Mai er en fin måned

Jeg gleder meg over at vi allerede er ankommet mai måned, den vakreste av alle måneder, både her på Solkysten og i Finnmark. Jeg våknet klokken 5 i natt og vurderte å stå opp, men hva i all verden skal man foreta seg så tidlig på morgenen alene? Derfor snudde jeg meg rundt, satte på radioen og slumret helt til 7. Morgenen er tilbrakt på det eksterne skrivebordet hvor jeg fikk unna all jobb som kunne gjøres uten å måtte ringe noen, da det slo meg at kundene sikkert ikke ble overbegeistret hvis eiendomsmegleren deres ringte klokken 7 på en fridag. Nå er det sikkert mange som får frysninger langt inn i den fagforenske ryggraden, men så lenge jeg ikke insisterer på å holde kontoret åpent på 1.mai er det vel greit. Dessuten er eiendomsmeglere parasitter, og ikke arbeidere, dermed føler jeg at jeg har mitt på det tørre;)

Jeg ler for meg selv over kaffekoppen mens jeg ser for meg eiendomsmeglere gå i 1.mai tog med følgende paroler:

• Vi vil ned til 50 timers arbeidsuke!


• Nei til sure kunder som ringer på kveldstid!


• Gjør jobben sjæl hvis du ikke liker oss!

Hahahaha! Det er antagelig like greit at morgenkosen tilbringes alene, for det slår meg at min morgenlige humoristiske sans kanskje ikke appellerer til andre.

Jeg savner den gamle jobben min...

... for på den gamle jobben var det kultur for overtid, service og det faktum at det er kundene som betaler lønna vår. Jeg arbeider nå på et sted hvor det er kultur for at jobb er jobb og fritid er fritid. De ser på eiendomsmegling som sitt arbeide og ikke som en livsstil. Jeg sitter alene på kontoret og jobber nå, mens jeg tidligere kunne sitte å jobbe sammen med en eller flere av mine kollegaer og hente take-away og le når det var noe som var vanskelig.

Nå kunne jeg sikkert satt meg hjemme og jobbet, men siden leiligheten er for tom nå for tiden tror jeg at jeg holder meg på kontoret isteden. Jeg må visst bare innse at jeg er en sosial-jobber og at jeg vantrives med å ha en 9-4 jobb like mye som jeg vantrives med å ha kollegaer som ser på det som en 9-4 jobb.

Alle, bortsett fra kundene, burde være glad for at det ikke er jeg som er sjef her på huset!

One flew over the cuckoo's nest

Da var enda en dag i en eiendomsmeglers liv og levnet gjennomført og jeg kan glede meg med at min egen private galning er på frifot igjen. Jeg er sjokkert over myndighetenes behandling av denne saken og jeg forstår nå mer enn noen gang hvorfor vi leser om folk som har gått amok med kniv på torg og buss i avisene. Det å skaffe noen den hjelpen de trenger skal visst gjøres så vanskelig at det offentlige helst slipper å bruke penger på noe annet enn en kommunikasjonsrådgiver som i etterkant av katastrofen går ut i media og beklager.

Når et menneske er så til de grader paranoid og forvirret at selv en skarve eiendomsmegler forstår at mennesket trenger hjelp burde han vel vært tatt hånd om for en stund siden. Når nevnte eiendomsmegler ringer til politi, fastlege, psykisk helseteam og kommunelegen slår det meg at dette ikke er dialogen som skal være:
- God dag, det er Pippi Eiendomsmegler som ringer. Jeg vil gjerne ringe inn en bekymringsmelding på en person. Vi snakket sammen for 5 uker siden og nå har vi igjen hatt en episode.
- Ja, hvem gjelder det?
Pippi sier navnet hans, hvorpå sekretæren spør om det stemmer at det er Hans Hansen.
- Nei, som jeg sa, det er Ole Olesen.
- Åja, ja du skjønner vi har en del på listen.
- Ehh... Ja, i hvert fall så har han igjen vært her og opptrådt truende og jeg frykter for hans og andres sikkerhet.
- Ja, men han ble akkurat utskrevet og han er mye bedre.
- Nei, det er han ikke.
- Jo, det er han.
- Nei, det er han ikke.
- Joda.
- Javel. Har du noen kontaktperson andre steder jeg kan ringe?
- Kanskje du burde ringe politiet?
- Takk for hjelpen og ha en fortsatt flott kveld!

Så da er det på igjen med en hel dag med telefonsamtaler, uten at jeg egentlig kan se at jeg oppnår noe som helst. Men det er selvsagt mange fordeler med dette og jeg nevner i fleng:

• Timene går uten at jeg rekker å tenke på hverken meg selv eller privatlivet en eneste gang.
• Jeg slipper å gå tur alene.
• Jeg er i ferd med å bli en kløpper på å ringe inn bekymringsmeldinger.

Så hvis noen føler at de er i ferd med å klikke er det bare å si ifra! Pippi Eiendomsmegler tar saken!

Æsj, sa jeg til alt rundt meg!

Æsj og bæsj og fysj og æsj!
Dusjforhenget er møkkete, Arabicaen vil ikke vokse selv om jeg har flyttet den til sydligere strøk, jeg har altfor mye skitne klær, jeg er stygg på håret, det bor en stor kvise på haka, jeg jobber til etter solen har gått ned hver eneste dag, jeg har ikke friske blomster på bordet, det er møkkete i gangen, tastaturet på pc`en har drukket en halv kopp kaffe, etter å ha skilsmisseslanket meg ser jeg ut som jeg sagger i samtlige dressbukser og jeg vil reise på ferie!!!!!!!!! Nå!!!!!!!!

Men siden jeg fortsatt lever i tiden og forventer effektivtet, ikke minst av meg selv, har jeg nå kastet både dusjforheng, håndklær og ullteppe til vask!

Dumme Arabicaen blir hvert øyeblikk som helst byttet ut med kruspersille siden jeg innbilder meg at den vokser lettere. Dessuten er det nok en adskillig bedre samtalepartner!

Jeg har da nødklær jeg kan iføre meg! Og siden jeg fremdeles ikke jobber som supermodell trenger jeg ikke å bekymre meg for hverken stygt hår, kviser eller skitne klær. Hverdagen min henger godt sammen hvis jeg bare evner å huske paragrafene mine!

Jeg skal spasere å ta sol, idet jeg slutter på jobb når solen er gått ned i morgen, og på veien hjem skal jeg plukke med meg en uforskamma fin bukett med liljer og et duftende stearinlys!

I morgen, og for all fremtid, skal jeg lukke øynene og ikke puste når jeg går inn eller ut av Villa Villakula, for hvor mange ganger kan man egentlig falle og knuse enda ett kne før man har lært seg veien...?

Pc er for pyser! Jeg skal be min mor sende sin gode gamle skrivemaskin sørover. Den har allerede drukket så mye kaffe at den nesten skriver av seg selv! Fra nå av nås jeg bare ved hjelp av brevduer og røyksignaler.

Jeg er driiitkul for jeg er den desidert første hiphopper-megleren! Champismeglerne kan ri rett inn i finanskrisen, for nå er det saggebukse og whiskey som gjelder! When the going gets tough the tough get going!

Jeg har ikke tid til å ha ferie nå, så isteden kjøper jeg inn små paraplyer, solstol og setter meg til ved den pensjonerte blomsterlampen til Arabica`en! Hurra for kunstig lys! Jeg kjenner overskuddet skli over meg og er klar for nye hektiske 120 dager!

Hei hvor det går!

Etter en saftig piruett på glatta til morgenen er jeg nå klappet og klar for helg! Hele dagen forsvant i ett sus av full gass og svimmelhet. Jeg fikk gjort mye, men det ser ut til at mine engelskunnskaper ligger igjen på isen etter at jeg på slutten av dagen forsøkte å få formulert kontraktsvilkår for en kunde. Mulig jeg tar feil nå, men jeg er ganske sikker på at bindingstime ikke er et ord...

Helgen skal tilbringes i koselig bursdagsfeiring i kveld (hvis jeg mot formodning klarer å finne noe å ha på meg som ikke ligger i skittentøyskurven), deretter i en planløs tilværelse hvor jeg skal hente inn all min sedvanlige energi. Hvis jeg får tid, midt i ingenting å gjøre, skal jeg stikke ned på hjørnet å se etter engelskunnskapene.

Arabica`en har forresten flyttet på badet i et håp om at varmekabler skal klare å lokke frem gjenstridige kaffebønner!

Uka som gikk... i stikkordsform med setninger der det trengs

Mandag: Visning, befaring, kontraktsmøte, drapstrusler, papirarbeid, telefonsamtale til politiet og koselig skravledate med Frøken Hurramegrundt.

Tirsdag: Enda en telefon til politiet, telefon til kommunelegen, telefon til politiet, telefon til fastlegekontoret, telefon til fastlegen, deretter papirarbeid i en fei mens jeg tenker på alt jeg ikke får gjort!

Onsdag: Jeg aner faktisk ikke hva som skjedde denne dagen, noen som husker noe? Anything??? Jeg ser for meg at hele dagen forsvant i et kav hvor jeg forsøker å innhente tirsdagen. Jeg husker imidlertid kvelden som ble tilbragt fnisende sammen med Frøken Hurramegrundt, rødvin og baileys:)

Torsdag: Jeg er en liten smule forvirret i hodet etter et par glass rødvin for mye kvelden før, men siden tirsdagens tull fortsatt henger igjen på skrivebordet har jeg nok å ta tak i til at jeg ikke merker det før jeg kommer hjem. Midt på natten blir jeg vekt av en stk. snik som har lyst til å sove i armkroken; kos! Såpass kos at vi faktisk forsover oss.

Fredag: Endelig er jeg nesten i mål med å skuffe unna alt heng på skrivebordet og det ser ut til å bli en finfin helg! Imidlertid er jeg igjen matt av Gorgens utbredte munndiarè og akutte behov for å sverte meg, og i et anfall av umiddelbart klarsinn utformer jeg en epost hvor jeg forklarer at dette må sluttes med nå og hvorfor mens jeg så godt jeg klarer appellerer til det faktum at han en gang var glad i meg. Etterpå reiser jeg på fest og festen varer helt til påske! (Egentlig bare til tidlig lørdags morgen, men det kjennes ut som påske idet jeg våkner på lørdags formiddag...)

Lørdag: Hyggelig overnattingsgjest og et aldri så lite snev av fyllesyke. Dagen tilbringes i sofaen med hvert vårt glass vann helt til Sniken kommer og henter meg til armkrok, middag og film. (eller som det ble i mitt tilfelle; armkrok, middag og soving.)

Søndag: Tivolimamma og rasing. Moro i svømmehallen og andre ablegøyer. Telefoner hit og dit, alle bestående av den 6 måneder gamle såpeserien: pike går fra gutt, finner ny gutt som gutt kjente, gutt finner pike som gutt kjente, pike er ikke ferdig med gutt som både gutt, gutt og pike kjenner, gutt er sint på både gutt og gutt og alle blander seg opp i de andres saker. Hurra!

Når jeg kjørte fra siste befaring i ettermiddag formulerte jeg et sutreinnlegg i hodet. Men det viste seg at en eller annen plass mellom kanalbroen og Villa Villakula innså jeg at det er ingen grunn til å sutre for dette er tross alt bare en vanlig uke i eiendomsmegler Pippis liv! Jeg ønsket meg kos, trøst og mange fine ord, men siden slike behov sjelden henger lenge i hos meg får jeg heller nøye meg med kaffe, skravling og masse latter med Frøken Hurramegrundt!

Og hvis noen nå tror at dette er et godt tidspunkt for å sparke mens jeg ligger nede tar de feil, for jeg er sintere, galere og definitivt servert med dårligere impulskontroll enn noen gang tidligere!

Merker folk flest finanskrisen?

Jeg leser Mihoes http://mihoe.org/?p=803 innlegg om finanskrisen og det slår meg at veldig mange kanskje ikke merker så mye til finanskrisen og det er vel kanskje noe av grunnen til kommentarer som "Dessuten gleder jeg meg umåtelig over at en 7-eleven og to eiendomsmegler har rømt bydelen min."

Som eiendomsmeglere ser vi finanskrisen klart og tydelig i form av at mennesker mister jobben og ikke lenger klarer å betjene lån eller husleie og de som har kjøpt før de solgte boligen sin nå sitter med to usalgbare boliger og sliter. Det er trist å ha en jobb hvor så mange menneskers fortvilelse bobler til overflaten i form av utkastelse eller tvangssalg og jeg er oppgitt av at så mange velger å kaste tåpelige kommentarer om meglernes død inn i denne katastrofen. For i samme øyeblikk som dere fryder dere over eiendomsmeglernes død fryder dere samtidig over kundenes fortvilelse...

Jeg håper likevel at alle dere som lirer av dere de stygge kommentarene slipper å spise dem i dere idet krisen når deres middagsbord. Jeg håper også at bankpakken hjelper og at bankene igjen låner ut penger slik at fortvilte mennesker som har mistet jobbene sine faktisk finner kjøpere til boligen de ikke kan sitte med.

Kaffe-kaffe-kaffe...

... og et par sigaretter! Hektiske dager medfører en meget usunn diett, faktisk så usunn at Toro Italinsk gryterett fremstår som reneste Grete Roede! Men det er en gang sånn at jeg ikke evner å spise når jeg er stressa, så derfor blir det kun kaffe og sigaretter på disse god-dagene hvor en eiendomsmeglers hverdag utspiller seg i fullt monn.

I dag har jeg forklart selvfølgeligheter for en kunde:

- Du må betale strømregningen din, ellers stenger Skagerak strømmen. Sier Pippi i den triveligste tonefallet hun klarer å få frem for anledningen. Dette var han sterkt uenig i, selv etter at Skagerak faktisk hadde stengt strømmen. Når jeg videre forklarer at strømmen ikke kan stenges i Norge i februar, for da fryser rørene og dersom det da oppstår skader på leiligheten på grunn av dette er han ansvarlig for å erstatte og/eller utbedre dette får jeg følgende geni-svar:

- Men hvis dere tar strømmen er det dere som er ansvarlige. Pippi tar seg sammen og teller til 88 før hun forklarer at det aldeles ikke er vi som har tatt strømmen, men derimot Skagerak på grunn av manglende betaling.

- Men da er det jo Skagerak som er ansvarlig, sier mannen med det lyse hodet.

- Nei, Skagerak er ikke ansvarlig, det er du som et voksent menneske som har signert en avtale med Skagerak som er ansvarlig for å betale regningene dine! Dette må utbedres umiddelbart!

Han forstår tydeligvis ordet umiddelbart for resten av ettermiddagen har det stadig tikket inn oppdateringer på min mobil vedrørende problemet med "mørt`n". I 5-tiden lager jeg notat til meg selv:

Dette var ett eksempel på alle raringene som på en eller annen måte har henvendt seg til meg i dag, det er i hvert fall 14 andre som kunne vært fortalt, men som spares til en dag hvor jeg ikke er så sulten. Det skal imidlertid nevnes at eiendomsmeglerinner som er for sent ute til visning, som ikke har spist på altfor mange timer og som generelt har et meget stygt språk i slike situasjoner ikke burde få lov til å kjøre bil under rådende omstendigheter...

Optimistenes høyborg!

Jepp, jeg arbeider i optimistenes høyborg! - Sa Pippi med så mye ironi som hun klarte å produsere en fredags morgen på stigende kaffe-hype.

Lunsjen består av fortellinger om gårsdagens tv-programmer (selvsagt med en tilhørende forklaring på hvorfor de var dårlige), hvorfor de respektive menn er ubrukelige i tillegg til en generell misnøye med livet og verden for øvrig. Jeg, damen som egentlig ikke er spesielt redd for hverken sykdom eller smitte, tar meg i å være livredd for at pessimismen er smittsom. Likevel kan jeg vanskelig forestille meg at jeg skal bli alvorlig rammet, for når det virkelig når nye høyder under lunsjen bryter jeg som regel ut i krampelatter. Det er absurd å høre 2 personer, som til de grader overfokuserer på alt som er galt, fyre hverandre opp til et nivå hvor det bare er sjøldauing som gjenstår.

De syns nok jeg er rar all den tid jeg ler så jeg nesten gråter, mens de forteller om all verdens djevelskap. De syns nok jeg er rar idet jeg gledestrålende oppdager en ny Brie og utbryter: åhhh, godosten, hurra! De syns nok jeg er rar som smiler når jeg svarer i telefonen for at kundene skal få en litt bedre dag.

Men når det er sagt; heller rar og glad enn negativ og sur!

Manisk depressiv og andre jobbrelaterte lidelser

Jeg er jobbrelatert udiagnosert manisk depressiv, med hovedvekt på manisk! Etter en givende papirmølledag på kontoret reiste jeg ut på en ettermiddagsbefaring. Kunden var så gjennomført hyggelig at jeg nå er full av glad i magen selv om jeg er akutt sulten. Jeg smiler til tilfeldig forbipasserende på butikken og har lyst til å løpe maraton gjennom gatene og rope at livet er FANTASTISK!!!

Til gjengjeld skal det ikke mer enn 2 sure kunder for å fullstendig ruinere mitt gode humør, all den tid uberettiget kritikk gir meg gåsehud på ryggraden og svart mage. Men som nevnt tidligere; når jeg blir trist blir jeg sint og som regel blir jeg i bedre humør etter å ha spist den sure kundens advokat til frokost. For det er en kjensgjerning i en eiendomsmeglers hverdag, de gærneste kundene er alltid representert ved advokat. Den stakkars advokaten har blitt presentert saken av den gærne kunden og, uten unntak hittil, trekker nevnte advokat saken etter at jeg i ganske ufine ordlag har forklart hans meget arrogante selv hvordan det egentlig henger sammen. Så er jeg glad igjen!

Stakkars advokatene, som bare har rare og sinte kunder, og hurra for meg som på en helt ordinær mandags ettermiddag kan smykke meg med en hyggelig, lettsnakket tømrer:)

Til deg...

...du evneveike, uforskamma og fordragelige menneske som var innom jobben min idag!

Jeg er i et service-yrke så jeg er nødt til å smile høflig til deg så lenge jeg er iført dress og befinner meg på kontoret, men her derimot:

- Hvis du ikke har råd til å betale mer enn 4000 kroner per måned for et sted å bo tar jeg det for gitt at du ikke jobber. Siden du ikke jobber tar jeg det for gitt at du burde ha tid til å ta deg en dusj! DU LUKTER STYGT!!!

- Selv om du ikke har råd til depositum er det fullstendig unødvendig å brøle til meg at det ikke er tillatt med 3 måneders depositum! Videre vil jeg legge til at DET ER LOV MED INNTIL 6 MÅNEDERS DEPOSITUM!!! Jfr. husleielovens § 3-5, din ertehjerne!!!!!

- Hvis du, mot formodning, ikke løy når du sa at advokaten din hadde sagt at det ikke var tillatt med mer enn 2 måneders depositum anbefaler jeg deg å sparke ham med umiddelbar virkning før han fakturerer deg for mer av pengene du ikke har!

- Neste gang jeg ser det uforskamma fjeset ditt bør du være adskillig spakere, for slik det føles nå kommer du ALDRI-ALDRI-ALDRI til å finne et sted å bo hos meg, din forbannade innavla, skitne, evneveike, uforskamma, nedlatende dritt av et menneske!!!

Sint jeg? Nei, aldeles ikke, for eiendomsmeglere har gått på så mange smilekurs at vi får psykolog i pensjonsgave!

Finanskrisens bølger

Det er vel på høy tid at jeg lager et aldri så lite innlegg om finanskrisens innhugg i min bransje. Dette innlegget kommer til å bli en lett blanding av Tankesukk, En eiendomsmeglers liv og levnet og Dagene går, og mest sannsynlig er det ikke særlig interessant. Feel free til å hoppe over dette og gå direkte til luke 2 i bloggen!

Mitt selskap har gjennom mange år tålt mye pepper og mye tyn, både fortjent og ufortjent, i media. Notar har gjennom en årrekke profilert seg både internt og eksternt som en offensiv meglerkjede. Jeg er, som kjent, arbeidsnarkoman og jeg trives med profilen til Notar! Trives (presens) er vel feil ord, for det skal nå skrives som preteritum, trivdes... (http://www.dn.no/privatokonomi/article1553783.ece) Firmaet hvor jeg har lagt ned blod, svette og kanskje til og med et par frustrerte tårer er nå historie og jeg må skape meg et nytt sted hvor min lojalitet, entusiasme og trivsel kan blomstre!

I forbindelse med konkursen leste jeg selvsagt nettaviser med lykt og lupe og jeg er sjokkert over nivået på kommentarene til artiklene. Hvordan kan folk i fullt alvor le av at et konsern med 400 ansatte går konkurs? Hvordan kan de komme med hånlige kommentarer når 160 mennesker står uten lønn 3 uker før julaften? Jeg er sjokkert over den ondskapsfulle tonen og tar meg selv i å nesten ønsker dem hodestups i finanskrisen selv. Men bare nesten, for jeg er faktisk blitt såpass voksen at jeg evner å se litt lengre enn akkurat nesetippen.

Her i Tønsberg har 5 kontorer stengt døren i 2008. (http://tb.no/article/20081211/NYHETER/565818055/1011/NYHETER) Det vil si at ca 50 mennesker har mistet jobben og starter på bar bakke igjen. Noen av disse er utdannede meglere, noen er selgere, noen er regnskapsførere og noen er markedsførere. Jeg har etter flere år i bransjen møtt mange og jeg er ikke i tvil om at samtlige av disse vil få seg en jobb, for det er dyktige, hardtarbeidende mennesker! Det jeg derimot er i tvil om er om de vil få seg en jobb som de elsker igjen. For det er et faktum, uten å elske jobben din, vil du ikke legge ned inntil 18 timer i døgnet, ukedag som helg, for usle 91 kroner timen brutto!

I løpet av 2009 antar jeg at vi vil se flere oppbud, flere konkurser og flere arbeidsledige. Jeg ber om at vi også vil se flere sympatiske mennesker, oppmuntrende kommentarer og mer empati for skjebnene...

For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at enhver kommentar som inneholder ordene meglersvin, Notar skal blø, champagne-meglere og annet som på noen slags måte insinuerer noe lignende vil bli sensurert og jeg kommer til å bruke mine 3 uker som arbeidsledig til å gjøre vedkommendes blogg, msn, og facebook-profil til et levende helvette!

Dette er min blogg and I`ll cry if I want to!!!

Grådige svin!

I takt med løfter, samt media-interesse, setter jeg meg nå ned og går gjennom meglers honorar.

Meglers regning består av følgende hoveddeler: provisjon, gebyrer, direkte utlegg samt markedsføring.

Provisjon: dette er det som de fleste forbrukere ser på som meglersvinets lønning. Noe det selvsagt ikke er. For enkelthets skyld tar jeg utgangspunkt i en bolig solgt for 2 millioner.
Den høyeste provisjonssatsen som benyttes i mitt nærområde er 3,125%, altså 2,5% + mva. Siden meglerforetaket ikke ser noe til mva, forholder vi oss derfor til 2,5% og får følgende regnestykke: 2 000 000 * 0,025 = 50 000,- Ja dette er mye penger! Av dette går følgende til megler: 50 000 * 0,2 = 10 000,-. Ja, dette er også mye penger. I dagens marked bruker en eiendomsmegler gjennomsnittlig 110 timer på å gjennomføre et salgsoppdrag, fra befaring via salg til mappen er ferdig arkivert etter oppgjør. Dette gir følgende regnestykker for å få frem brutto timeslønn for en eiendomsmegler: 10 000 / 110 = 90,9. Er dette mye penger? Hmmm...

Men det er selvsagt mer, for som nevnt er det flere bestanddeler på regningen. Jeg presenterer: gebyrer! Dette er en såkalt "lurepost". De kalles gjerne tilretteleggingsgebyr, oppgjørsgebyrer, etc. Den lure forbruker vil prute og dermed få eiendomsmegleren til å stryke disse. De som ikke gjør det betaler da ca. 10 000 kroner på dette. Dette får ikke megleren, men det går direkte til foretaket.

Videre har man direkte utlegg. Dette er altså de tingene man får regning på fra eksterne leverandører, slik som opplysninger fra kommunen, boligbyggelaget, sameie, bortfester, etc. For fast eiendom ligger dette på ca. 5000 kroner, mens det for borettslagsleiligheter ligger på ca. 10 000 kroner. Varierer noe fra eiendom til eiendom. Dette er heller ikke noe megler eller foretak kan putte i lommen, men noe de faktisk legger ut for på dine vegne slik at du slipper å betale dette før eiendommen er solgt.

Markedsføring er dyrt! En helside i Notaravisen koster 10 000,-, en helside i Tønsberg Blad koster 20 000,- og hva det koster for en helside i VG tørr jeg ikke engang tenke på. Markedsføringsregningen kan ligge på alt fra 10 000,- til 100 000,- og dette er noe som forbruker selv velger.

Så hvis vi da sammenfatter:
Provisjon 50 000,-
Gebyr 10 000,-
Utlegg 10 000,-
Mrkføring 40 000,-
Totalt 110 000,- for å selge en bolig til 2 000 000, noe som er helt realistisk.

Så tenker man, svin av en eiendomsmegler! Det faktum at din eiendomsmegler tjener hele 91 kroner BRUTTO per time er det vel få som reflekterer over...

Takk og amen!

Alle eiendomsmeglere er noen svin!

Joda, vi er noen svin, alle som en! Eller kanskje vi bare er mennesker vi også...

Jeg syns det er trist at så mange har dårlige erfaringer med eiendomsmeglere. Salg og kjøp av eiendom er i de aller flestes økonomi den viktigste enkelstående investeringen og de har selvsagt krav på å få best mulig bistand og rådgivning i denne fasen.

Vi leser stadig i media om folk som har opplevd både det ene og det andre i forbindelse med kjøp eller salg av eiendom. I 2006 ble det avhendet 110 648 eiendommer i Norge (ref: Statistisk Sentralbyrå). 2/3 av disse gjennom eiendomsmegler. Jeg har vanskelig for å tro at over 70 000 kunder var misfornøyd med eiendomsmegleren sin i 2006. Dette ville i alle tilfeller ført til en storm av klager til Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglertjenester (http://www.eiendomsmeglingsnemnda.no/). I 2006 var det 376 klager til nemnda. Jeg vet ikke hvor mange som fikk medhold, men hvis vi antar for enkelhets skyld at alle fikk det gir dette oss en klagefrekvens på 0,5%. Det er vel ikke så ille?

Når det er sagt så er jeg som profesjonell utøver av yrket, med 3 år på Handelshøyskolen BI samt meglerbrev utstedt av Kredittilsynet, meget bekymret over at hele 376 kunder i 2006 valgte å klage på eiendomsmegleren sin. Dette er selvsagt et problem, da det faktisk sitter nesten 400 mennesker og er misfornøyd med eiendomsmegleren sin.

Jeg lurer på om disse var kritiske i sitt valg av eiendomsmegler? Vi bruker mye tid på å finne den mobiloperatøren som passer oss best, hvor mye tid bruker den jevne forbruker på å velge eiendomsmegler?

Dette er min erfaring: de ringer en håndfull meglere og ber om at de kommer på befaring. De setter av en hel dag med meglere som presenterer seg selv og sine produkter og deretter velger forbrukeren den billigste. Dette er greit nok, jeg forstår at 10 000 er mye penger og det kan ofte være enda mer som skiller den billigste fra den dyreste. Det jeg derimot ikke forstår er hvorfor den jevne forbruker ikke ser på hva de får for pengene sine. Det virker som at forbrukerne driter i hvorvidt megleren har utdannelse, de driter i forskjellene i markedsføring og de driter i erfaringen til eiendomsmegleren. Dette fører til at jeg tenker: selvgjort er velgjort! Du kan ikke (!) trekke den konklusjonen at alle eiendomsmeglere er svin når du selv har gått ut av din vei for å velge den desidert billigste!

Vi forventer ikke at First Price skal være like bra som andre produkter, så hvorfor i himmelens navn forventer dere at en billigmegler skal være like bra som en som faktisk tar seg betalt!?!

Når alt kommer til alt gjelder den universelle sannheten; man får det man betaler for!

Stay tuned, for i neste ikke skal Pippi på Tur forklare hva meglers honorar består av og hvor mye som faktisk havner på lønnskontoen til den enkelte megler.

I hate to say I told you so...

Neida, det gjør jeg ikke, jeg ELSKER det! Men kanskje ikke akkurat i dette tilfellet...
Dampsaga Borettslag går konkurs, dvs at mange nå står i fare for å tape både innskudd og hjem.

Når man kjøper en borettslagsleilighet eier man ikke selve leiligheten, men derimot et andelsbevis som gir borett til en bestemt leilighet. Når borettslaget går konkurs "forsvinner" leiligheten som man har borett til og dermed også innskuddet som andelseier betalte.

Andelseier sitter da igjen med et tap på alt fra 100 000 til 1 000 000 (avhengig av innskudd og om andelseier har benyttet seg av individuell nedbetalingsordning) og mangler likevel et sted å bo.

Jeg er redd vi vil se mange konkursrammede borettslag fremover og anbefaler alle som er ute for å kjøpe leilighet å forsikre seg om at borettslaget er medlem av Sikringsfondet. Dette opplyses om i prospekt.