Av og til...

... kikker jeg innom her.

... tenker jeg på hvordan det var.

... lurer jeg på hvordan det hadde vært...

På flyttefot

Jeg har de siste 2 månedene vært på flyttefot i hodet. Jeg har hatt lyst til å flytte bloggen og jeg har kikket på jobb både i Kristiansund og i Oslo. Ved nærmere ettertanke er det sikkert ikke noen dårlig ide, men jeg skal likevel ta sommeren her i vakre Vestfold før jeg eventuelt gjør alvor av mine ønsker om å flytte. Når det gjelder bloggen, og flyttingen av den, skyldes dette andre ting. Jeg har gjort det en rekke ganger, lagt ned en blogg og startet opp en ny. Utover den ganske verdensvev ligger det vel ikke mindre enn 5 rare pippi-blogger, hvor tanker, liv og levnet er gjennomgått i ord.

Grunnen til at jeg evakuerer disse bloggene er at jeg spaserer videre, et kapittel er over og en ny blogg illustrerer starten på et nytt. Nå vet jeg ikke helt om jeg vil kalle dette for et avsluttet kapittel, men det er definitivt avslutningen på noe i meg. Så nå sitter jeg her da og spekulerer på om det er på tide å ta ordene på nakken og evakuere igjen. Det er litt vemodig å ta livet av Pippi på Tur, men kanskje det må til? Kanskje starten på det nye kapittelet ikke kommer uten at jeg hjelper til... Jeg fintenker en stund til. Kanskje jeg bare er melodramatisk her på morgenen? Kanskje jeg endelig har funnet den bloggen jeg vil bo i til evig tid?

Fornuften

Jeg sitter og gløtter på ordtak for å gjøre dagen litt bedre, dagens tema er fornuften.
Det finnes tilfeller hvor det å være fornuftig vil si å være feig.
Jepp, det gjør definitivt det, men kanskje det er greit å være feig av og til, så lenge man er klar over konsekvensene.
Den absolutte fornuft avgikk ved døden i aftes kl. 11,
sa Henrik Ibsen og jeg ler her jeg sitter, for mannen som døde i 1906 har helt rett. Fremsynte, morsomme Ibsen!
Din fornuft er uten forstand før den har steget til ditt hjerte.
Oioioi, se denne traff akkurat der den skulle treffe, og jeg sluttet å le over Ibsens fremsynthet.
Midt i tristessen avslutter jeg med dette:
Fornuften omfatter både sannheter man forteller, og noen som man må fortie.
Og for de av dere som nå lurer på om Pippi er full, det er hun ikke! Hun er bare litt rar for tiden, og så snart hun er blitt frisk igjen kan man sikkert atter en gang glede seg over forståelige tanker.

I hodet...

... var det planlagt et laaangt innlegg om lysthusets fortreffeligheter, men etter et besøk hos min Onkel O og Tante M var det noe helt annet som stod mitt hjerte og mine bokstaver nærmest. De er det perfekte ektepar, da de etter mange års ekteskap fremstår som absolutt lykkelige. De er en av de få jeg har sett som fortsatt flørter, erter og koser med hverandre. De har små øyeblikk hvor det rundt ikke teller, hvor det bare er dem som tar spøken og de ler godmodig med hverandre. Jeg kommer aldri til å ta til takke med noe mindre enn dette. Jeg vil også ha en ektemann som fortsatt er forelsket etter så mange år sammen, som fortsatt smiler og ler med meg og som fortsatt ønsker å dele livet med meg.

Onkel O har nok vært nærmere 2 meter høy før han med alderdommen har krympet noe, mens Tante M var lav og har blitt enda mindre. Jeg har alltid sett på umake par og tenkt at det ser rart ut, men aldri med disse to, for de passer hverandre og er perfekte sammen. De har, sørgelig nok, aldri fått barn sammen. Jeg tror ikke de ser det som det helt store savnet nå lenger for de har hverandre og de har en solid skare familie som besøker dem så snart det er anledning. Det er utenkelig for meg å være i Kristiansund uten å legge turen innom og det kommer til å bli et stort savn når de en gang ikke er lenger.

Så nå kommer det, ønsket som sies i solnedgangen uten en flaske å gni på: jeg ønsker meg det som de har. Jeg ønsker meg en mann som setter pris på meg for meg og som ser meg for meg. Jeg ønsker å være for ham den som er der når han trenger det og jeg vil få ham til å le. Jeg ønsker meg smil, fortrolighet og gjensidig forståelse. Jepp, store krav for liten dame, men så er jeg vel kravstor da!

Et lite ord til den som er din make, får du i glansen av et smil tilbake.

Jeg savner smil
Jeg savner ord
Jeg savner kos
Jeg savner latter
Men mest av alt savner jeg øynene som ser smilende ut, alltid.

Det kribler i magen av smil
Det kribler i magen av usagte ord
Det kribler i magen av kos som gis
Det kribler i magen av latter som deles
Men mest av alt kribler det i magen av de smilende øyne, alltid.

Jeg håper smilet blir for meg
Jeg håper ordene sies til meg
Jeg håper kosen blir til kos av meg
Jeg håper latteren skal deles med meg
Men mest av alt håper jeg de smilende øyne ser på meg, alltid.

"Det finnes ingen større kjærlighet...

... enn den kjærligheten som holder fast, selv når det ikke ser ut som om det er noe å holde fast ved."

Jeg, sitatdronningen, har bestemt meg, jeg har bestemt meg for at jeg skal være lykkelig. Jeg fant ut hva som var kilden til lykke for meg og jeg nekter å la lykken dra. Jeg har et relativt langt perspektiv på prosjektet, og kanskje det er nettopp det som vil utgjøre hele forskjellen.

Tålmodighet er kunsten å håpe.

Sangen som traff meg i hjertet

"Run Away"

"Looks like I've lost my will to carry on, my friend" she said

And you can hear it in my whispered cries for love

I need your blissful touch to carry me away again

So can we roll tonight, roll through your desert, can we start over and just...

Run away, run away tonight

It aint no victory, but I don't care,

I don't care if its wrong or right

We can just run away, run away tonight

It aint no victory but I don't care, I don't care if its wrong or right

"Looks like I've lost my will to carry on, my friend" she said

I'm like a posse that's been ridin' for days

I've got the scars to prove that love has had its day and it's way with me

So can we roll tonight, roll through your desert, can we start over and just...

Run away, run away tonight

It aint no victory but I don't care,

I don't care if its wrong or right

We can just run away, run away tonight

It aint no victory but I don't care,

I don't care if its wrong or right

This ain't no night to be on your own

You've got to know where you're coming from

To know just where you're goin', lord

You've got to know where you're coming from

This ain't no night to be on your own

Run away, run away tonight

It aint no victory but I don't care,

I don't care if its wrong or right

We can just run away, run away tonight

It aint no victory but I don't care

I don't care

I don't care

I don't care

I don't care

Run away

Run away

Run away

Live (Birds of Prey)

Sagt ord kommer aldri igjen

Jeg er en dame av mange ord. Jeg liker å leke med ord, både skriftlig og muntlig, og jeg liker effekten av ord. Jeg legger mye i andres ord, kanskje mer enn de aner, for jeg antar at deres ord betyr like mye som mine. Det er det visst ikke alltid de gjør...


Likeledes kan ett ord, eller en liten setning, bety så mye for meg. Det kan bety glede, det kan bety sorg, det kan bety en begynnelse eller det kan bety en avslutning. I dag fikk jeg en avsluttende setning. Jeg vet ikke om avsenderen mente det som en avsluttende setning, men det var det den ble. Jeg har ventet på avslutningen, for uten den har jeg hengt hvileløs i ingenmannsland. Jeg har nå returnert til virkeligheten og jeg ser tingene som de var og som de ble. Mitt liv vil ikke bli tommere av avslutningen, det vil bare bli annerledes. Hans liv vil også bli annerledes, og jeg håper den annerledesheten vil føre til noe bedre for ham. Noe mer varig og noe lykkeligere. Jeg håper han finner det han leter etter som han ikke fant hos meg.


Nå skal jeg ta på meg skoene og traske videre, i livet og i ordene...

Favoritten sendt hjem før Ungkaren-finalen

Nå så dere sikkert overskriften og tenkte: Nei! Ikke enda en reality-blogg! Men det er det selvsagt ikke, for jeg har ikke tv. Jeg har likevel, til alt overmål, sett en episode av Ungkaren for en måneds tid siden hos en venninne, men det var jo ikke det som fikk meg til å velge overskriften fra VGs fabelaktige nyhetsoppdatering! Derimot kan jeg si at jeg føler meg litt som favoritten som ble sendt hjem før finalen. Arrogant nok innbilte jeg meg at jeg var favoritten, noe som senere viste seg å være feil-feil-feil! Men som damen sa i VGs fabelaktige artikkel; jeg trengte mer tid enn det de andre gjorde. Jepp, stemmer det, jeg kom nok til å både trenge mer tid og ikke minst ta mer tid. Derfor tror jeg vi begge skal være glad det gikk som det gikk.

I selvransakelsens navn

Det har vært et tema i hodet den senere tiden at jeg kanskje er hakket for selvstendig. En god venninne fortalte om en av disse selvhjelpsbøkene hvor det faktisk er et kapittel om hvorfor selvstendige damer ikke får seg en mann. Jeg leser ikke selvhjelpsbøker, så jeg kan selvsagt ikke gå 100% god for at jeg gjengir et korrekt referat av kapittelet, men bær over med meg. Selvstendige damer får seg ikke en mann fordi menn trenger å føle seg nyttige, de trenger å føle at det er de som ordner opp og de har behov for å være sjefen.

Ja, jeg ser jo i aller høyeste grad at dersom dette stemmer kommer jeg til å være singel til evig tid og i en alder av 109 år bli spist av mine 35 katter, for jeg fikser mine egne problemer. Jeg monterer møbler så godt jeg kan, jeg skifter lyspærer, jeg bytter sikringer, jeg skrur opp røykvarslere og jeg tjener mine egne penger. Jeg liker å være sjefen i mitt liv og jeg har aldeles ingen planer om å lyse ut stillingen som daglig leder for Pippi på NAVs fremragende sider.

Jeg lurer på hvordan damene som evner å gi fra seg kontrollen er i hodet? Jeg lurer på om det er en befrielse å kunne lene seg tilbake å bare se på at ting faller på plass? Ting kan da umulig falle på plass helt som de hadde tenkt. Men det er kanskje ikke så nøye?

Jeg kunne kanskje også vært en slik dame. Men faktum er at det er jeg ikke, for de gangene jeg kunne trengt hjelp har det ikke vært noen der. Når jeg har hatt behov for at noen kom inn og tok litt styring, var det ingen der til å gjøre det. De få gangene jeg har holdt på å gi opp har det ikke vært noen der til å motivere, så dermed gjorde jeg det selv. Nød lærer naken kvinne å spinne pleide min farmor å si. Jeg tror vi modifiserer også dette uttrykket og får:

Nød lærer naken kvinne å spinne og når hun først har begynt er det vanskelig å stoppe snøballen.

Uvisshet er den mest pinefulle av alle påkjenninger...

...sa en annen smart mann en gang.

Men mens Norah Jones synger i bakgrunnen tenker jeg at man er vel egentlig aldri så usikker. Magen pleier som regel å gi deg en liten retningsveileder, slik at man i hvert fall vet til hvilken verdensdel ferden går. Hvis man da ikke vet, så er nok det fordi man har valgt å overse retningsveilederen. Jeg vet hva min magefølelse sier. Den sier at jeg må begynne å virke, at jeg må melde meg inn i samfunnet igjen og slutte med dette tullet. Den sier at jeg er nødt til å fungere på jobb, den sier at jeg er nødt til å smile og den sier at jeg er sterk nok til alt. Mens jeg nå sitter her og har en time på meg før jeg skal begynne å virke igjen skal jeg vise dere et lite gla`triks.

• Mens gresset gror, dør kua som ingen vil ha fordi de fikk melken gratis.


• Man skal ikke skue hunden på hårene som falt i fjor.


• Det er for sent å snyte seg når nesen er vekk, så den får bruke vettet den som har det.

Hjalp det? Ikke? Vel, det hjelper i hvert fall meg, for ingenting er som å lage tull av min fars etablerte sannheter. Til sist, siden det er tirsdag og det er viktig å trimme hjernen, får dere en ligning:

3 søvn + X kaffe = våken

Løs den og vinn en helaften sammen med fortryllende Pippi så snart hun begynner å virke!

Det store spranget

Jeg tok fart mens klumpen satt hardt magen. Jeg stoppet før avsats, men sprang tilbake og prøvde igjen. Nå er jeg i svevet og jeg lurer på hvor jeg lander. Jeg kan lande i lykken eller jeg kan havne tilbake i ulykken. Av og til må man tørre, man må tørre å ta stilling til noe, man må tørre å blottlegge seg selv. Jeg torde det og nå venter jeg på landingen...

Rare damen...

• Rare damen som syklet som om hun hadde tykje selv i hælene, men som likevel vet at hun ikke kan sykle fra seg selv.
• Rare damen som nesten angrep en stakkars hundeluftende mann på Slottsfjellet, idet han slapp hunden løs mot fine kattepusen som holdt henne med selskap.
• Rare damen som drikker kaffe selv om det var på det tørre at hun gikk hjem fordi hun var sulten.
• Rare damen som kan skrive linje opp og linje ned uten å egentlig si det hun vil si...

Vær ikke alene hvis du er trist, vær ikke trist hvis du er alene...

... sa en vis mann. Ikke desto mindre ser det ut til at jeg har gått på en aldri så liten vårdepresjon. Joda, damen som av ren og skjær stahet nekter å være trist og lei, har nå kapitulert og jeg er visst litt lessen. Så hva gjør man med det? I ærlighetens navn ligger jeg på sofaen og nekter å sosialisere meg. Her akter jeg å ligge resten av kvelden og jeg skal gjøre så lite som mulig. Mitt eneste mål for kvelden er å skifte på sengen slik at jeg kan våkne i et kaldt og godluktende rom tidlig i morgen. I følge yr.no er det sol mellom klokken 06.00 og 12.00 i morgen og dersom værgudene viser seg å være enig akter jeg å begi meg ut på en lang sykkeltur for å pleie mitt noe triste oppsyn.

Atter en gang...

... har jeg kastet meg inn i dette med dating. Jeg ser jo det at overskriften er misvisende, for jeg har vel aldri vært på en ordentlig "søring"-date. En date der du ikke kjenner personen fra før, men hvor du har møtt ham et sted og deretter funnet ut at det hadde vært hyggelig å møte ham igjen. Så dette er vel en av mine spørsmål: hvor i all verden finner man disse man vil gå på date med? Jeg er oppvokst på et sted hvor dating er utelukket all den tid man kjenner absolutt alle fra barneben av og derfor vil det være særs unaturlig å dra på den lokale pub`en på date. Isteden treffes man på fest og så går det seg bare til, på en måte. Jeg flyttet fra øya i ishavet og gikk inn i et langt forhold og nå sitter jeg der som en tilårskommen dame som må lære seg dating altfor sent. Jeg er visst litt treg av meg, for det var akkurat slik når jeg begynte å sminke meg i en alder av 19. Jeg tuslet rundt med litt pussig oppsyn, siden jeg ikke hadde begått blunderne i en alder av 12, når vanlige damer tester ut dette med sminke.

Når man nå har funnet en mann man vil gå på date med, og man har etablert at han også vil gå på date, hvor går man, hva gjør man? Jeg er redd jeg trenger et lynkurs i dette, for her er jeg på utråkket mark. Hvordan går man frem? Kan jeg be noen ut, hvis jeg mot formodning finner ut hvor jeg finner noen? Jeg satt her en kveld og tenkte på mine venninner og hvordan de gjør det. Dette er jo damer som har vokst opp med date-kulturen og jeg skuler gjennom historiene jeg har blitt fortalt, for her å hente frem lure triks. Men det slår meg at det bare er en av mine venninner som aktivt raser rundt og dater, og jeg tror ikke jeg har hennes pågangsmot.

Men kanskje jeg burde melde meg på et kurs eller noe annet sosialt hvor jeg kan møte noen? Hvis jeg resonnerer meg frem til en eller annen egenskap jeg føler min tilkårede flørt burde ha, og så finner et kurs hvor dette fremgår. Men jeg har vel egentlig bare et krav til en flørt; han må få meg til å le! Hvor finner man stand-up komikere? Har de noe tilholdssted bortsett fra Latter? Kanskje de er som flyttsamene og følger samme trekkmønster år etter år og dersom jeg bare finner ett av deres tilholdsteder kan jeg følge dem rundt? Men dette er vel knappest noen god løsning, for jeg ser jo at dersom jeg konsekvent skal følge komikerne rundt blir jeg vel en groupie og det vil jeg jo ikke være. Jeg, rare damen, som etter mange år i utelivsbransjen lagde uttrykket "band-hore".

Jeg tror kanskje dette blir en føljetong; Pippi lærer seg å date! Dersom noen ønsker å lese føljetongen er jeg nok fullstendig avhengig av tips, for som kjent blir det ikke noen føljetong dersom man ikke har en suksessiv progresjon.

Så hvor går veien videre?

Jeg tok en usving i går, en ganske stygg, krass og skummel usving. Nå må jeg finne veien videre. Jeg gjør som jeg alltid har gjort og vasker det bort, vekk med det gamle og bort med det triste for det kunne ikke endt annerledes...

Jeg gasser meg i visdomsordene: Det er for sent å snyte seg når nesen er vekk, man skal ikke gråte over spilt melk, hell i spill, uhell i kjærlighet, opp og hopp ut og gå. Men ingen virker...

Jeg skal lage mitt eget, snart, i mellomtiden tenker jeg på Shakespeare igjen og fyller timene med alt!

Hvor gleden lo, gråt sorgen dypest nede, og lett ble gleden sorg, og sorgen glede.

Det glade hjerte lever lengst.

Han var en mann, en mann i ett og alt, og aldri mer får jeg se hans like.

I biter

Jeg var umotivert, følte meg sliten, oppgitt over verden og lei. Det viser seg at min far fortsatt er den eneste som evner å plukke opp bitene, pusle meg sammen og sette motivasjonen der den skal være. Min far, erobreren, som dro til isødet med en masse ingenting og en rød sofa. Han som i løpet av de siste 40 årene har motivert seg selv og skapt et liv for seg, min mor, min bror og meg. Han som de kalte Lykke-Per, men som de isteden burde kalt for Arbeidsomme-Per.

Så hva gjør han når han pusler meg sammen? Trøster han og sier fine ord for å smøre ego? Niks, han forteller om dagen sin og han spør om dagen min. Midt oppi fortellingen om dagen kjenner jeg at smilet sklir på plass og motivasjonen for de neste dagene blomstrer. Når verden går meg litt i mot står han ikke der med en armkrok, men derimot med en uhorvelig masse med visdomsord. Visdomsordene som har båret min familie hvert fall siden min farmors tid.

Man skal ikke gråte over spilt melk, sier han og jeg innser at han har helt rett. Det er for sent å snyte seg når nesa er vekk, sier han og jeg ler mens jeg tenker på fine ordtaket. Sett tæring etter næring, sier han og jeg smiler i finanskrisen. Gjør alt fullt og helt og ikke oppstykket og delt, sier han og jeg innser at propagandaen har, etter mange år, sklidd umerkelig inn i min personlighet. Til sist sier min far: den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorlig, han har fattet begge deler like dårlig. Dette er vel ordtaket som kjennetegner oss, far og datter, her vi ler i fortvilelsen og tidvis tar oss nær av skjemt.

Jeg er stolt av min far og alt han har oppnådd! Jeg er glad for at jeg ligner min far og jeg håper jeg har oppnådd like mye som ham idet jeg runder magiske 60. Jeg er også usigelig takknemlig for at han er der for å sette motivasjonen på plass og få smilet mitt tilbake.

Tankesukket over alle tankesukk

Jeg tror noen har smelt av en rakett i hodet mitt! Jeg evner ikke å holde på en tanke i mer enn 5 sekunder før en annen kommer svingende inn og tar over før en enda en annen tar innsvingen på den igjen.

Jeg skulle skrive et innlegg om tillit, men før jeg rakk å skrive så mye som en bokstav hadde tankene flydd hele veien til vidda og tilbake igjen. Jeg skulle skrive et innlegg om hva tankene i helga har vært, men siden tankene har vært kaos er det ingenting annet enn kaos i utkastet til innlegg. Jeg tror det beste jeg kan gjøre er å ta med meg det kasserte hodet og alle de rare tankene å krype rett til sengs. Kanskje kaoset sorterer seg selv i løpet av en drømmende natt?

Drømmemannens kvaliteter

Midt i frokosten, som selvsagt består av kaffe og sigaretter, sitter jeg og tenker på hva jeg ser etter i en mann og hva som er påkrevde kvaliteter. Jeg vil redegjøre for mine krav nedenfor, slik at eventuelle misforståelser raskt kan ryddes av veien! Det slår meg idet jeg skal sette i gang at kanskje det er akkurat dette ABBA synger om i sin sang Gimme Gimme Gimme (tittelen kan da umulig staves slik...?) Vent litt mens jeg googler tekst og ser hva Annifrid forventer av mannen sin.....................................................................................................................................................

..........................................................................................................................................................

..........................................................................................................................................................

Nei, nei, nei, Annifrid da, hva skal det bli av deg??? Hun vil tydeligvis bare ha en mann etter midnatt til å jage skyggene bort. Jeg må bare få sagt det; jeg forventer ganske mye mer!

• Min mann må ha en egen evne til å få meg til å smile, for følelsen av smil i magen er bedre enn den fineste whiskey! Det er forresten rart at ikke flere enn meg har dette på topp10 listen sin, lurer på om det er bare meg som blir nærmest beruset i lykken...


• Siden jeg ikke på noen slags måte er praktisk anlagt blir jeg udelt imponert av praktiske evner. Jeg er helt fortryllet av at noen faktisk kan reparere en vaskemaskin, all den tid dette apparatet ikke er noen annet enn en firkantig hvit kloss for meg som ved hjelp av magi sørger for at klærne mine blir rene og lukter godt. Videre, mens jeg nå var inne på vaskemaskinen, setter jeg pris på om mannen ser at den har flere bruksområder enn å vaske klær.


• Av og til er jeg tiltaksløs, riktignok ikke spesielt ofte men dog, og da er det fint om mannen evner å komme på noe å gjøre. Noe spennende eller morsomt som kan kaste meg ut av dvalen i hodet! Dette er nok egentlig et krav, men siden det er lite feminint og lite hyggelig med alle disse kravene formulerte jeg det isteden som et ønske.


• Middag! Jeg lever hovedsakelig på kaffe og sigaretter store deler av dagen, men middagen er hellig! Jeg må, skal og vil ha en mann som evner å tenke ut en middagsrett. Det er fint om han kan lage mat også, men dette er ikke noe krav, all den tid man alltids klarer å kaste sammen noe hvis man bare har en ide om hva som skal kastes!


• Mens jeg var inne på middag, jeg elsker jo som kjent vafler, og jeg må bare innrømme at fetteren til vafler - pannekaker - også er høyt oppe på listen. Hvis nevnte mann evner å snu pannekakene i luften er jeg nærmest solgt og det kan tenkes at ett av de andre kravene kan dumpes ved denne egenskapen.


• Som Bloggheksa, som nå har endret sitt hjem til http://www.gislaug.com/, lever jeg i tiden og forventer effektivitet! (Ref; dumme slagordet til L`loreal) Men mer enn effektivitet forventer jeg punktlighet! Tidligere nevnte trollsinne og dårlige impulskontroll blomstrer idet jeg må vente på noen. Selvsagt kan eksplosjonen enkelt avblåses ved å gi beskjed, man er da ikke urimelig... Eller...?


• Min drømmemann må også evne å spasere, både i hodet og på ordentlig, gjennom tankerekker som til dels er absurde og til dels er virkelige ting som jeg er opptatt av. Han må evne å slå ihjel mine dumme argumenter for på den måten å få meg til å vokse, like mye som han må evne å endre sine egne dumme argumenter dersom disse faller til jorden.


• Og hvis mannen i tillegg til tankerekkene evner å produsere morsomme historier nærmer vi oss lykken her!


• Til sist er det nok et krav om at mannen evner å holde meg varm under dyna. Jeg er jo en arktisk skapning og jeg er helt avhengig av at drømmemannen vil sove nærmest under huden på meg!

Jeg er overbevist om at mannen fins og jeg er overbevist om at dette kan føre til et godt, langt, turbulent, koselig, lattermildt og intimt samliv som fører oss helt til Afrika!

Pippi leser nettaviser igjen

Endelig er han her, mannen vi har ventet på i en mannsalder! Nå tilbyr den godeste Jan-Aage Torp, pastor i en eller annen humbugkirke, djevleutdrivelse! Jeg leser artikkelen med lykt og lupe mens hjernen febrilsk leter etter et telefonnummer, epostadresse, hjemmeside eller til og med kanskje bare en knapp hvor det står Djevleutdrivelse? Ja takk!

Ikke bare kunne han behandlet meg, men også alle andre som jeg mener er besatt, og det er faen ikke få!

Vi gir full gass inn i religionens makt så snart verden går oss litt i mot og jeg leter, i finanskrisens og det hellige brudds navn, etter nettopp min religion! Jeg saumfarer islam, kristendom, buddisme, hinduisme, sjamanisme og en hel rekke andre mer eller mindre sære trosretninger. Jeg vil ha en religion som kan love meg evig smil og hundre cookies idet jeg i en alder av 149 entrer den respektive perleport! Men siden denne religionen ikke ser ut til å eksistere får jeg nøye meg med de fine ord; Gjør mot andre slik du vil de skal gjøre mot deg! Denne skal jeg sverge til helt til jeg i en alder av 79 starter min egen lille sekt! Jeg skal redegjøre for min sekts retningslinjer i en senere post, og det er bare å begynne å glede seg. Hvis noen andre vil lese om den godeste pastorens evner, og forsøke å finne kontaktinformasjon til mennesket, er det bare å trykke på overskriften, så frakter det fine verdensvev-toget deg direkte til Dagbladets informative artikkel!