Mine gode gamle bøker

Jeg har en egen hylle for bøker som jeg i min ungdoms vår leste med lykt og lupe for å bli fortere voksen. I hvert fall tror jeg det var det som var det ubevisste poenget. En del av de som står her har kommet til i senere tid, og er katalogisert inn der fordi de ligger i samme mentale kategori for meg, herunder "Liljehvit og Rosenrød", en fin og tjukk bok med gode gamle refleksjoner. Boken handler om en prostituert pike i slutten av 1800-tallets England. Det er ikke historien i seg selv som fengsler meg sånn, det er refleksjonene som hovedpersonen gjør seg om sitt liv.

Det samme gjelder for bøkene "Å være ung er for jævlig", "Kjør meg til slottsparken", "Men tankene mine får du aldri" og "Hard asfalt". Boken til Christiane F. "Å være ung er for jævlig" leste jeg første gang hos en venninne. Den er ærlig, stygg og veldig trist, og handler om en ung jentes oppvekst i Øst-Tysklands Berlin og hennes sedate vei inn i narkomani og hennes vaklete vei ut av det igjen. Boken er skrevet som en biografi supplert med sosialkurator-notater samt innlegg fra hennes mor. Den gjorde et såpass sterkt inntrykk på meg at jeg lette etter en utgave i over 10 år. Den er kun utgitt i ett opplag på norsk, og jeg var nesten på vippen til å kjøpe en tysk utgave og lære meg tysk for å få lest den igjen, når jeg endelig fant et eksemplar.

"Kjør meg til slottsparken" og "Men tankene mine får du aldri" er fiksjon, men likevel fiksjon som for meg fremstår som så virkelige at man nesten får følelsen av å være en del av virkeligheten. "Men tankene mine får du aldri" er skrevet annethvert kapittel om en gateprostituert og en luksusprostituert og man får anledningen til å se tankene og refleksjonene som de gjør seg. Boken er skrevet av en mann (Sverre Asmervik) og av og til (når man har lest boken over 10 ganger) lyser dette gjennom og den mister noe av troverdigheten. Likevel er dette en av mine god-bøker og den er godt på vei lest ut eller lest opp, og den smuldrer til dels i permene.

Boken som ikke passer inn i denne hyllen er Judy James roman "Hemmelig fortid". Jeg aner ikke hvorfor jeg mener den skal stå i denne hyllen, men antar at det har med at også denne boken har fulgt meg på veien til voksen. Boken er solid husmor-porno og jeg er av og til litt flau over at dette er en av mine favorittbøker. Det burde vel vært Hamsun, Shakespeare eller noen andre som faktisk er ansett som seriøse, men det er det ikke. På en eller annen måte inspirerer denne boken meg når jeg er nedfor og oppgitt, den underholder meg når jeg trenger det og jeg kjenner en kriblende lyst til å besøke Kina, Hongkong og Paris når jeg leser den. Min første utgave er en paperback som nå er så utlest at den holdes sammen av gavebånd, i tillegg til at jeg har fått tak i en brukt hardback som er i ferd med å lide samme skjebne.