Været følger fortsatt humøret...

... og jeg er derfor usedvanlig glad for at jeg bor på Solkysten. I går "sprutregnet" det på alle mulige måter, men i dag titter solen frem og vekker meg på morgenkvisten. Dette blir en fin dag, jeg har bestemt at dette blir en fin dag og jeg gleder meg til å se hva den bringer.

En liten svipptur innom det eksterne skrivebordet midt i blogginnlegget forteller meg at dagen blir hektisk, lykke! Jeg har også, mellom gårsdagens regn og dagens sol, klart å komme meg så langt at jeg har avtalt en date på torsdag. Det kiler ørlite grann i magen, all den tid jeg aldri har bedrevet dette med dating. Men jeg får tenke som jeg tenkte om eksamen i hin hårde dager; får andre det til så klarer vel også jeg det.

Jeg skal fylle dagene mine med sol, fine øyeblikk og ikke så rent lite stahet, og så tenker jeg at Pippi er en gla-mongo igjen før vi vet ordet av det.

Ahhh... Disse fridagene...

Jeg våknet av fuglekvitter og sovnet igjen, for å bli vekt av tekstmelding og stå opp. Det er en solid kontrast til gårsdagens oppvåkning, hvor jeg våknet av røykvarsleren som ulte. Forvirra og desorientert heiser jeg opp persiennen i en fei for å få ut røyken. Men det er ikke noe røyk! Desperat for å få slutt på ulingen tenker jeg at jeg kan slå den av, men jeg når ikke opp!!! Svarte!!! Så dermed ender det opp med at jeg står naken i senga og vifter med puta foran røykvarsleren, mens jeg banner som bare finnmarkinger kan. Idiotiske analfabet-varsler! Jeg aner fortsatt ikke hvorfor den gikk av, annet enn at det kanskje var for å avbryte den koselige drømmen jeg hadde.

Fridager er egentlig herrrlige dager, men som det rare mennesket jeg er føler jeg at jeg kanskje burde jobbet litt, kanskje jeg kunne gjort noe fornuftig isteden for å bruke hele dagen på sløving. Jeg kompromisser med meg selv, avtaler en visning i ettermiddag, og er dermed godt fornøyd med meg selv her jeg sitter og koser meg med kaffe. I går kveld ringte det en kunde på en leilighet klokken 23.20, og jeg lovte meg selv at han ikke skal få leie gjennom meg noensinne! Jeg ringer ikke en gang mine nærmeste venner etter 22.00 uten å ha forsikret meg om at de er våken først. Tulling!

Jeg skal gå tur i solen i dag, og så får vi se om dagens smil henger ved i kveld. Kvelden skal tilbringes med pakking, så det er ikke noen garanti for at jeg fortsatt smiler idet jeg kryper under dyna. Likevel tror jeg kanskje at dagen fortsatt er fin, da det igjen er sivilpakking som står på programmet, og følgende ting allerede er lagt frem; kast-opp telt, sovepose, 100 festivalpass og tamburin. Og før noen nå tror at det er et oppkast-telt som er pakket, det er ikke det, det er nemlig et vaske-ekte kaste i luften, så er det oppslått-telt.

Pakke-pakke-pakke!!!

Alle månedens helger innebærer pakking! Men denne helgens pakking er adskillig mindre strabasiøs enn forrige helgs. Jeg skal på tur i sivil og kan dermed formålsløst slenge klær i kofferten, i tillegg til at jeg kom på den fantastiske plan å ta med den store kofferten selv om jeg bare skal bort i 4 dager slik at jeg slipper siling. Anything goes, tenker jeg idet jeg slenger i alle t-skjortene jeg liker fargen på. Jeg satser penger på at jeg kommer til å se ut som en ukoordinert punker idet jeg skal kle på meg klærne i kofferten, men hva gjør nå det når turens destinasjon er den vakre familiehytta på Mørekysten? Hei hvor det går, synger jeg høyt og skjærende i det jeg innser at jeg er ferdigpakket hvert øyeblikk (les kofferten er snart full) og siden jeg vasket leiligheten før pakking kan jeg se frem til en herrrlig kveld i godt selskap med god kaffe. Hohoho, sivilpakking er nesten (!) gøy! Så nå gjenstår det bare å finne en mann som vil være med å bære kofferten min opp den lange kondisbakken til hytta. Anyone...?

Livet i solen

Akkurat nå er det sol, masse sol, og jeg er så glad. Jeg er så glad i livet mitt, som består av en fantastisk morsom jobb, en utrolig koselig leilighet, mange vakre mennesker rundt meg i tillegg til at dagen i dag var fyllt med vakre øyeblikk.

Jeg er så takknemlig for evnen til å glede meg over de små ting. Vi snakket om det i dag, og jeg tenker, i det jeg sitter alene med tente lys og fredelig musikk, at dette er antagelig den av mine egenskaper som jeg er mest takknemlig for. Det å kunne glede seg vilt og uhemmet over de små (og store) ting her i livet gjør at man mange ganger i løpet av en dag kjenner gleden kile i magen og dette må vel være en av de beste følelsene i verden!

Snart, ganske så snart, håper jeg å kunne glede meg over en stor ting, men inntil videre tar jeg til takke med de små vakre øyeblikkene og holder dem kjærere enn noe annet.

Morgenrutiner

Jeg står opp av den varme sengen etter et par runder med slumring. Jeg trasker (nesten blind) inn på badet og skrur på radioen (dog ikke i dag, for da var den allerede på). Jeg varmer en trøtt skrott i dusjen mens jeg tenker på dagens avtaler og planer. Jeg kler på meg syngende (skjærende) og hører på at de lurer noen fem på. Jeg sitter og koser meg med kaffe mens jeg leser blogger, nettaviser og selvsagt runder Facebook for sladder. Jeg smiler av radiofrokosten på P4 og jeg koser meg med musikken de spiller.

Jeg tenkte på det i går, at jeg virkelig koser meg på morgenen og er litt redd for å skulle måtte dele morgenen med noen andre. Men tanken på å skulle dele morgenen med noen andre er ikke så skummel når jeg ser for meg at den andre er en person som også liker radio i dusjen, en som også liker å synge allsang, en som setter på kaffe og som er like fredelig anlagt som man skal være på morgenen. Kanskje man kan våkne til et smilende ansikt og på den måten få den beste starten på dagen som er mulig å oppdrive?

Helgens fornøyelser har lært meg at jeg faktisk er kresen, jeg er sær og jeg vet hva jeg vil ha. Tidligere har jeg vært damen som ble utrolig smigret hvis noen så mye som så i min retning. Jeg blir fortsatt smigret, men jeg krever nok mer enn et flatterende blikk for å bli sjarmert. Jeg liker meg selv best når jeg ler og jeg er redd jeg er blitt en gammel og sær dame som faktisk forventer at en mann får meg til å le. Jeg vil ha den mannen som kan få meg rolig når det trengs, den mannen som kan få meg til å le selv om jeg ikke er lattermild akkurat da, jeg vil ha den mannen som gir meg gåsehud ved berøringen, som tillater at hyperaktive Pippi får utløp for all sin energi når det trengs og jeg vil ha den mannen som koser kjærlig i natten.

Pippi har vært i krigen

I hvert fall føles det slik akkurat nå... Jeg merker at jeg har lært følgende gjennom denne helgen:

• Champagne og Jægermeister blir man ikke fyllesyk av. Ikke en gang om man drikker uante mengder.
• Jeg er ikke så veldig glad i å bli sjekket opp og masete mannfolk er det dummeste jeg vet om! Jeg oppdaget også at jeg aldri kommer til å bli imponert av hverken biler, penger eller deres planer om å kjøpe helikopter. Fjompenisser!
• Strømper har en levetid på ca 2,5 timer. Note to self: kjøp 5 pakker med strømper neste gang du skal ha en helaften i kjole!

Ikke desto mindre har det vært en morsom helg, og jeg har mange gode anekdoter å fortelle kjente og kjære i festlig lag!

Hohoho, I`m RICH!

Jeg klikket innom Tjen penger-folderen på bloggen min og jeg er så stolt! Jeg har nå tjent hele 0,6 dollar! I`m rich!!! What to do with all this money?!? I følge dn.no er kursen 6,541 og jeg regner enkelt ut at jeg har tjent hele 3,93 kroner på reklame!

Jeg siterer BareNaked Ladies og sier:

If I had a million dollars Well, I'd buy you a monkey

Men siden jeg bare har 0,6 dollar får jeg vel ikke kjøpt stort annet enn kanskje en liten pakke ketsjup, og jeg som ikke engang liker ketsjup!

Vel hjemme...

... og ferdig for dagen, usannsynlig lykkelig selv under rådende omstendigheter! Lykken er de små ting, tenker jeg, og beundrer min vakre nye blå Tivoliradio! Tivoliradioen er strategisk plassert på badet, for det er den radioen som brukes mest. I stuen befinner det seg en fin og koselig radio som jeg har fått hos min mor. På soverommet mitt bor slogradioen, som er flyttet fra badet for anledningen. Slogradioen har tidligere bodd på min fars bu, hvor den antagelig har samlet opp nok fiskeslog til å kunne brukes som agn for fiske etter hai. På gjesterommet står den billige reklameradioen min far donerte til meg i et anfall av gavmildhet når han oppdaget at jeg bodde uten tv i Bergen. I en eske på gjesterommet ligger en enda billigere radio som også er donert av min far.

Jeg innser at jeg har flere radioer enn jeg har rom i leiligheten og blir plutselig redd for at Kringkastingen vil kreve meg for lisenspenger selv om jeg ikke har tv... Jeg benytter meg nok mer av NRK enn de fleste som har tv... Hjelp! Kanskje jeg bare skal melde meg selv? Blir ikke det formildende omstendigheter? Nei, nå løper jeg på Slottsfjellet før skumle NRK-folkene ankommer for å skremme stakkars lille radio-glade meg!

Surrehodet

Jeg surrer i mine egne tanker. Jeg roter i mine egne refleksjoner. Jeg lager dumme unnskyldninger overfor meg selv. Så rart at man lager seg unnskyldninger for dumme handlinger overfor seg selv. Ja, jeg er litt rar, men derfra til å faktisk tro at den ene delen av hodet ikke forstår at unnskyldningen som den andre delen av hodet lagde er tull, er vel litt drøyt.

"Det gjør jo ingenting om du drar, for du er jo ikke så betatt."

"Neida, dette blir bare koselig."

"Du er jo ferdig med det nå, så da gjør det jo ingenting."

Dumme damen som hverken forstår eller ønsker sitt eget beste. Kuren for surrehoder er visst å sysselsette seg, derfor har jeg tett program denne vakre søndagen. Jeg skal til fine Oslo og briljere på Ullevål Stadion med mitt blå skjerf. Jeg skal spasere på t-banen og finne veien til den beste thai-restauranten på denne siden av jordkloden. Jeg skal marsjere til Aker Brygge og finne iskrem, for nå er det på tide at jeg igjen spiser iskrem! Når jeg så returnerer til Vestfold i min snertne rottebil skal jeg synge høyt og skjærende mens gassfoten får meg i godt humør igjen.

Jeg er så flink!

Nå spiser jeg til og med frokost! Riktig nok er det vel ikke, teknisk sett, frokost når det er 5 timer siden jeg stod opp. Jeg foreslår at man endrer det til at frokost er definert som et måltid man spiser før man går hjemmefra. I forbindelse med at jeg spiser frokost kan jeg informere om at knekkebrød som står sammen med karri i skapet vil smake karri. Så nå spiser jeg knekkebrød med gomme og karri. Det er litt rart, jeg er ikke sikker på om det egentlig er så veldig godt, men når jeg skylte ned med kaffe ble det en fin ettersmak.

Oppvakte lesere vil legge merke til at klokken er halv elleve og at jeg ikke har gått hjemmefra enda. Dette skyldes at jeg også i dag har en fridag, for jeg ser visst sliten ut... Jeg tror ikke det er pent å si til damer som nærmer seg 30 at de ser slitne ut. Det er som det er, man kan piken fra jobben, men man kan ikke ta jobben fra piken. Jeg blogger mens det eksterne skrivebordet ligger i bakgrunnen. Jeg svarte på mail klokken 05.30 i morgest og jeg akter å leie ut en leilighet fra min egen flotte sofa! Det er mulig sjefen mener jeg bør holde meg hjemme, men det kan da vel ikke gjøre noe at jeg jobber litt, så lenge jeg faktisk holder meg hjemme?

Kvelden skal tilbringes på gamle slagmarker, mens jeg får med meg årets nest viktigste begivenhet, nemlig revypremieren. Jeg hadde mareritt om dette i natt, men jeg tror ikke det blir så ille, antagelig blir det meget koselig. Selv i marerittet var den nyinnkjøpte kjolen fin, så da er i hvert fall det på stell! Undertøyet var forresten flottanes og jeg er utrolig fornøyd med min gjennomførte runde i går!

La meg få applausen...

... for jeg klarte det umulige! Jeg klarte å motivere meg selv til å være inne på kjøpesenterhelvete lenge nok til å få kjøpt den forbaskade kjolen selv om solen skinte fra skyfri himmel, OG (på tide å bli imponert nå) sko, juggel samt sminke til den forbaskade kjolen! So far so good, tenkte jeg, åhh herregud, hva feiler det henne, tenkte de som så meg. Jeg hater fulle kjøpesentere og svette prøverom! Jeg finner aldri noe jeg liker og hvis jeg finner noe jeg liker ser det helt wææææ ut i det fæle lyset i prøverommet.

Siden jeg allerede var så svett som det var mulig å bli og så sur som jeg kan bli, tok jeg nevetak på motivasjonen og dro meg inn i en undertøysbutikk og klarte til og med å finne undertøy. Det skal jeg ha, når jeg først går på med dødsforakt gjør jeg det ordentlig, for med en pose full av pent undertøy kan jeg nå kose meg med at det er hvert fall ett år til jeg setter mine små ben i et slikt prøverom igjen.

På veien ut fra kjøpesenterhelvette med hele armen ned i vesken med det rare i for å finne en gudbenådet sigarett går jeg nesten på min egen personlige gærning. Det er mulig han er paranoid, schizofren, nevrotisk, etc, men ikke en gang han tørr å si noe når Pippi har vært på shopping i en time! Han rygget mens han ga meg det onde øyet, før han snudde på hælen og løp, antagelig i panikk, for mitt røyksugne, sure og svette øye var nok adskillig verre!

Dagen kan ikke bli annet enn bedre, for så snart jeg har fått spist noe, skal jeg dra av meg mine svette shoppingklær, iføre meg boksershorts og t-skjorte, og vaske leiligheten. Vel ferdig vasket skal jeg gjenopplive vaskepilsen og kose meg med det faktum at jeg overlevde shoppingen og faktisk kommer til å være akkurat passelig flørtefin i morgen kveld.

Pippi er på fotballkamp

Jeg har vært på fotballkamp og jeg storkoste meg! For meg er fotballkamp sol, klapping, spenning og ikke minst vafler! Det er kos å sitte i solen i 2 timer med vaffel, kaffe og godt selskap. Ikke desto mindre innser jeg at mitt engasjement i fotballens verden er ikke på noen slags måte kan sammenlignes med en del andres. På radioen i dag hørte jeg at 42 casuals var arrestert i forbindelse med kampen mellom Brann og Vålerenga i går. De ble til og med arrestert før kampstart, slik at de ikke engang fikk med seg kampen. Hva i all verden er vitsen med å dra hele den lange veien over fjellet for å sitte på glattcella? Rare menneskene!

På kampen jeg var på glimret casualene (hmmm... det er vel ikke helt korrekt norsk, men...) med sitt fravær, likevel hørte man mye vræling fra tribunen. Jeg skal være med på at dommeren gikk glipp av et par ting som vi andre faktisk så, men jeg syns likevel det er utidig når ellers oppegående mennesker vræler skjellsord til et menneske som forsøker å gjøre jobben sin. Jeg er på fotballkamp, som i livet ellers, tilhenger av at man roser når det gjøres godt heller enn at det rises når det gjøres galt. Jeg er med andre ord gla`mongoen som smiler på kamp og som entusiastisk klapper mens jeg synger stua blå.

Apropos synging; det er mulig jeg havnet i lykken, det kan i hvert fall se sånn ut for øyeblikket. Sikker kan man jo selvsagt ikke være, men foreløpig ser jeg landingssonen og det ser bra ut. Jeg ber alle krysse fingrene for at det ikke skal komme en plutselig kastevind som skyver meg utenfor landingsfeltet. Midt mellom solen, kaffekoppen og smilet gleder jeg meg over at det er mandag og jeg ser frem til en fabelaktig dag på jobb! Jeg smiler også av at Queen`s ubermensch Freddie Mercery synger høyt og vakkert på radioen min mens jeg manner meg opp til å ta oppvasken som har stått i 5 dager. Nå skal det sies at siden dietten min i all hovedsak har bestått av kaffe og vann i denne tiden er det ikke en illeluktende oppvask, men det er så trasig å være fri for kaffekopper:)

Påsken bestående av alt

Det har vært en pussig påske bestående av alt. Jeg har vært rase-full, jeg har vært sunn og syklet, jeg har vært trass-gla og jeg har vært uendelig trist. Nå som påsken nærmer seg slutten gleder jeg meg til å begynne å jobbe igjen. Jeg er en av dem som ikke har godt av å ha ingenting å ta meg til og som behøver å sette fingrene i noe for å ikke bli gal.

Lykkesykkellykke!

Jeg har oppdaget hvorfor sykkelen ble oppfunnet! Eureka!!!

Det var meldt regn i dag, men siden det våte glimret med sitt fravær satte jeg meg på min formidable sykkel og satte kursen mot min gode kamerat Hallik-Olsen for å ta en kopp kaffe. Turen går over all forventning og min glede over sykkelen er stadig økende. Vel fremme hos Hallik-Olsen spør han om jeg har lyst på en øl, noe jeg selvsagt har, og jeg oppdager til min forbauselse at jaggu kan man ta seg en øl når man er på besøk så lenge det er Lykkesykkellykke som er transportmiddelet.

Nå skulle man antatt at hjemturen ble desto vanskeligere, men tvert i mot, 7 Jokke-sanger og litt regn senere sitter jeg i min egen stue og tar meg en seiersøl! Jeg forguder mitt nye transportmiddel som ikke bare er vakker, men som også innehar egenskaper som man lenge har etterspurt uten helt å vite det. (Les; muligheten til å ta seg en øl når man har lyst og ikke når det passer!)

Patetisk...

... er mitt nye kallenavn! Men nå er det slutt på tåpelighetene, for jeg har endelig blitt sint! Utrolig hvor godt det gjør å kjenne at det raser i magen! Jeg er sint og jeg ser frem til en påske hvor jeg skal rase alt bort! Etter en liten uke med sinne regner jeg med å være meg selv igjen!Jeg ser at jeg snakker med utropstegn og store bokstaver når jeg raser. Tegnsetting og formulering av setninger vil komme sterkt tilbake så snart jeg er blitt blid igjen! Jeg kjenner mange som sier at det ikke hjelper å bli sint, DE TAR FEIL! Jeg føler meg aldri så bra som etter at jeg har ristet litt i både meg selv og andre! Sinne er sunt!!!

FUCK OFF!!!

Vakre Tønsberg

Min vakre by som for hver dag nå tiner litt mer. Jeg har tilbragt ettermiddagen på Slottsfjellet i solen, med vinden ruskende i håret og boken oppslått. Det var riktignok litt kaldt, men på langt nær så kaldt som det er på mine mer hjemlige strøk på denne tiden av året! Jeg er glad i vinteren, men jeg elsker våren der man ser at sommer tar kverken på vinter!

Jeg kunne gått rundt som en levende reklameplakat (med lyd) for den vakre byen i Vestfold, men på samme tid ville jeg nok også reklamert for Finnmark, Kristiansund, Oslo og alle andre steder jeg har kjennskap til. For faktum er at jeg fortsatt har til gode å bo et sted jeg ikke forelsker meg i. Jeg har en evne til å se de vakre ting, og jeg må virkelig anstrenge meg for å holde fokus på negative ting når det viser seg å være nødvendig.

Dette gjelder nødvendigvis også resten av livet mitt og jeg må innrømme at jeg anstrenger meg for å holde fokus...

Jeg er rar!

Jeg har tenkt og snakket en del om det å være annerledes i det siste og konklusjonen er: jeg er rar! Jeg ser at mine resonnementer ikke henger sammen i andres øyne og jeg ser at de rynker på nesen, noe jeg for øvrig tar fart og driter i. Jeg aksepterer at jeg er annerledes, jeg aksepterer at mitt liv veves sammen av mine normer og regler, og ikke minst aksepterer jeg at det kanskje ikke er alt man kan si høyt når man er rar.

Jeg fant et sitat som gikk som følger: Nød kan gi en mann de merkeligste sengekamerater. Jeg lo så jeg nesten tisset på meg i det jeg ser for meg en god handfull menn som nikker anerkjennende. Til den siste som nå kan nikke anerkjennende vil jeg beklage og jeg ønsker deg lykke til i jakten på en som resonnerer som resten av flokken.

Selv skal jeg fortsette på min ferd og i dag går ferden langt om lenge innom en skobutikk for å smøre på meg smilet igjen.

Hei hvor det går!

Etter en saftig piruett på glatta til morgenen er jeg nå klappet og klar for helg! Hele dagen forsvant i ett sus av full gass og svimmelhet. Jeg fikk gjort mye, men det ser ut til at mine engelskunnskaper ligger igjen på isen etter at jeg på slutten av dagen forsøkte å få formulert kontraktsvilkår for en kunde. Mulig jeg tar feil nå, men jeg er ganske sikker på at bindingstime ikke er et ord...

Helgen skal tilbringes i koselig bursdagsfeiring i kveld (hvis jeg mot formodning klarer å finne noe å ha på meg som ikke ligger i skittentøyskurven), deretter i en planløs tilværelse hvor jeg skal hente inn all min sedvanlige energi. Hvis jeg får tid, midt i ingenting å gjøre, skal jeg stikke ned på hjørnet å se etter engelskunnskapene.

Arabica`en har forresten flyttet på badet i et håp om at varmekabler skal klare å lokke frem gjenstridige kaffebønner!

Jeg er forvent!

Etter å ha kikket på telefonen 179,5 ganger i løpet av de siste 7 timene innser jeg at jeg er i ferd med å bli patetisk. Dette er da ikke meg!
Jeg ligger ikke langflat etter meldinger, jeg ofrer ikke arbeidsdagen til å sjekke privat epost og jeg lovte jo meg selv (i ett av de 40 andre innleggene i saken) å melde meg ut av Stupid Girl Sociaty. Så hva skjedde???

Jo da, som vanlig stuper jeg inn i alt moro, fullstendig uten tanke på at kanskje ikke alt blir like moro etter hvert. Jeg ser bare kosen helt til plutselig jeg sitter der som en skikkelig nisse med all verdens postkasser godt teipet fast i haka! Nå er det bare så vidt jeg klarer å snakke for bare postkasser, noe som antagelig er like greit for hodet er fullstendig tømt for fornuftige tanker.

I mitt nye liv som postkassestativ trøster jeg meg med at vi er flere i samme båt og jeg tror min venninne Kamel-svelgeren kanskje er enig i at det er ikke alt som er verdt å ofre sjelefreden for…

Så hvem skal passe på Pippi?

Ingen, for Pippi gjør som en jeg en gang kjente og passer på seg selv!

I dag har vi hatt en fabelaktig dialog med en kunde på jobb:
- Jeg må ha en leilighet fort, for jeg blir kasta ut av namsmannen på fredag.
- Hvorfor blir du kasta ut?
- De påstår jeg ikke har betalt.
- Men har du betalt da?
- Ehhh... Nei, egentlig ikke....
Jeg kommer til å le helt inn i neste uke av denne!

Når det er sagt så er det vel en gang slik at jeg innimellom kunder, befaringer, visninger og en hel masse annet fjas faktisk har brukt dagen til å tenke. Jeg føler meg nummen, og ganske trøtt. Nummen er vel egentlig bra, for når man er nummen blir man hverken såret eller sint. Jeg tror jeg skal forsøke å holde på nummenheten gjennom travle uken og så skal jeg forsøke å kjenne litt på livet til helgen.

Mennesket kan handle klokt på tre måter:

- ved ettertanke, det er den edleste.

- ved imitasjon, det er den letteste.

- ved erfaring, det er den bitreste.