Mine gode gamle bøker

Jeg har en egen hylle for bøker som jeg i min ungdoms vår leste med lykt og lupe for å bli fortere voksen. I hvert fall tror jeg det var det som var det ubevisste poenget. En del av de som står her har kommet til i senere tid, og er katalogisert inn der fordi de ligger i samme mentale kategori for meg, herunder "Liljehvit og Rosenrød", en fin og tjukk bok med gode gamle refleksjoner. Boken handler om en prostituert pike i slutten av 1800-tallets England. Det er ikke historien i seg selv som fengsler meg sånn, det er refleksjonene som hovedpersonen gjør seg om sitt liv.

Det samme gjelder for bøkene "Å være ung er for jævlig", "Kjør meg til slottsparken", "Men tankene mine får du aldri" og "Hard asfalt". Boken til Christiane F. "Å være ung er for jævlig" leste jeg første gang hos en venninne. Den er ærlig, stygg og veldig trist, og handler om en ung jentes oppvekst i Øst-Tysklands Berlin og hennes sedate vei inn i narkomani og hennes vaklete vei ut av det igjen. Boken er skrevet som en biografi supplert med sosialkurator-notater samt innlegg fra hennes mor. Den gjorde et såpass sterkt inntrykk på meg at jeg lette etter en utgave i over 10 år. Den er kun utgitt i ett opplag på norsk, og jeg var nesten på vippen til å kjøpe en tysk utgave og lære meg tysk for å få lest den igjen, når jeg endelig fant et eksemplar.

"Kjør meg til slottsparken" og "Men tankene mine får du aldri" er fiksjon, men likevel fiksjon som for meg fremstår som så virkelige at man nesten får følelsen av å være en del av virkeligheten. "Men tankene mine får du aldri" er skrevet annethvert kapittel om en gateprostituert og en luksusprostituert og man får anledningen til å se tankene og refleksjonene som de gjør seg. Boken er skrevet av en mann (Sverre Asmervik) og av og til (når man har lest boken over 10 ganger) lyser dette gjennom og den mister noe av troverdigheten. Likevel er dette en av mine god-bøker og den er godt på vei lest ut eller lest opp, og den smuldrer til dels i permene.

Boken som ikke passer inn i denne hyllen er Judy James roman "Hemmelig fortid". Jeg aner ikke hvorfor jeg mener den skal stå i denne hyllen, men antar at det har med at også denne boken har fulgt meg på veien til voksen. Boken er solid husmor-porno og jeg er av og til litt flau over at dette er en av mine favorittbøker. Det burde vel vært Hamsun, Shakespeare eller noen andre som faktisk er ansett som seriøse, men det er det ikke. På en eller annen måte inspirerer denne boken meg når jeg er nedfor og oppgitt, den underholder meg når jeg trenger det og jeg kjenner en kriblende lyst til å besøke Kina, Hongkong og Paris når jeg leser den. Min første utgave er en paperback som nå er så utlest at den holdes sammen av gavebånd, i tillegg til at jeg har fått tak i en brukt hardback som er i ferd med å lide samme skjebne.

Vinter, snø og vakre fortellinger

I anledning vinteren som har oppstått her på Solkysten kommer jeg til kose meg med John Giæver og hans lyriske og morsomme fortellinger fra livet som fangstmann på Svalbard.

Jeg ble anbefalt Dyretråkk og fugletrekk på 74 grader nord av min onkel, og jeg ble så til de grader frelst at jeg kjøpte alt som noengang er utgitt av Giæver. Han skriver om sitt liv, sine refleksjoner og dagligdagse episoder i isødet og når jeg leser får jeg en helt utrolig trang til å dra på eventyr. Jeg kjenner virkelysten riste i høyrefoten og tenker tilbake på endeløse vidder uten trær med tilhørende vind. Noe så usannsynlig vakkert!

Giævers bøker er bøker jeg vil lese for min barn (alternativt for Arabica`en) slik at de kan forestille seg et liv som ikke er A4 og på den måten velge sin egen skjebne!

Alle mine vakre bokhyller

Jeg har et genuint kjærlighetsforhold til bøkene mine og jeg blir usedvanlig glad hvis noen faktisk finner en bok de vil låne når de er på besøk hos meg. Jeg er også av den oppfatning at absolutt alle kan like å lese hvis bare boken de først blir presentert for er en bok som omhandler et av deres interessefelt. Jeg er stolt av å ha vervet en del ikke-lesere til bøkenes verden og innbilder meg at deres verden med dette har blitt litt rikere!

Jeg gleder meg vilt og uhemmet til Mamut-salget som starter om bare noen uker, og ser frem til å fråtse i bøker til 20 kroner! Jeg har allerede begynt å kikke på hvilke av hyllene i stua som kan tømmes for gamle bøker,som stues inn på gjesterommet,og fylles med nye vakre og godluktende bøker. Nye bøker lukter godt!

Det gjør forsåvidt også gamle bøker og da i særdeleshet mine 3 absolutte favoritter:
- Laila av Jens Andreas Friis. Dette er den blå boken nedenfor, en førsteutgave jeg har arvet etter min bestemor. Boken handler om Laila, den lille jenten som blir borte for sine foreldre på vei til dåpen og oppdras av en samefamilie som finner henne. Boken skildrer vakker natur, flotte karakterer og har en nydelig historisk klang over seg. Den kom ut i 1937 og min utgave er nå nærmest utlest gjennom 3 generasjoner.
- Jacob Ærlig av Kaptein Marryat. Boken er utgitt første gang på norsk i 1951 og handler om en ung gutts liv som dekksgutt. Vi følger ham fra guttunge til nærmest voksen mann, og tonen i boken er lett og ironisk i tillegg til å være krydret med ordtakene jeg kjenner så godt fra min far og min farmor. Jeg fikk boken fra min far en gang jeg ønsket meg (i et øyeblikks klarsinn) favorittboken til alle rundt meg i bursdagsgave.
- Desperat flukt av Slavomir Rawicz. Utgitt første gang i 1956, min utgave er den første på norsk, utgitt i 1957. Også denne boken kommer fra min fars barndomshjem. Det er vanskelig å formulere seg når jeg skal forklare hva den handler om for boken er en så sterk opplevelse av mine ord blir fattige. En av de få bøker som har fått meg til å være helt stille idet jeg var ferdig med den og bare ydmykt tenke på hvor ufattelig godt, trygt og vakkert mitt liv er. Den er skrevet av en polakk som i 1941 ble dømt til 25 års straffearbeid i Sibir. Boken beskriver hans reise fra Moskva til straffeleiren og deretter hans, og 8 andres, desperate flukt fra Sibir til India. Dette er en bok som etter min mening bør befinne seg i alle hjem og som bør leses av alle. En ufattelig sterk opplevelse!

Pippi leser

Tatt i betraktning av at jeg har bøker nok til selv den mest kresne bokbrenner er det vel på høy tid at jeg faktisk skriver litt om bøker. Dette kommer ikke til å bli et emne som skal skrives om i tide og utide, for til og med en nerd som meg syns bokbloggene blir drøysomme.

For et par år siden leste jeg en bok som gjorde såpass inntrykk på meg at jeg fortsatt husker store deler av den, og kan sette meg inn i stemningen boken fremkalte. Jeg leste en artikkel om å dø med verdighet i Tønsberg Blad i dag (http://tb.no/article/20081224/NYHETER/89737800/1011/NYHETER) og tenkte umiddelbart på boken. For det er det den handler om; å dø med verdighet og hvordan døden, og tanken på den, påvirker de nærmeste.

Jeg skal ikke si så mye mer om den enn at "Kvinne går til lege - Mann går på byen" av Kluun er en vakker og stygg bok som anbefales på det sterkeste.