Æsj, sa jeg til alt rundt meg!

Æsj og bæsj og fysj og æsj!
Dusjforhenget er møkkete, Arabicaen vil ikke vokse selv om jeg har flyttet den til sydligere strøk, jeg har altfor mye skitne klær, jeg er stygg på håret, det bor en stor kvise på haka, jeg jobber til etter solen har gått ned hver eneste dag, jeg har ikke friske blomster på bordet, det er møkkete i gangen, tastaturet på pc`en har drukket en halv kopp kaffe, etter å ha skilsmisseslanket meg ser jeg ut som jeg sagger i samtlige dressbukser og jeg vil reise på ferie!!!!!!!!! Nå!!!!!!!!

Men siden jeg fortsatt lever i tiden og forventer effektivtet, ikke minst av meg selv, har jeg nå kastet både dusjforheng, håndklær og ullteppe til vask!

Dumme Arabicaen blir hvert øyeblikk som helst byttet ut med kruspersille siden jeg innbilder meg at den vokser lettere. Dessuten er det nok en adskillig bedre samtalepartner!

Jeg har da nødklær jeg kan iføre meg! Og siden jeg fremdeles ikke jobber som supermodell trenger jeg ikke å bekymre meg for hverken stygt hår, kviser eller skitne klær. Hverdagen min henger godt sammen hvis jeg bare evner å huske paragrafene mine!

Jeg skal spasere å ta sol, idet jeg slutter på jobb når solen er gått ned i morgen, og på veien hjem skal jeg plukke med meg en uforskamma fin bukett med liljer og et duftende stearinlys!

I morgen, og for all fremtid, skal jeg lukke øynene og ikke puste når jeg går inn eller ut av Villa Villakula, for hvor mange ganger kan man egentlig falle og knuse enda ett kne før man har lært seg veien...?

Pc er for pyser! Jeg skal be min mor sende sin gode gamle skrivemaskin sørover. Den har allerede drukket så mye kaffe at den nesten skriver av seg selv! Fra nå av nås jeg bare ved hjelp av brevduer og røyksignaler.

Jeg er driiitkul for jeg er den desidert første hiphopper-megleren! Champismeglerne kan ri rett inn i finanskrisen, for nå er det saggebukse og whiskey som gjelder! When the going gets tough the tough get going!

Jeg har ikke tid til å ha ferie nå, så isteden kjøper jeg inn små paraplyer, solstol og setter meg til ved den pensjonerte blomsterlampen til Arabica`en! Hurra for kunstig lys! Jeg kjenner overskuddet skli over meg og er klar for nye hektiske 120 dager!

Hoppsann!

Midt i svimmelheten innser jeg at jeg er blitt som min bestemor! Jeg skal spise noe før jeg reiser bort og blir snydens og tar derfor ut, det jeg innbilder meg er, rundstykker fra fryseren og legger til tinings. Midt i tiningen innser jeg at det aldeles ikke er rundstykker men derimot kyllingfilet... Min bestemor serverte kalde karbonader til hjemmehjelpen i den tro at det var småkaker... Dette kommer til å bli en finfin kveld, kjenner jeg:)

Hei hvor det går!

Etter en saftig piruett på glatta til morgenen er jeg nå klappet og klar for helg! Hele dagen forsvant i ett sus av full gass og svimmelhet. Jeg fikk gjort mye, men det ser ut til at mine engelskunnskaper ligger igjen på isen etter at jeg på slutten av dagen forsøkte å få formulert kontraktsvilkår for en kunde. Mulig jeg tar feil nå, men jeg er ganske sikker på at bindingstime ikke er et ord...

Helgen skal tilbringes i koselig bursdagsfeiring i kveld (hvis jeg mot formodning klarer å finne noe å ha på meg som ikke ligger i skittentøyskurven), deretter i en planløs tilværelse hvor jeg skal hente inn all min sedvanlige energi. Hvis jeg får tid, midt i ingenting å gjøre, skal jeg stikke ned på hjørnet å se etter engelskunnskapene.

Arabica`en har forresten flyttet på badet i et håp om at varmekabler skal klare å lokke frem gjenstridige kaffebønner!

Jeg er forvent!

Etter å ha kikket på telefonen 179,5 ganger i løpet av de siste 7 timene innser jeg at jeg er i ferd med å bli patetisk. Dette er da ikke meg!
Jeg ligger ikke langflat etter meldinger, jeg ofrer ikke arbeidsdagen til å sjekke privat epost og jeg lovte jo meg selv (i ett av de 40 andre innleggene i saken) å melde meg ut av Stupid Girl Sociaty. Så hva skjedde???

Jo da, som vanlig stuper jeg inn i alt moro, fullstendig uten tanke på at kanskje ikke alt blir like moro etter hvert. Jeg ser bare kosen helt til plutselig jeg sitter der som en skikkelig nisse med all verdens postkasser godt teipet fast i haka! Nå er det bare så vidt jeg klarer å snakke for bare postkasser, noe som antagelig er like greit for hodet er fullstendig tømt for fornuftige tanker.

I mitt nye liv som postkassestativ trøster jeg meg med at vi er flere i samme båt og jeg tror min venninne Kamel-svelgeren kanskje er enig i at det er ikke alt som er verdt å ofre sjelefreden for…

Så hvem skal passe på Pippi?

Ingen, for Pippi gjør som en jeg en gang kjente og passer på seg selv!

I dag har vi hatt en fabelaktig dialog med en kunde på jobb:
- Jeg må ha en leilighet fort, for jeg blir kasta ut av namsmannen på fredag.
- Hvorfor blir du kasta ut?
- De påstår jeg ikke har betalt.
- Men har du betalt da?
- Ehhh... Nei, egentlig ikke....
Jeg kommer til å le helt inn i neste uke av denne!

Når det er sagt så er det vel en gang slik at jeg innimellom kunder, befaringer, visninger og en hel masse annet fjas faktisk har brukt dagen til å tenke. Jeg føler meg nummen, og ganske trøtt. Nummen er vel egentlig bra, for når man er nummen blir man hverken såret eller sint. Jeg tror jeg skal forsøke å holde på nummenheten gjennom travle uken og så skal jeg forsøke å kjenne litt på livet til helgen.

Mennesket kan handle klokt på tre måter:

- ved ettertanke, det er den edleste.

- ved imitasjon, det er den letteste.

- ved erfaring, det er den bitreste.

Tankesukket over alle tankesukk

Jeg tror noen har smelt av en rakett i hodet mitt! Jeg evner ikke å holde på en tanke i mer enn 5 sekunder før en annen kommer svingende inn og tar over før en enda en annen tar innsvingen på den igjen.

Jeg skulle skrive et innlegg om tillit, men før jeg rakk å skrive så mye som en bokstav hadde tankene flydd hele veien til vidda og tilbake igjen. Jeg skulle skrive et innlegg om hva tankene i helga har vært, men siden tankene har vært kaos er det ingenting annet enn kaos i utkastet til innlegg. Jeg tror det beste jeg kan gjøre er å ta med meg det kasserte hodet og alle de rare tankene å krype rett til sengs. Kanskje kaoset sorterer seg selv i løpet av en drømmende natt?

Pippi er en romantisk tåpe som i et anfall av savn legger ut bilde

Drømmemannens kvaliteter

Midt i frokosten, som selvsagt består av kaffe og sigaretter, sitter jeg og tenker på hva jeg ser etter i en mann og hva som er påkrevde kvaliteter. Jeg vil redegjøre for mine krav nedenfor, slik at eventuelle misforståelser raskt kan ryddes av veien! Det slår meg idet jeg skal sette i gang at kanskje det er akkurat dette ABBA synger om i sin sang Gimme Gimme Gimme (tittelen kan da umulig staves slik...?) Vent litt mens jeg googler tekst og ser hva Annifrid forventer av mannen sin.....................................................................................................................................................

..........................................................................................................................................................

..........................................................................................................................................................

Nei, nei, nei, Annifrid da, hva skal det bli av deg??? Hun vil tydeligvis bare ha en mann etter midnatt til å jage skyggene bort. Jeg må bare få sagt det; jeg forventer ganske mye mer!

• Min mann må ha en egen evne til å få meg til å smile, for følelsen av smil i magen er bedre enn den fineste whiskey! Det er forresten rart at ikke flere enn meg har dette på topp10 listen sin, lurer på om det er bare meg som blir nærmest beruset i lykken...


• Siden jeg ikke på noen slags måte er praktisk anlagt blir jeg udelt imponert av praktiske evner. Jeg er helt fortryllet av at noen faktisk kan reparere en vaskemaskin, all den tid dette apparatet ikke er noen annet enn en firkantig hvit kloss for meg som ved hjelp av magi sørger for at klærne mine blir rene og lukter godt. Videre, mens jeg nå var inne på vaskemaskinen, setter jeg pris på om mannen ser at den har flere bruksområder enn å vaske klær.


• Av og til er jeg tiltaksløs, riktignok ikke spesielt ofte men dog, og da er det fint om mannen evner å komme på noe å gjøre. Noe spennende eller morsomt som kan kaste meg ut av dvalen i hodet! Dette er nok egentlig et krav, men siden det er lite feminint og lite hyggelig med alle disse kravene formulerte jeg det isteden som et ønske.


• Middag! Jeg lever hovedsakelig på kaffe og sigaretter store deler av dagen, men middagen er hellig! Jeg må, skal og vil ha en mann som evner å tenke ut en middagsrett. Det er fint om han kan lage mat også, men dette er ikke noe krav, all den tid man alltids klarer å kaste sammen noe hvis man bare har en ide om hva som skal kastes!


• Mens jeg var inne på middag, jeg elsker jo som kjent vafler, og jeg må bare innrømme at fetteren til vafler - pannekaker - også er høyt oppe på listen. Hvis nevnte mann evner å snu pannekakene i luften er jeg nærmest solgt og det kan tenkes at ett av de andre kravene kan dumpes ved denne egenskapen.


• Som Bloggheksa, som nå har endret sitt hjem til http://www.gislaug.com/, lever jeg i tiden og forventer effektivitet! (Ref; dumme slagordet til L`loreal) Men mer enn effektivitet forventer jeg punktlighet! Tidligere nevnte trollsinne og dårlige impulskontroll blomstrer idet jeg må vente på noen. Selvsagt kan eksplosjonen enkelt avblåses ved å gi beskjed, man er da ikke urimelig... Eller...?


• Min drømmemann må også evne å spasere, både i hodet og på ordentlig, gjennom tankerekker som til dels er absurde og til dels er virkelige ting som jeg er opptatt av. Han må evne å slå ihjel mine dumme argumenter for på den måten å få meg til å vokse, like mye som han må evne å endre sine egne dumme argumenter dersom disse faller til jorden.


• Og hvis mannen i tillegg til tankerekkene evner å produsere morsomme historier nærmer vi oss lykken her!


• Til sist er det nok et krav om at mannen evner å holde meg varm under dyna. Jeg er jo en arktisk skapning og jeg er helt avhengig av at drømmemannen vil sove nærmest under huden på meg!

Jeg er overbevist om at mannen fins og jeg er overbevist om at dette kan føre til et godt, langt, turbulent, koselig, lattermildt og intimt samliv som fører oss helt til Afrika!

Fjesbokas forandring av kjente normer

Jeg sitter alene med en kopp kaffe og koser meg i mitt eget selskap mens jeg undrer på hvordan verden forandres med Facebook. I dag kan man vel ikke treffe på en perifer bekjent å si: "lenge siden sist." For det er jo aldeles ikke lenge siden sist, all den tid vi alle er fullt oppdatert på hva bekjenten har bedrevet det siste året gjennom statusen.

Et par år tilbake (altså ca. 18 måneder B.F. (before facebook)) var jeg hjemme på øya i ishavet og fikk følgende kommentar servert ved et par anledninger "Jøss, du e jo blidd fin!" Bare for å ha det på det tørre; dette er IKKE et komplement! Det jeg skal frem til er at jeg nå ser litt av samme tendensen på Facebook etter å ha lagt ut et rødvinsgla`bilde av meg selv. Det er visst plutselig mange som lurer på hvordan det går med meg, dog har de lært at "blidd fin" ikke er et komplement!

Dette får meg selvsagt til å lure... Hvis jeg nå legger ut et av mine mindre heldige bilder vil jeg da få mindre henvendelser eller vil den gemene hop faktisk lure på om det er photoshop som er synderen bak det fine bildet. Jeg funderer såpass mye på dette at det ville ikke forundret meg om det dukker opp et shtøgt bilde av meg i løpet av de neste dagene.

Det spirer og gror...

... alle andre steder enn i den grønne Arabica-krukken i Villa Villakula! Ikke sånn å forstå at det ikke står til liv der, for her en dag jeg satt og snakket med jorden (som den ukuelige skravleren jeg er) ser jeg plutselig at en hel koloni med rare dyr har bosatt seg i krukken. Æsj! Men foretaksom er man og jeg blandet en solid dose med salmiakk i sprederen og vips så var de borte dagen etter. Bekymringen nå er selvsagt at jeg også har kverket mine fine kaffebønner i samme øyeblikket...Etter bruksanvisningen skulle bønnene ha vært på vei opp av jorden nå, men siden bruksanvisningen var på svensk, og svensker er rare, får jeg gi det et par uker til før jeg graver rundt nedi der etter liv. To be continued!

Pippi leser nettaviser igjen

Endelig er han her, mannen vi har ventet på i en mannsalder! Nå tilbyr den godeste Jan-Aage Torp, pastor i en eller annen humbugkirke, djevleutdrivelse! Jeg leser artikkelen med lykt og lupe mens hjernen febrilsk leter etter et telefonnummer, epostadresse, hjemmeside eller til og med kanskje bare en knapp hvor det står Djevleutdrivelse? Ja takk!

Ikke bare kunne han behandlet meg, men også alle andre som jeg mener er besatt, og det er faen ikke få!

Vi gir full gass inn i religionens makt så snart verden går oss litt i mot og jeg leter, i finanskrisens og det hellige brudds navn, etter nettopp min religion! Jeg saumfarer islam, kristendom, buddisme, hinduisme, sjamanisme og en hel rekke andre mer eller mindre sære trosretninger. Jeg vil ha en religion som kan love meg evig smil og hundre cookies idet jeg i en alder av 149 entrer den respektive perleport! Men siden denne religionen ikke ser ut til å eksistere får jeg nøye meg med de fine ord; Gjør mot andre slik du vil de skal gjøre mot deg! Denne skal jeg sverge til helt til jeg i en alder av 79 starter min egen lille sekt! Jeg skal redegjøre for min sekts retningslinjer i en senere post, og det er bare å begynne å glede seg. Hvis noen andre vil lese om den godeste pastorens evner, og forsøke å finne kontaktinformasjon til mennesket, er det bare å trykke på overskriften, så frakter det fine verdensvev-toget deg direkte til Dagbladets informative artikkel!

Uka som gikk... i stikkordsform med setninger der det trengs

Mandag: Visning, befaring, kontraktsmøte, drapstrusler, papirarbeid, telefonsamtale til politiet og koselig skravledate med Frøken Hurramegrundt.

Tirsdag: Enda en telefon til politiet, telefon til kommunelegen, telefon til politiet, telefon til fastlegekontoret, telefon til fastlegen, deretter papirarbeid i en fei mens jeg tenker på alt jeg ikke får gjort!

Onsdag: Jeg aner faktisk ikke hva som skjedde denne dagen, noen som husker noe? Anything??? Jeg ser for meg at hele dagen forsvant i et kav hvor jeg forsøker å innhente tirsdagen. Jeg husker imidlertid kvelden som ble tilbragt fnisende sammen med Frøken Hurramegrundt, rødvin og baileys:)

Torsdag: Jeg er en liten smule forvirret i hodet etter et par glass rødvin for mye kvelden før, men siden tirsdagens tull fortsatt henger igjen på skrivebordet har jeg nok å ta tak i til at jeg ikke merker det før jeg kommer hjem. Midt på natten blir jeg vekt av en stk. snik som har lyst til å sove i armkroken; kos! Såpass kos at vi faktisk forsover oss.

Fredag: Endelig er jeg nesten i mål med å skuffe unna alt heng på skrivebordet og det ser ut til å bli en finfin helg! Imidlertid er jeg igjen matt av Gorgens utbredte munndiarè og akutte behov for å sverte meg, og i et anfall av umiddelbart klarsinn utformer jeg en epost hvor jeg forklarer at dette må sluttes med nå og hvorfor mens jeg så godt jeg klarer appellerer til det faktum at han en gang var glad i meg. Etterpå reiser jeg på fest og festen varer helt til påske! (Egentlig bare til tidlig lørdags morgen, men det kjennes ut som påske idet jeg våkner på lørdags formiddag...)

Lørdag: Hyggelig overnattingsgjest og et aldri så lite snev av fyllesyke. Dagen tilbringes i sofaen med hvert vårt glass vann helt til Sniken kommer og henter meg til armkrok, middag og film. (eller som det ble i mitt tilfelle; armkrok, middag og soving.)

Søndag: Tivolimamma og rasing. Moro i svømmehallen og andre ablegøyer. Telefoner hit og dit, alle bestående av den 6 måneder gamle såpeserien: pike går fra gutt, finner ny gutt som gutt kjente, gutt finner pike som gutt kjente, pike er ikke ferdig med gutt som både gutt, gutt og pike kjenner, gutt er sint på både gutt og gutt og alle blander seg opp i de andres saker. Hurra!

Når jeg kjørte fra siste befaring i ettermiddag formulerte jeg et sutreinnlegg i hodet. Men det viste seg at en eller annen plass mellom kanalbroen og Villa Villakula innså jeg at det er ingen grunn til å sutre for dette er tross alt bare en vanlig uke i eiendomsmegler Pippis liv! Jeg ønsket meg kos, trøst og mange fine ord, men siden slike behov sjelden henger lenge i hos meg får jeg heller nøye meg med kaffe, skravling og masse latter med Frøken Hurramegrundt!

Og hvis noen nå tror at dette er et godt tidspunkt for å sparke mens jeg ligger nede tar de feil, for jeg er sintere, galere og definitivt servert med dårligere impulskontroll enn noen gang tidligere!

Dagene går med til rariteter

I dag hadde jeg en kinkig episode på jobb, som ikke på noen slags måte kan skrives ned på en morsom måte. Den er et varsel om dårlig integrering, manglende oppfølging fra kyndige personer innen helsevesen og ikke minst for få bevilgninger til ordensmakten.

En kunde truet meg og en annen person på livet i dag. Det var en til dels skremmende og til dels ganske absurd situasjon. Jeg tok meg selv i å tenke midt i det hele at dette minner fælt om det jeg leste i VG i saken der en mann gikk amok med kniv på bussen. Etter å ha roet mennesket såpass ned at han gikk fra kontoret tok jeg en sigarett og lurte på hva jeg skulle gjøre. En eiendomsmeglers taushetsplikt er gjentatte ganger innen rettspraksisen vurdert til meget sterk. Men etter en helthetsvurdering hvor jeg for meg selv gjentok mantraet "det man får vite om noens personlige og økonomiske forhold" og tenkte på at dersom dette mennesket faktisk gjør noe alvorlig galt vil jeg ha vanskeligheter med at jeg ikke gjorde noe. Så jeg ringte inn en bekymringsmelding til politiet og forklarte at mennesket opptrådde forvirret, desorientert, paranoid og truende. Politimannen noterte, spurte etter detaljer og var i det hele og store både forståelsesfull og nøye. De skulle sende en patrulje forbi Villa Villakula i løpet av kvelden uten at jeg helt kan se hva det kan hjelpe for.

Jeg er litt matt og ganske tom for bokstaver.

Jeg leser Morgenbladet...

... og brygger på et innlegg.

Jeg leste en ørliten kronikk om fødselspermisjon og at menn har rett på 10 uker permisjon dersom mamma har tjent nok penger. I min verden og mitt hode syns jeg det er rimelig at man har ett år fødselspermisjon for å ta seg av lillingen før den kastes inn i barnehagen. Det jeg derimot stiller meg mer tvilende til er at det er mammaen som alltid er den mest egnede til å være hjemme med lillingen dette året. Pappaen skal visst bare ha en liten pappaferie sammen med lillingen for det er mammaen som er hovedpersonen i formeringen. Ja, det stemmer nok det, men likevel skulle jeg helst sett at man kunne valgt hvem av foreldrene som skulle være hjemme. Man fikk ett år og kunne disponert som man selv ville, med en fordeling som passet til hver enkelt familie og ikke minst hver enkelt karriere!

Nå ser jeg for meg at det er enkelte som vræler kaffen i vranga mens de leser og belærende har lyst til å forklare meg anatomiens verden og ammingens mysterier. Jajaja, jeg vet det, men dette er et praktisk problem som enkelt løses ved pumping. Jeg innbilder meg, i min egen barnløshet, at dersom mamma faktisk har lyst til å begynne å jobbe etter 3 måneder, 6 måneder eller kanskje 9 måneder er hun fullt i stand til å pumpe ut nok melk til at pappa kan sørge for at lillingen vokser frem etter helsesøsterens plansjer. Jeg ser også for meg at et bånd som, ellers vanskelig ville kommet, vokser fram mellom pappa og lilling og at man får en mer likeverdig familiesammensetning og kanskje unngår kommentarer som: "du går jo bare hjemme og slenger hele dagen, du kan vel fikse det." Jeg tror pappa og lilling har godt av alene-tid og godt av å knytte bånd uten mammas selvfølgelige nærvær.

Jeg er kanskje ikke den rette til å sitte på min høye hest og synse om hvordan folk skal innrette seg, men det jeg ville frem til med dette innlegget var at man burde ha valgmuligheten!

Til sist vil jeg gjerne reklamere litt for Morgenbladets fortreffelighet! Sjelden finner man en avis man kan bruke hele 2 timer på uten å bli påtvunget navlelo, realitysladder eller Katrine Moholt, og jeg forguder søndagene med Morgenbladets kronikker!

Du

Du som smiler i uværet

Du som snakker om drømmer i søvne

Du som holder rundt meg og lager sang mens du sover

Det spesielle med deg er at du ser så mye av det jeg ikke ser

Du som får meg til å le

Du som gir meg gåsehud når du tar på meg

Du som ser oss i fremtiden

Det spesielle med deg er at du er så mye av det jeg ikke er

Du som jobber med et smil

Du som er engasjert i det meste

Du som får andre til å føle seg vel i ditt selskap

Det spesielle med deg er at du er deg

Når jeg var liten...

... altså enda mindre enn jeg er nå, fisket vi på flytebryggen til kaia. Vi fikk reker fra rekefabrikken til agn og vi fisket kontepella. Kontepella er antagelig ikke det korrekte navnet på skapningen, men stygge fisken hører til ulkefamilien og ser omtrent slik ut:Denne historien fortalte jeg med adskillig engasjement og entusiasme en koselig kveld i sofaen. Tilhøreren hørte faktisk etter når jeg fortalte om mitt barndoms eventyr for i går, lang tid etter eventyret om kontepella, fikk jeg en gave:

Tusen takk for kontepella-frukten, du er vakker!

Dagens Dagbladet

Jeg leser nettaviser for å holde meg oppdatert på hva som skjer i verden, men merker at mitt engasjement daler daglig. I dag, fine lørdagen, hvor jeg koser meg med kaffe, mitt eget selskap og pc`en har vi følgende nyheter på førsteplass:
- Snøkaos gir sydenrush. Med denne avstemmingen: Hvilken er din favorittkanariøy? Skjær meg løs og gi meg en spade!
- Vil ha lesbiske og homofile bønder. Til Jakten på kjærligheten. Hvem bryr seg vel om Katrine Moholt ønsker seg homofile til jul? Dumme damen!
- Viste seg frem på catwalken. Pamela Anderson. Hvordan er dette en nyhet? Puppene til Pamela sluttet vel å være en nyhet i løpet av første sesong av Baywatch!
- Leter opp de peneste jentene på byen. Langt fra alle «Paradise Hotel»-deltakerne meldte seg på selv. Jøss! Nå mistet akkurat programmet hele sin troverdighet!
- Derfor får vi navlelo Østerriker studerte egen navle i tre år. Denne er for dum til å kommentere!

Jepp, etter å ha lest Dagbladet i dag føler jeg at jeg har utvidet min horisont såpass at det eneste som gjenstår er å stille seg på torget og stille til president av Tåpeby!

Kvinnedagen

Jeg har, til min store skam, ikke noe spesielt forhold til Kvinnedagen. I min oppvekst på øya i ishavet kan jeg ikke huske å noen gang ha sett en spesiell markering av dagen og dermed har jeg hverken kultur eller tradisjon for dette. Jeg ser absolutt viktigheten av å markere denne dagen og liker at man tar frem urettferdighet og urett som begås mot kvinner simpelten fordi de er kvinner. Likevel er jeg vel av den oppfatning at dette er temaer som burde vært i søkelyset hver dag, hver eneste dag, til de ble borte. På samme måte som jeg mener at morsdag, farsdag og 1.mai burde vært "feiret" hver dag. At mor hedres med blomster så ofte som mulig, og ikke bare den ene dagen, at far feires med slips når han trenger det, og ikke bare denne dagen, og ikke minst at arbeidere verden over blir sett og respektert hver eneste dag og ikke bare den dagen som er satt av til å gå i tog.

8.mars i 2007 er en dag jeg aldri kommer til å glemme, all den tid det er kvinnedagen som fikk meg til å innse at vi faktisk trenger en kvinnedag, til og med her i vakre og trygge Norge. Jeg og min medstudent skrev bacheloroppgave for harde livet den vinteren og våren, og i den forbindelse hadde vi en del møter med til dels viktige, prominente og tilårskomne menn. Denne kvinnedagen hadde vi et møte med administrende direktør i et norskeid selskap som omsetter for over 50 millioner per år. Mannen er hyggelig og inviterer oss til lunsj i selskapets kantine når vi ankommer. Vi spiser mens vi konverserer og etter ca. 15 minutter lunsj begynner det å bli meget vanskelig å konsentrere seg. Mannen har til dette tidspunktet ikke kikket hverken meg eller min stuedievenninne i øynene, men derimot hatt et helt konkret fokus på brystpartiet. Det er 8.mars, og vi har begge på oss høyhalsede tjukke gensere, som i og for seg hverken oppmuntrer eller frister til puppebeglodning. Etter lunsj går vi til hans kontor og han klarer den prestasjonen og holde fokuset på puppene gjennom hele det 2 timer lange møtet. Situasjonen er absurd!

Nå er ikke jeg av dem som mener at kropp ikke betyr noe og at det er kun hjernen som teller og blablabla. Jeg tror på at vi alle skal bruke det vi har i forbindelse med vårt arbeide, liv og virke. Det vise seg å være smil, øyne eller kanskje pupper. Men skrittet fra å "flørte" med en forbindelse for å få dem til å føle seg vel til å mentalt kle av mennesker er langt og dette er vel en av de mer ubehagelige opplevelsene jeg har hatt i mitt profesjonelle liv. Hadde dette hendt på byen hadde vel både jeg og min studievenninne hatt svar på både tiltale og blikk, men siden vi faktisk var avhengig av en god relasjon med denne mannen sa vi ingenting. Vi lot ham glo, mens vi noterte oss hans ord og usammenhengende tanker.

Mine gode gamle bøker

Jeg har en egen hylle for bøker som jeg i min ungdoms vår leste med lykt og lupe for å bli fortere voksen. I hvert fall tror jeg det var det som var det ubevisste poenget. En del av de som står her har kommet til i senere tid, og er katalogisert inn der fordi de ligger i samme mentale kategori for meg, herunder "Liljehvit og Rosenrød", en fin og tjukk bok med gode gamle refleksjoner. Boken handler om en prostituert pike i slutten av 1800-tallets England. Det er ikke historien i seg selv som fengsler meg sånn, det er refleksjonene som hovedpersonen gjør seg om sitt liv.

Det samme gjelder for bøkene "Å være ung er for jævlig", "Kjør meg til slottsparken", "Men tankene mine får du aldri" og "Hard asfalt". Boken til Christiane F. "Å være ung er for jævlig" leste jeg første gang hos en venninne. Den er ærlig, stygg og veldig trist, og handler om en ung jentes oppvekst i Øst-Tysklands Berlin og hennes sedate vei inn i narkomani og hennes vaklete vei ut av det igjen. Boken er skrevet som en biografi supplert med sosialkurator-notater samt innlegg fra hennes mor. Den gjorde et såpass sterkt inntrykk på meg at jeg lette etter en utgave i over 10 år. Den er kun utgitt i ett opplag på norsk, og jeg var nesten på vippen til å kjøpe en tysk utgave og lære meg tysk for å få lest den igjen, når jeg endelig fant et eksemplar.

"Kjør meg til slottsparken" og "Men tankene mine får du aldri" er fiksjon, men likevel fiksjon som for meg fremstår som så virkelige at man nesten får følelsen av å være en del av virkeligheten. "Men tankene mine får du aldri" er skrevet annethvert kapittel om en gateprostituert og en luksusprostituert og man får anledningen til å se tankene og refleksjonene som de gjør seg. Boken er skrevet av en mann (Sverre Asmervik) og av og til (når man har lest boken over 10 ganger) lyser dette gjennom og den mister noe av troverdigheten. Likevel er dette en av mine god-bøker og den er godt på vei lest ut eller lest opp, og den smuldrer til dels i permene.

Boken som ikke passer inn i denne hyllen er Judy James roman "Hemmelig fortid". Jeg aner ikke hvorfor jeg mener den skal stå i denne hyllen, men antar at det har med at også denne boken har fulgt meg på veien til voksen. Boken er solid husmor-porno og jeg er av og til litt flau over at dette er en av mine favorittbøker. Det burde vel vært Hamsun, Shakespeare eller noen andre som faktisk er ansett som seriøse, men det er det ikke. På en eller annen måte inspirerer denne boken meg når jeg er nedfor og oppgitt, den underholder meg når jeg trenger det og jeg kjenner en kriblende lyst til å besøke Kina, Hongkong og Paris når jeg leser den. Min første utgave er en paperback som nå er så utlest at den holdes sammen av gavebånd, i tillegg til at jeg har fått tak i en brukt hardback som er i ferd med å lide samme skjebne.

Spådommen som falt meg godt om hjertet

Jeg er så uendelig heldig at jeg har min egen personlige heks som kan lese, syns, tenke, reflektere og ikke minst skrive lange fine avhandlinger om det etterpå. Hun har nå, på anmodning, sett fremtiden til Sniken og Pippi. (http://pegasus.blogg.no/1236338073_annmodning.html) Jeg ler så jeg griner av at enkelte ting stemmer på en prikk og jeg koser meg med fremtidsutsiktene.

Jeg takker så mye for Bloggheksas engasjement og lover at hun skal få treffe den morsomme, kjekke, reflekterende Sniken så snart som overhodet mulig!

Jeg har oppdaget alle foreldres forbannelse

En forbannelse som også rammer tivolimammaer. Jeg vurderer dermed seriøst å trekke tilbake enhver muntlig eller skriftlig søknad om å være tivolimamma som jeg måtte ha levert i et svakt øyeblikk, og på denne måten søke å unngå flere ubehagelige aha-opplevelser. Men siden jeg faktisk liker småtrollet til Sniken får jeg vel gjøre som de gamle romerne og snøre på meg tålmod, pågangsmot, neseklype og, sist men aldeles ikke minst, en solid dose lusekur!

Jeg har jo, som den tapre Wikipedia-nerden jeg er, selvsagt sjekket hva dette egentlig er slags faenskap og om det er noe som helst mulighet for at driten ikke smitter på tivolimammaer. Det ser dårlig ut, men jeg avventer, i ekselarasjon, rapport fra foreldrerådet på hvor mange lus det er påvist på Småtrollet og om det er noen slags mulighet for at de kan ha ankommet hodet etter søndag.

Som de aller fleste sikkert har fått med seg pleier jeg å illustrere mine innlegg med koselige utvalgte bilder, noe jeg også skulle gjøre denne gangen, men når man picture-googler ordet "lice" får man opp så usannsynlig mange ekle bilder at man får lyst til å impulsklore vekk huden og barbere bort hvert eneste hårstrå som er lengre enn 1 mm. Dermed; bilder utgår med umiddelbar virkning for dette innlegget!

Trist ble jeg...

... etter å ha hatt en forrykende morsom dag med fine kundemøter og god lunsj når kunden ringte og sa at jeg ikke gjorde en god jobb. Man skal ikke bli trist når det er kunden som er dum og jeg faktisk har gjort en god jobb, men det ble jeg...

Dumme kunden!!!

Jeg forguder jobben min...

... så til de grader at jeg nesten logger meg på det eksterne skrivebordet akkurat nå, bare for å skumme gjennom nattens epost. Selv om jeg bare har 76 meter å gå fra Villa Villakula før jeg sitter på skrivebordet mitt er jeg genuint spent på hva dagen vil bringe akkurat nå!

Jeg er så glad og takknemlig for at jeg har en jobb der mine råd veier, der mine stemme teller og der jeg får realisert hele spekteret av Pippi!

Likevel tar jeg meg i å ha blitt nesten litt lat... Slumringen på morgenen har antatt nye proposjoner og jeg koser meg mens drømmene mumles frem under fnising. I natt drømte jeg at jeg hadde kjøpt meg en motorsykkel, en skikkelig fin gammel 60-talls sak. Den var akkurat som meg, med litt lave linjer og slitt i lakken. Jeg drømmer om en sommer på sykkel med vinden i håret og verden for mine føtter:)

Helgen som var...

... så innmari god og morsom!

- Det er vanskelig å diskutere på beslutningen om å bli kastet ut av en uteplass når man har mer enn nok med å stable bena på den riktige måten.

- Den desidert verste plassen å være bakfull på er Jungelby Lekeland.

- Det er koselig å ligge i gjestesengen å se 102 dalmatinere mens noen sover på rompa di.

- Det er rart å oppdage at man faktisk ikke vet hvilket potetgull personen du har lekt sammen med i 5 og en halv måned liker, men jeg tolker det dithen at vi er sunne og underholder oss med andre ting.

Sist, men absolutt ikke minst, må jeg bare få beklage at jeg nøs i nakken din så du våknet av både lyd og væske! Jeg edh ikke syk!!!!!!!