Det har vært en pussig påske bestående av alt. Jeg har vært rase-full, jeg har vært sunn og syklet, jeg har vært trass-gla og jeg har vært uendelig trist. Nå som påsken nærmer seg slutten gleder jeg meg til å begynne å jobbe igjen. Jeg er en av dem som ikke har godt av å ha ingenting å ta meg til og som behøver å sette fingrene i noe for å ikke bli gal.
mandag 13. april 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
vi som kjenner deg vet at galhet kommer lett hos deg, itteno nytt, he he, hvorfor så uendelig trist?
SvarSlettJeg synes du skal være stolt over å ha evnen til å oppleve mange forskjellige følelser. Ikke alle har den evnen. Selv om vi ikke liker alt vi føler til enhver tid, er det med å gjør oss mer hel.. tror jeg. Hvordan skulle vi vite hva lys var dersom vi ikke har opplevd mørke? Høyde om det ikke var for dypet? Begynn å legg merke til andre menneskers latter... du kan sense en litt udefinerbar "klang" i latteren hos de som har følt virkelig sorg.. Selv latteren blir dypere og sterkere... Dyp sorg kan nemlig gjøre gleden dypere i positiv forstand... I know.
SvarSlettNei da Pippi, du er langt fra gal. Bare litt redd av og til, midt i alt ditt mot. Sånn som vi andre. ;) Trulteklem