjør at personer tillater seg å tolerere den personen lenge nok til å kunne oppdra barn sammen". Jaha, så det er altså kysset som gjør at vi kan tolerere en annen person lenge nok til å kunne oppdra et barn sammen. Jeg gjentar setningen fordi det er ikke mindre enn 2 elementer som plager meg ved denne forskningen og jeg innser at jeg vil ha barn helt på egen hånd! Danmark; Here I come, ukysset og klar til å kun tolerere meg selv lenge nok til å oppdra et barn!

Forskerne i nevnte artikkel legger videre til at vår forståelse av kyssets betydning er begrenset. Takk og pris for det sier jeg, for hvis de legger noe mer i et helt alminnelig kyss nå skal jeg gå i kloster!

Jeg har en grevling i taket, greveling, grevelang!

Nei, det har jeg ikke, men det står en kjekk mann oppunder taket mitt på en tre meter lang stige og gjør det som menn gjør best; flekser muskler og ser bekymret på at koblingen til lampen min er svidd. Den er svidd! Jaja, tenker Pippi, jeg har ikke sett at det brenner her, så alt er vel i orden.

Jeg må innrømme, i all min selverklærte selvstendighet og rødstrømpefaktor, at jeg syns det er koselig at mannen står oppunder taket mitt, mens jeg sitter i superundertøy og drikker kaffe. Selvstendigheten til Bloksberg, for kjekke menn i stillongs vokser ikke på trær!

Når han er ferdig med å kikke bekymret på koblingen til lampen skal jeg få ham til å grave steinhard is ut av boksen og ned i min fine grønne kopp og mens han gjør det tenker jeg at dette er en fantastisk søndag! Slumring, litt kos, avislesing (med Stig Kjos brudd med ungkarsdamen i høysetet i samtlige nettaviser) samt en god dose latter! Fine søndagen!

Prolig: Grevlingen (les: kjekke mannen i stillongs) er ferdig og tester lampen. Det gikk ikke bra og nå står lyspærene og flekker tenner til oss. Jeg er spent på fortsettelsen og ler nesten så jeg griner av at mannen ikke får til! Søndagen ble med ett enda bedre! Han finner feilen, for mye watt på dumme lampen, og utbryter; det er jammen godt du har røykvarsler!

Feilprostituert

Jeg leste en artikkel i Dagbladet her en dag og laget spontant overskrift og tenkte jeg skulle skrive et innlegg om det. Beklageligvis linket jeg ikke til artikkelen og med Dagbladets ubrukelige søkemotor er det fysisk umulig å finne tilbake til den. Men saken gikk på at grunnen til at det har vært så mye fokus på prostitusjon og forbud mot det det siste året er at de nigerianske prostituerte bryter med den norske normen for prostitusjon. De er pågående og synlige, de viser helt tydelig hva de gjør og hva de vil og den vanlige mann i gaten tar anstøt av dette. Det gjorde tydeligvis ikke den vanlige mann i gaten når det "bare" var nakrovrakene som stod langs Tollbodgaten i fred og fordragelighet. Heller ikke de purunge jentene som bydde seg frem for kontantkort tok vi anstøt av. Det måtte tydeligvis til at vi virkelig så det før vi faktisk tok et standpunkt og sa at dette ikke var greit!

Jeg ser den og jeg ser også at så snart noe er in-your-face så må man faktisk ta et standpunkt til det. Det fascinerer meg imidlertid at prostitusjon er så mangt. Jeg har flere snille, gode, og ikke minst veldig fine kamerater som har reist til Thailand på ferie. Det vakre landet med det smilende folket. Prostitusjonen der er helt annerledes enn prostitusjonen her, så til de grader at det nesten ikke er prostitusjon i det hele tatt. Det er i hvert fall det jeg tror mange innbilder seg, for på den måten å forsvare sine handlinger. Så vidt jeg har forstått betaler man jenten ut av baren for kvelden, slik at man får selskap isteden for å sitte bare ballhester å drikke. Ingen sier noe om sex, men jeg antar at alle er inneforstått med at det er en del av avtalen. Slik sett er det ikke prostitusjon, men bare en litt dyr barregning, noe som det antagelig er verdt siden man fikk fint selskap.

Jeg vet ikke helt hva jeg syns om dette... Jeg skal i hvert fall ikke sitte på min høye hest å dømme noen, all den tid jeg sitter altfor lagelig til for hugg i glasshuset mitt. Men jeg syns det er rart, veldig rart, at mennesker som aldri i verden kunne kommet på å kjøpt sex i Norge syns det er helt i orden så snart de er utenfor Norges grenser. Jeg skulle ønske jeg kunne møtt noen som jeg kunne spurt om dette, som ville svart meg ærlig på mine spørsmål om tankene deres rundt dette.

Dette var vel ikke et spesielt pent innlegg på selveste Valentindagen, så jeg slenger på et litt koselig romantisk bilde, slik at de som har funnet kjærligheten kan kose seg mens jeg undrer.

Optimistenes høyborg!

Jepp, jeg arbeider i optimistenes høyborg! - Sa Pippi med så mye ironi som hun klarte å produsere en fredags morgen på stigende kaffe-hype.

Lunsjen består av fortellinger om gårsdagens tv-programmer (selvsagt med en tilhørende forklaring på hvorfor de var dårlige), hvorfor de respektive menn er ubrukelige i tillegg til en generell misnøye med livet og verden for øvrig. Jeg, damen som egentlig ikke er spesielt redd for hverken sykdom eller smitte, tar meg i å være livredd for at pessimismen er smittsom. Likevel kan jeg vanskelig forestille meg at jeg skal bli alvorlig rammet, for når det virkelig når nye høyder under lunsjen bryter jeg som regel ut i krampelatter. Det er absurd å høre 2 personer, som til de grader overfokuserer på alt som er galt, fyre hverandre opp til et nivå hvor det bare er sjøldauing som gjenstår.

De syns nok jeg er rar all den tid jeg ler så jeg nesten gråter, mens de forteller om all verdens djevelskap. De syns nok jeg er rar idet jeg gledestrålende oppdager en ny Brie og utbryter: åhhh, godosten, hurra! De syns nok jeg er rar som smiler når jeg svarer i telefonen for at kundene skal få en litt bedre dag.

Men når det er sagt; heller rar og glad enn negativ og sur!

Vinter, snø og vakre fortellinger

I anledning vinteren som har oppstått her på Solkysten kommer jeg til kose meg med John Giæver og hans lyriske og morsomme fortellinger fra livet som fangstmann på Svalbard.

Jeg ble anbefalt Dyretråkk og fugletrekk på 74 grader nord av min onkel, og jeg ble så til de grader frelst at jeg kjøpte alt som noengang er utgitt av Giæver. Han skriver om sitt liv, sine refleksjoner og dagligdagse episoder i isødet og når jeg leser får jeg en helt utrolig trang til å dra på eventyr. Jeg kjenner virkelysten riste i høyrefoten og tenker tilbake på endeløse vidder uten trær med tilhørende vind. Noe så usannsynlig vakkert!

Giævers bøker er bøker jeg vil lese for min barn (alternativt for Arabica`en) slik at de kan forestille seg et liv som ikke er A4 og på den måten velge sin egen skjebne!

Walk of Fame

Jeg dedikerer dette innlegget til mine nære og kjære, og de kan sole seg i glansen mens alle dere andre ler av og med dem!

Prinsesse SuperVero:

Min tidligere kollega og gode venn som holder et usedvanlig høyt tempo i alt hun foretar seg. Hun er idealist på sin hals og ler høyest av alle. En av de få jeg noensinne har møtt som ler når hun møter på problemer, i den overbevisning om at hvis man later som man er glad blir man glad. Hun er videre overbevist om at hvis ikke en historie er morsom får man gjøre den morsom eller holde kjeft!

Zulukongen:

Min vakre venn som går på ethvert problem med krum hals og kommer ut i den andre enden smilende. Ingenting er uoverkommelig og det umulige tar bare litt lenger tid. Han er kynisk, snill, morsom, ambisiøs og omtenksom, noe som sammen med hans lidenskap for øl, gjør ham til den ideelle rallbikkje!

Klatremus:

Langt om lenge og lengre enn langt har endelig Damen fått et kallenavn, kanskje ikke ett hun ville valgt selv, men jeg syns det oppfyller alle krav. Klatremus er snill, omtenksom og moderlig, og jeg tror at noe av grunnen til at vi leker sammen er at jeg håper det er litt smittsomt!

Yngste musketer:

Min gamle rallkamerat, og en av de få som alltid sitter i de sene nattetimer med altfor høy promille og synger, ler og skravler sammen med meg! Han har en imponerende evne til å aldri dømme og man føler seg alltid vel sammen med ham.

Eldste musketer:

Jeg traff ham for første gang når han var "voksen" på en korpstur, mye senere møttes vi over en kaffe og lange, interessante samtaler. Også han er med på fest og moro, som musketerene er kjent for, men hans mest fremtredende egenskap er refleksjonen som er så ulik min. Jeg koser meg når jeg får presentert gode argumenter mot mine syn på livet og verden!

Midterste musketer:

Skumle, skumle midterste musketer som viste seg å være særs lite skummel så snart jeg hadde vekslet mer enn 2 setninger med ham. Han er snakker lavt og lite noe som gjør at jeg, av alle med munndiarè i verden, alltid lytter når han snakker.

Bloggheksa:

Ord blir fattige, mest sannsynlig fordi hun har brukt opp alle. Lyriker, poet, samfunnskritiker, mamma, multikunstner og ikke minst en flott venn! Hun er på sitt desidert beste når ord og refleksjoner kommer som maskingevær-ild, men likevel er hun også fin når hun i ettertenksomhetens ånd lar andre komme til orde.

Sniken:

Mannen som får meg til å le når jeg er alvorlig, som har fjernet morragretne Pippi og som, til alt overmål, fortsatt har ord igjen etter 4 måneder med prating. Kjekk, reflektert, morsom og et oppkomme av gode historier! Antagelig den eneste jeg noensinne har møtt som ikke blir lei av å høre på stemmen min, og jeg lurer derfor på om han kanskje har innebygde ørepropper...?

Mitt nye (lange) favorittsitat

"Du tenker aldri på dagen i morgen,og likevel er du glad bestandig" sa Morten.
"Jeg spiller og synger,jeg" sa Klatremus.
"Man kan ikke leve av det" sa Morten.
"Man kan ikke dø av det,heller" sa Klatremus.

In your face, pyroman-mannen!

Da har jeg, som den flinke smurfen jeg er, montert røykvarslere! 1 stk på soverommet som har vindu ut mot pyromanens territorie og 1 stk i gangen slik at jeg kan ta naboens nachspiel-befengte gang-røykere på fersk gjerning! Så det så!!!

All den tid jeg hadde dratt en 3 meter høy stige inn i leiligheten gikk jeg også til det skritt å skifte de 8 lyspærene som hadde gått hen og dødd. I den forbindelse gjorde jeg en viktig oppdagelse; jeg er adskillig penere i dunkel belysning, med 1 fungerende lyspære i hvert rom, enn jeg er i flombelysning. Derfor har jeg nå tent bare stearinlys og selvtilliten har returnert!

While the whole world is sleeping...

..sover Pippi søtt i sengen og lite aner hun om at det flyr en pyroman rundt kvartalet til Villa Villakula. Hun vurderer nå seriøst å kjøpe en røykvarsler og lurer litt på hvordan dette med sprinkler-anlegg egentlig virker.

Invasjon!!! Hjelp....!!!!

Jeg er blitt invadert! Mitt vakre hjem i Villa Villakula er forvandlet til en skremmende krigssone hvor det er geriljakrig som gjelder. Jeg er dårlig på gerilja-krig, jeg vet faktisk ikke helt om jeg vet hva det er, jeg har ikke vært i militæret!!! Hjelp!!! Kan man verve seg i Telemarksbataljonen i en alder av 27 med en ekstra kneskål??? Det burde jo vært positivt, jeg har en ekstra kroppsdel som de fritt kan benytte sammen med resten...!

Men tilbake til saken; jeg sitter med en kaffekopp og en sigarett og aner fred og ingen fare og plutselig er den der! Stirrende ser den på meg, og en stillingskrig utspiller seg og jeg er overbevist om at jeg skal vinne for i Villa Gjennomtrekk pleier de å dra seg tilbake til et mindre trekkfullt hjørne! Denne gjør ikke det og jeg innser at jeg må sette hardt mot hardt og bare gå på! Litt engstelig rykker jeg frem, de er kjent for å jakte i flokk og jeg skuler til alle sider før jeg kaster meg over svinet og får drept ham i klosettet! Nå lurer dere sikkert på hvem i all verden det er som tørr å prøve krefter med en potensielt morragretten Pippi, så her følger definisjonen fra vår alles kjære Wikipedia:
Hybelkaniner
Hybelkanin er et spøkefullt navn på en dott med støv og lo, særlig på gulv. Hybelkaniner er spesielt vanlige under senger, sofaer og kommoder eller bak skap og åpne dører, steder der man ikke så lett kommer til med støvsuger, kost eller klut. Navnet spiller på «pelskledte», kjæledyrliknende støvansamlinger på små hybler med mangelfullt renhold.
Registrering utført av skoleelever i Nysgjerrigper-konkurransen i 2003, viste at hybelkaniner først og fremst oppstår pga. trekk og samler seg i bakevjer. Statisk elektrisitet spiller også en rolle.

Hmmm... Jeg vasker da vitterlig en gang per uke! Men så slår det meg, jeg hadde jo besøk i går, besøk som kom med en pappeske! Aha!!! Det er en av Gorgens utsendinger! Det er godt jeg fikk has på den, og mens jeg gleder meg til en fin tirsdag på jobb kan dere glede dere til Akt 34 i eventyret som ingen ende vil ta!

Manisk depressiv og andre jobbrelaterte lidelser

Jeg er jobbrelatert udiagnosert manisk depressiv, med hovedvekt på manisk! Etter en givende papirmølledag på kontoret reiste jeg ut på en ettermiddagsbefaring. Kunden var så gjennomført hyggelig at jeg nå er full av glad i magen selv om jeg er akutt sulten. Jeg smiler til tilfeldig forbipasserende på butikken og har lyst til å løpe maraton gjennom gatene og rope at livet er FANTASTISK!!!

Til gjengjeld skal det ikke mer enn 2 sure kunder for å fullstendig ruinere mitt gode humør, all den tid uberettiget kritikk gir meg gåsehud på ryggraden og svart mage. Men som nevnt tidligere; når jeg blir trist blir jeg sint og som regel blir jeg i bedre humør etter å ha spist den sure kundens advokat til frokost. For det er en kjensgjerning i en eiendomsmeglers hverdag, de gærneste kundene er alltid representert ved advokat. Den stakkars advokaten har blitt presentert saken av den gærne kunden og, uten unntak hittil, trekker nevnte advokat saken etter at jeg i ganske ufine ordlag har forklart hans meget arrogante selv hvordan det egentlig henger sammen. Så er jeg glad igjen!

Stakkars advokatene, som bare har rare og sinte kunder, og hurra for meg som på en helt ordinær mandags ettermiddag kan smykke meg med en hyggelig, lettsnakket tømrer:)

Den perfekte søndagen

Jeg har svært lave krav til hva som er lykke tror jeg. Jeg gleder meg stort over de små ting i livet og dette er faktisk den av mine egenskaper jeg liker best. I går våknet jeg med et smil og slumret i godt selskap i noen timer. Slumring i sengen er blitt en av mine favorittsysler, hvor nattens drømmer fortelles om mens hender koser og varmen under dyna nytes.

Jeg så frem til frokost bestående av kokt egg og god kaffe, mens jeg trakterte tastaturet. Jeg trives i mitt eget selskap og kan kose meg vilt og uhemmet mens jeg bare sitter og fjåser. Når i tillegg Prinsesse SuperVero inviterer til skøyter kan dagen nesten ikke bli bedre. På med tursko, boblebukse og fletter for ikke å glemme mascara, man er da fin når man er isprinsesse!

Etter mange timer i frisk luft på skøytene kom jeg hjem og fant ingrediensene til mitt favorittmiddag i kjøleskapet og selvsagt Haagen-Dacz is i fryseren. Jeg får selskap slik at is kan fortæres og vi koser oss med den vakre Loe-filmen Tatt av kvinnen. Dette er for øvrig en av mine heller rare egenskaper; jeg liker ikke is når jeg er alene. Jeg spiser sjelden eller aldri is når jeg er alene, for meg er is sosialt. Nå hadde det sikkert vært bedre om det var sigarettene jeg hadde et slikt forhold til, men det er det altså ikke, så jeg har avfunnet meg med at jeg skal ende opp som en skranglete, rynkete gammel dame.

Så enkelt er det altså å ha den perfekte søndagen; slumring, frokost, skøyting, is og gjennomgående godt selskap!

Takk til de involverte parter og en god mandag ønskes til alle glade mennesker!

Alle mine vakre bokhyller

Jeg har et genuint kjærlighetsforhold til bøkene mine og jeg blir usedvanlig glad hvis noen faktisk finner en bok de vil låne når de er på besøk hos meg. Jeg er også av den oppfatning at absolutt alle kan like å lese hvis bare boken de først blir presentert for er en bok som omhandler et av deres interessefelt. Jeg er stolt av å ha vervet en del ikke-lesere til bøkenes verden og innbilder meg at deres verden med dette har blitt litt rikere!

Jeg gleder meg vilt og uhemmet til Mamut-salget som starter om bare noen uker, og ser frem til å fråtse i bøker til 20 kroner! Jeg har allerede begynt å kikke på hvilke av hyllene i stua som kan tømmes for gamle bøker,som stues inn på gjesterommet,og fylles med nye vakre og godluktende bøker. Nye bøker lukter godt!

Det gjør forsåvidt også gamle bøker og da i særdeleshet mine 3 absolutte favoritter:
- Laila av Jens Andreas Friis. Dette er den blå boken nedenfor, en førsteutgave jeg har arvet etter min bestemor. Boken handler om Laila, den lille jenten som blir borte for sine foreldre på vei til dåpen og oppdras av en samefamilie som finner henne. Boken skildrer vakker natur, flotte karakterer og har en nydelig historisk klang over seg. Den kom ut i 1937 og min utgave er nå nærmest utlest gjennom 3 generasjoner.
- Jacob Ærlig av Kaptein Marryat. Boken er utgitt første gang på norsk i 1951 og handler om en ung gutts liv som dekksgutt. Vi følger ham fra guttunge til nærmest voksen mann, og tonen i boken er lett og ironisk i tillegg til å være krydret med ordtakene jeg kjenner så godt fra min far og min farmor. Jeg fikk boken fra min far en gang jeg ønsket meg (i et øyeblikks klarsinn) favorittboken til alle rundt meg i bursdagsgave.
- Desperat flukt av Slavomir Rawicz. Utgitt første gang i 1956, min utgave er den første på norsk, utgitt i 1957. Også denne boken kommer fra min fars barndomshjem. Det er vanskelig å formulere seg når jeg skal forklare hva den handler om for boken er en så sterk opplevelse av mine ord blir fattige. En av de få bøker som har fått meg til å være helt stille idet jeg var ferdig med den og bare ydmykt tenke på hvor ufattelig godt, trygt og vakkert mitt liv er. Den er skrevet av en polakk som i 1941 ble dømt til 25 års straffearbeid i Sibir. Boken beskriver hans reise fra Moskva til straffeleiren og deretter hans, og 8 andres, desperate flukt fra Sibir til India. Dette er en bok som etter min mening bør befinne seg i alle hjem og som bør leses av alle. En ufattelig sterk opplevelse!

Bill.merk: Borte, men ikke vekk...

Jeg har mistet enda en... Jeg lurer på om det er meg, om det er jeg som gjør at de blir borte... Men antagelig er det slik at gutt og jente ikke kan være så gode venner. At biologien eller psykologien, eller for den saks skyld kvantefysikken, gjør at det ikke lar seg gjøre at innovertiss og utovertiss kan vite om hverandres innerste tanker og fortsette å være venner til evig tid...

Jeg leser Lackbergs Isprinsessen for tiden, hvor det er et visst fokus på vennskap som bare går over og blir borte. Kanskje det er slik, kanskje alle vennskap slipes ned og blir borte over tid?

Jeg kikket gjennom albumet på telefonen og kjente et lite (ganske stort) stikk av trist idet jeg så smilet hans. Kanskje det går over? Kanskje det er et forbigående fenomen og at vi plutselig ler sammen som før? Eller kanskje det aldri blir som det var...

Tredje akt: Middagen som viste seg å bli alle pinlige middagers mor

En krangel utvikler seg over det allment godkjente kommunikasjonsmiddelet, nemlig tekstmeldinger, hvorpå Pippi er forbanna for at hun har mistet jobben og Gorgen er sint for at Sniken fortsatt frekventerer det store hvite huset. Alltid et godt utgangspunkt for en sunn dialog!

1 ubesvart anrop, 2 ubesvarte anrop, 3 ubesvarte anrop, (telefonen går i veggen så batteriet flagrer bak resepsjonen) 4 ubesvarte anrop, ... , 14 ubesvarte anrop og 1 tekstmelding:

- Du skal få bunaden på en betingelse

- Hva da?

- At du lager Malube til meg slik at vi får snakket litt sammen.

- Greit, mandag klokken 19.00.

Middag lages mens lover og paragrafer gjennomgås i hodet. Pippi orker egentlig ikke alt dette, det var derfor hun bare tok med seg sitt eget private rot når hun dro. Men mellom 2 onder velger man det minste og hun er nå klar for krig! Nevnte krig uteblir imidlertid for Gorgen oppfører seg pent og gjør store forsøk på å være hyggelig, selv om samtale-emnene går fra pinlig til bent ut tåpelige.

Første emne ut er følgende:

- Jeg og Blondinen er bekymra for deg.

- Hæ?

- Du drikker visst mye.

- Åhh?

- Ja, Blondinen sier du kjøper mye øl.

Pippi lurer på mye, blant annet hvordan Blondinen vet det, hvorfor Blondinen faktisk bryr seg og hvordan Blondinen vet hvem Pippi er. Enkelt, sier Gorgen, hun arbeider på butikken din og hun har sett deg på Notars hjemmesider. Javel, tenker Pippi, så får hun nå bare følge med...

- Jeg og blondinen trodde vi var gravid...

- Gratulerer.

- Vi var ikke det...

- Kondolerer...?

Hva i all verden er det meningen Pippi skal svare på slikt? Hva svarer andre mennesker på slikt? Har andre mennesker slike samtaler?

Innimellom alle pinlige temaer kommer Pippi på at Snikens tannbørste står i tannglasset. Hmmm... Kanskje ikke så lurt? Men det blir for dumt at hun må gjemme bort ting i sitt eget hjem, så derfor lar hun den stå og fortsetter å høre på Gorgens monolog.

- Jeg har det mye bedre sammen med Blondinen enn jeg noen gang hadde sammen med deg.

- Så bra, det har du fortjent!

- Hun er rolig, snill og en veldig god samtalepartner.

Her tenker Pippi at beskrivelsen rolig etter 1 måneds forelskelse antagelig betyr kjedelig etter 6 måneder, men at det heldigvis ikke er hennes problem.

- Ja, men så bra at du trives.

Og slik fortsetter det; en herlig blanding av såret stolthet og et ønske om å hevde seg fra Gorgen og en usigelig lang og tung likegyldighet fra Pippi. Før eller siden får de fleste nok og hodet klarer ikke å absorbere mer og Pippi var ganske sikker på at hun var der. Hun tok feil, for idet Gorgen erklærer at han skal ha en av kokebøkene hennes som står på benken kommer kamplysten sist sett i krigen om sengklærne tilbake for full pupp!

- Hva skal du med en kokebok? Det står ikke noe om hvordan man lager hverken Toro potetmos eller Knorr lasagne i den!

- Jeg vil ha en kokebok!

Greit!!! tenker Pippi og henter Ingrid Espelids store tunge blå rutebok, for i den vet hun at moren har skrevet både navn og andre ting i. Vi får vel se hvor mye du og Blondinen benytter boken all den tid du kommer til å bli minnet om meg i den hele tiden!

Det er godt å tenke på at mennesker som har levd sammen i 8 år evner å være voksne og at de klarer å kommunisere om de viktige tingene i livet... :§ 7

Som en prolog og forklaring på dette nevnes det at Pippi nå ikke evner å handle på Ica uten å kjøpe øl, noe som har resultert i at de 2 nederste hyllene i kjøleskapet er fulle av øl! Som man sa; det er godt man evner å være voksen...

Pippi leker huslig i Villa Villakula

Jeg har lyst til å sitere Jokke: for en herlig dag, for et herlig liv! Jeg har hatt en helt fantastisk dag på jobb, som er etterfulgt av 2 flotte timer med vasking ved hjelp av vaskepils og Amy Macdonald! Det lukter rent i hele leiligheten og jeg kan se frem til en herlig planløs helg med innslag av jobb, noe som for en arbeidsnarkoman er selve lykken!

Men det var jo ikke det jeg skulle blogge om, derimot var temaet huslige meg! Nå tror sikkert noen at jeg baker sju slag, steker vafler eller pusser sølvtøyet. Noen tar feil, for ovnen er skitten og egner seg ikke til å bake sju slag, det er Sniken som lager vafler og jeg har ikke sølvtøy. Derimot har jeg anskaffet meg en blomst. Snarere er det vel en en blomst to be, for jeg har bestilt 10 stk kaffebønner fra Sverige til den nette sum av 15 kroner. De ligger akkurat nå i et vannglass på benken og godgjør seg;

Se, akkurat sånn så du ut når du bare var et lite frø i mammas vannglass.

Som den vordende Arabica-mammaen jeg er har jeg løpt rundt på Plantasjen i en slags fødeklar tilstand og shoppet stor fin grønn potte med tilhørende fat, dyr jord som skal være særlig bra for planter som hører til i Sør-Amerika, gjødsel spesial slik at den kan utvikle muskler sist sett i OL i Øst-Tyskland, for ikke å snakke om min investering i lampe med tilhørende plante-lyspære. Vi skal da ikke ha noe av at fine Arabica`en lider av solløshet.

Jeg har også googlet kaffeplanting som enhver vordende mor tråler gjennom babybøker til øyet er sårt og tørt, og i den forbindelse vil jeg legge til at hvis jeg ser Friele-siden dukke opp i et av mine google-søk igjen kommer jeg til å få Lisbeth Salander til å hacke og slette driten for makan til spaming! De gode sidene om kaffeplanting kan informere om at ca. 1 måned etter planting vil bønnene spire og at de etter 6 måneder vil være hele 20 cm høye. Om 3 år kan jeg forvente at Arabica`en har produsert kaffebønner etter at den 9 måneder tidligere har blomstret hvite blomster som både ser ut og lukter som sjasmin.

Jeg gleder meg til egenprodusert kaffe og dere kan glede dere til oppdateringer om Arabica`ens viltre liv i Villa Villakula! Jeg legger for ordens skyld til, for de av dere som pleier å besøke meg her i det store hvite huset, at dersom noen drister seg til å gi Arabica`en øl, vin eller noe som helst annet enn vann kommer det til å klikke! Zulukongen har nok fortsatt mareritt om den gangen han drepte forrige Arabica...

Bloggens funksjoner

Jeg bruker bloggen som en torgkasse hvor jeg kan rope ut alt jeg ikke vil si høyt. Det er som en god gammeldags måte å få liret ut av seg all slags tull som ligger og kludrer til resten av hodet. I de gode gamle dager stod det predikanter, politikere og andre raringer på en kasse på torget og ropte ut deres viktige tanker. De ble ansett som rare. Det er det mye mulig folk tenker om meg og bloggen min også, men her ser jeg ikke at de ler, hverken av meg eller med meg.

Dette må vi gjøre noe med, for i går installerte jeg Statcounter, det mest fabelaktige verktøy jeg noensinne har sett! Ikke mindre enn 50 ganger har noen klikket seg inn på Pippi på Tur i løpet av et døgn! Jeg er imponert, og hvis det fortsetter i dette tempoet får jeg adskillig høyere avkastning på tankene mine med dette enn med revyen. Men så har je lura litteranne på... Hvem er det egentlig som er inne og leser? Er det et menneske med tastatur-tourettes som stadig klikker seg inn? Er Statcounter til å stole på eller bare legger den inn vilkårlige tall for å glede meg? Jeg oppfordrer så mange av dere som gidder å legge igjen en liten kommentar på dette innlegget, bare for å glede en liten Pippi. Og til deg med tastatur-tourettes: ikke noe stygt språk!

Hvor er vaskemaskinen som selv fikser biffen???

Jeg er en særdeles dårlig husmor! Jeg har i flere dager gått rundt i nødklær bare fordi det er mange andre morsommere ting å gjøre enn å vaske klær... Pussig nok er jeg meget påpasselig med å sørge for at jeg alltid (alltid!) har rene sengklær tilgjengelig, det er mine klær som ikke ser innsiden av vaskemaskinen før jeg har frekventert jobben i nuppegensere og stygt undertøy i mange dager. Men hva gjør det nå egentlig? Kundene mine ser ikke undertøyet og de som ser undertøyet håper jeg er fokusert nok til at de isteden ser på det som er innenfor undertøyet.

I dag stod jeg tidlig opp for å få vasket og hengt opp en maskin før jeg dro på jobb. Jeg har imidlertid feilberegnet tiden på vaskeprogrammet, noe som fører til at sjefen min får følgende tekstmelding: Hei! Jeg kommer 10 minutter forsinket for å få hengt opp klesvasken slik at jeg i morgen kan se ut som et relativt oppegående menneske som faktisk har pent tøy. Takk og amen!

Hvis man går til doktoren...

... er man syk!

Det vil si at dersom jeg så mye som vurderer å ringe legen min kommer jeg til å bli syk, tenker underbevisstheten min. Derfor er strategien, både bevisst og ubevisst, at dette går over!

Jeg har jo de siste ukene bedrevet den morsomme risikosporten skøyter. Dette er selvsagt ikke en risikosport for de som har vokst opp med det, men for meg derimot...

På den forblåste øya i ishavet pakker man ikke skøyter på bena til barna sine med mindre man faktisk ønsker at de skal haike med golfstrømmen dit den stopper. Vi har sjelden mindre enn stiv kuling og et 20 kilos barn med skøyter havner i fjæra før man rekker å tenke at man kanskje også burde tatt på et flexibånd. Derfor har jeg i godt voksen alder ikledd meg dette usannsynlig morsomme fottøyet, med vekslende hell. Jeg har nå 1 kul på nedsiden av kneet, ikke spesielt stor, men veldig hard. Denne bekymrer meg ikke nevneverdig, men det gjør derimot klumpen som vokser ut av venstre side av høyre kne. Skal det liksom vokse ut ekstra ledd som gjør at det ordinære leddet ikke virker som tiltenkt? Jeg tror ikke det, men fastholder min sedvanlige strategi på at det sikkert går over...

Unnskyldningen denne gangen er at kneet ikke rekker å bli bra før jeg faller igjen, så egentlig er det sikkert helt i orden! Jepp, akkurat sånn er det :)

Kontaktannonsen

Jeg skulle jo skrive en kontaktannonse! En heidundrende sak som skulle få all verdens spennende menn til å kikke etter meg med lengsel i blikket. Jeg trenger ikke en kontaktannonse lenger, for jeg har funnet noen som får meg til å skakkle når jeg er alvorlig, noen som får meg til å tenke når jeg er desorientert og som gjør meg glad langt innenfor navlen. Men siden jeg så inderlig gjerne vil skrive en kontaktannonse gjør jeg det likevel!

Little rude girl søker noen som holder ut med hennes luner. Som belønning for tapper innsats for fedrelandet og det store hvite huset kan man friste med turer i skog og mark (vil du være med så heng på), koselige rødvinsmiddager ( som avsluttes med krampefylla i det hun får tenning og reiser på første og beste brune pub) samt en livsfilosofi som innebærer at hun skal ha det gøy koste hva det koste vil! I tillegg kan man friste med 1 stk. gal svigermor, en veldig rar svigerfar og nok bagasje for selv den mest erfarne flyttemann.

Man ser for seg at den utkårede må ha et iboende ønske om å bli heltidspappa med alt dette måtte innebære av bleieskift, vræling, oppkast, samt strikt oppdragelse for Little rude girl skal bli tivolimamma når hun blir stor! Belønningen for dette blir selvsagt ingen sex, krangling og en god del såre følelser. Gratulerer, De har akkurat vunnet det store følelseslotteriet!

Fristende som dette sikkert høres ut må man likevel gjøre oppmerksom på et par grunnregler:

- hun er ytterst ustabil og det fører til at du hele tiden må være på tå hev for å sørge for å holde hennes interesse oppe dersom dette av en eller annen grunn ikke faller naturlig for deg!

- hun har tålmodigheten til en hare og sinnet til en pitbull, og hvis du pirker henne på nesen bør du trekke hånden til deg før den forsvinner i et rabies-inspirert angrep.

Man regner med at de aller fleste kamikaze-menn, ekstremsport-tullinger og fylliker vil respondere på annonsen og man vil derfor oppfordre til at også de med lav selvtillit og massivt hårtap gjør det. Sistnevnte vil selvsagt ikke bli tatt med i betraktningen, men derimot vil søknaden bli benyttet til allmenn forlystelse blant Little rude girls venner!