Alle eiendomsmeglere er noen svin!

Joda, vi er noen svin, alle som en! Eller kanskje vi bare er mennesker vi også...

Jeg syns det er trist at så mange har dårlige erfaringer med eiendomsmeglere. Salg og kjøp av eiendom er i de aller flestes økonomi den viktigste enkelstående investeringen og de har selvsagt krav på å få best mulig bistand og rådgivning i denne fasen.

Vi leser stadig i media om folk som har opplevd både det ene og det andre i forbindelse med kjøp eller salg av eiendom. I 2006 ble det avhendet 110 648 eiendommer i Norge (ref: Statistisk Sentralbyrå). 2/3 av disse gjennom eiendomsmegler. Jeg har vanskelig for å tro at over 70 000 kunder var misfornøyd med eiendomsmegleren sin i 2006. Dette ville i alle tilfeller ført til en storm av klager til Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglertjenester (http://www.eiendomsmeglingsnemnda.no/). I 2006 var det 376 klager til nemnda. Jeg vet ikke hvor mange som fikk medhold, men hvis vi antar for enkelhets skyld at alle fikk det gir dette oss en klagefrekvens på 0,5%. Det er vel ikke så ille?

Når det er sagt så er jeg som profesjonell utøver av yrket, med 3 år på Handelshøyskolen BI samt meglerbrev utstedt av Kredittilsynet, meget bekymret over at hele 376 kunder i 2006 valgte å klage på eiendomsmegleren sin. Dette er selvsagt et problem, da det faktisk sitter nesten 400 mennesker og er misfornøyd med eiendomsmegleren sin.

Jeg lurer på om disse var kritiske i sitt valg av eiendomsmegler? Vi bruker mye tid på å finne den mobiloperatøren som passer oss best, hvor mye tid bruker den jevne forbruker på å velge eiendomsmegler?

Dette er min erfaring: de ringer en håndfull meglere og ber om at de kommer på befaring. De setter av en hel dag med meglere som presenterer seg selv og sine produkter og deretter velger forbrukeren den billigste. Dette er greit nok, jeg forstår at 10 000 er mye penger og det kan ofte være enda mer som skiller den billigste fra den dyreste. Det jeg derimot ikke forstår er hvorfor den jevne forbruker ikke ser på hva de får for pengene sine. Det virker som at forbrukerne driter i hvorvidt megleren har utdannelse, de driter i forskjellene i markedsføring og de driter i erfaringen til eiendomsmegleren. Dette fører til at jeg tenker: selvgjort er velgjort! Du kan ikke (!) trekke den konklusjonen at alle eiendomsmeglere er svin når du selv har gått ut av din vei for å velge den desidert billigste!

Vi forventer ikke at First Price skal være like bra som andre produkter, så hvorfor i himmelens navn forventer dere at en billigmegler skal være like bra som en som faktisk tar seg betalt!?!

Når alt kommer til alt gjelder den universelle sannheten; man får det man betaler for!

Stay tuned, for i neste ikke skal Pippi på Tur forklare hva meglers honorar består av og hvor mye som faktisk havner på lønnskontoen til den enkelte megler.

Prinsipper åt skogen

Jeg har mistet både prinsippene mine og viljestyrken. Noen som har sett dem???

Jeg vil være singel, jeg vil bo alene og jeg vil selv bestemme hva, hvor og når!
Dette kombineres fint med en lekekamerat, trodde jeg. Konseptet var som følger:
vi møttes når vi begge hadde lyst og ellers var det ingen forpliktelser. Ikke noe dårlig konsept, nei! Men ikke desto mindre tar jeg meg selv i å ha blitt gla i lekekameraten min. Jeg blir også lei meg når avtaler brytes og skuffet når det ikke passer for ham. Dette er jo helt mot hele konseptet!!! Ingen forpliktelser! Fankern!

Så hva gjør man da? Jo, her er løsningen; jeg dumper lekekameraten min og satser i steden på tilfeldige bekjentskaper som lekekamerat. Planen er å ikke snakke lenge nok med dem til å bli betatt!

Dette kommer til å funke som snus! Så nå er det bare å finne frem viljestyrken og slutte å leke med lekekameraten...

Alene, men ikke ensom

Jeg hadde aldri trodd at jeg ville "miste" halvparten av vennene mine. Jeg hadde aldri trodd at mine venner var den type venner som tar parti uten å snakke med begge parter. Jeg har heller aldri ment at de skulle være nødt til å ta parti...

Etter drøye 2 måneder alene ser jeg at mange av de som jeg anså som mine aller nærmeste er borte. Jeg er for stolt til å etterlyse dem, og jeg tror det er hensiktsløst å etterlyse noen som ikke vil være der. Likevel er jeg ikke større enn at dette er sårt, veldig sårt!

Jeg lover meg selv, og de resterende nære, at jeg ALDRI skal gjøre dette mot noen.

l'ancien régime!

Fremad mot revolusjonen!

Jeg har sterke meninger om det meste, men akkurat dette er vel en av mine hjertesaker! Jeg er aktiv arbeidsnarkoman og stolt av det! Dette gir seg også uttrykk i at jeg mener lediggang er roten til alt ondt, og at formiddagstv er djevelens verk!

Jeg mener at de aller, aller, aller fleste som er uføretrygdet, eller på annen måte avhengig av stønad fra staten, er i stand til å gjøre noe for pengene de mottar. Jeg våger til og med å påstå at dette er noe som ville gagnet dem, og økt livskvaliteten deres! Jeg viser her til den fantastiske jobben som gatemagasinet =Oslo, og andre, gjør! De gir narkomane, som ellers ville hatt vanskelig for å utføre arbeid som må gjøres innenfor en gitt tidsramme, et verdig alternativ til kriminalitet. Gjentatte artikler viser at de narkomanes livskvalitet, økonomi og generelle trivsel er økt og at de gjennom dette har lettere for å se for seg et "normalt" liv, uten narkotika. Og kanskje, bare kanskje, hjelper det dem å komme ut av det tunge livet de lever...

Jeg ser for meg at mennesker som sliter kan bidra ved å gjøre noe som de har forutsetning og talent for. Jeg ser for meg at unge mennesker, som av en eller annen grunn, har havnet i den onde sirkelen som "sosialen" er kan bidra ved å besøke og handle for eldre mennesker som mangler pårørende. Jeg ser for meg at vi kan opprette arbeidsgrupper hvor det faktisk tas hensyn til de enkeltes kvaliteter og ja; alle kan noe, alle er flinke til noe!

Jeg tror videre at dette er noe sammenslåingen av NAV kan hjelpe til med. Ved å samle alle som arbeider innenfor dette feltet inn under en organisasjon bør det være en smal sak å samkjøre opplysninger, ønsker og ikke minst kvalifikasjoner slik at man effektivt kan gjøre bruk av alle oss som inngår i samfunnet Norges ressurser.

Jeg ønsker meg en politiker som tørr å kreve noe, og som samtidig tørr å ta diskusjonen som nødvendigvis vil følge i kjøvannet av kravet. Jeg ønsker meg et samfunn hvor alle bidrar med sitt, uansett hvor smått eller stort dette er!

I hate to say I told you so...

Neida, det gjør jeg ikke, jeg ELSKER det! Men kanskje ikke akkurat i dette tilfellet...
Dampsaga Borettslag går konkurs, dvs at mange nå står i fare for å tape både innskudd og hjem.

Når man kjøper en borettslagsleilighet eier man ikke selve leiligheten, men derimot et andelsbevis som gir borett til en bestemt leilighet. Når borettslaget går konkurs "forsvinner" leiligheten som man har borett til og dermed også innskuddet som andelseier betalte.

Andelseier sitter da igjen med et tap på alt fra 100 000 til 1 000 000 (avhengig av innskudd og om andelseier har benyttet seg av individuell nedbetalingsordning) og mangler likevel et sted å bo.

Jeg er redd vi vil se mange konkursrammede borettslag fremover og anbefaler alle som er ute for å kjøpe leilighet å forsikre seg om at borettslaget er medlem av Sikringsfondet. Dette opplyses om i prospekt.

Sykemelding for politikere og sykemelding for oss andre

Jeg har en venninne som sliter for tiden. Ikke sånn å forstå at hun har brukt 200 000 av arbeidsgivers penger for å sjekke fremtiden, hun har heller ikke gjort noe ulovlig. Hun har rett og slett en god gammeldags vinterdepresjon og hun trenger derfor sykemelding. Som vi alle vet er ikke depresjoner noe som går over etter en liten 3-dagers. Det tar gjerne tid og krefter. Tid får man ved sykemelding og krefter må den deprimerte selv hente frem.

Sykemeldingen trenger man dessverre også krefter for å få... Legen hennes fremholder at etter nye regler kan han ikke bare sykemelde henne. Hun må troppe opp på en sted der sykemeldte skal strikke julegaver og hekle helse hver dag! Så lenge hun "bare" er deprimert kan hun vel sitte å strikke noen timer hver dag...?

Det jeg vil frem til med denne noe rotete fremstillingen er følgende:
de nye reglene for sykemelding er laget av de folkevalgte. Dette er de samme folkevalgte som, etter å (for å si det rett ut) har drette på draget, går og sykemelder seg for det er så vanskelig med alle disse journalistene som driver og ringer...

Jeg tror nok aldri vi vil se hverken Saera Khan, Åslaug Haga eller for den saks skyld Jens Stoltenberg på Arbeidsstua for å hekle seg til bedre helse og grytelapper!

Avslutning

Hvordan avslutter man noe som andre ikke vil avslutte? Hvordan får man alt til å stoppe? Har man ikke avsluttet når man har dratt? Hvordan forklare på en fin måte? Hvordan ikke såre?

Når kan jeg slutte å bry meg?

Går ikke. Skal ikke. Nei, for hva hvis ikke. Kan ikke. Må ikke.

Aldri!

Layout!

Som ny blogger driver det meg til vanvidd at jeg ikke får overskriften vekk fra fine Villa Villakula-bildet og at jeg ikke får endret fargene (type; sånn som man kan gjøre det i Paint). Jeg forsøker fortvilt å lese Help-guiden til Blogspot, men enten er jeg dum eller så... Nei, det er nok det første!
Noen som kan gi meg en helt konkret guide til hvordan enkelt endre lay-out`en slik jeg vil ha den?

Fjesbokas attraksjon

Jeg liker Facebook (les: jeg ELSKER Facebook!). Facebook appelerer til kikker-naturen i meg og jeg er i aller høyeste grad klar over det! Jeg har venner på vennelista, som jeg aldri i verden ville kalt venner i det virkelige liv, bare for å følge med på hva de gjør og hvem de gjør det med. Det minner litt om en slags avhengighet...

Nysingel og fæl som jeg er brukes fjesboka til å flørte, sjekke opp hva eksen faktisk driver med samt underholde meg i den tiden jeg ordinært ville brukt til fornuftige ting!

Jeg er ikke blant de som er fanatiske på at Facebook hevder å eie bildene som er lagt ut, da jeg resonnerer som følgende; når det er så mange kjendiser og andre spennende mennesker som har profil der, hva i all verden skal de bruke bilder av meg på fylla til??? Hvis de absolutt vil, så vær så god!

Jeg erklærer herved Pippi på tur for åpnet!

Hvor er kongen??? Og saksa???

Kanskje like greit de ikke kom for jeg har glemt å kjøpe rødt bånd og champagne...