Jeg forguder jobben min...

... så til de grader at jeg nesten logger meg på det eksterne skrivebordet akkurat nå, bare for å skumme gjennom nattens epost. Selv om jeg bare har 76 meter å gå fra Villa Villakula før jeg sitter på skrivebordet mitt er jeg genuint spent på hva dagen vil bringe akkurat nå!

Jeg er så glad og takknemlig for at jeg har en jobb der mine råd veier, der mine stemme teller og der jeg får realisert hele spekteret av Pippi!

Likevel tar jeg meg i å ha blitt nesten litt lat... Slumringen på morgenen har antatt nye proposjoner og jeg koser meg mens drømmene mumles frem under fnising. I natt drømte jeg at jeg hadde kjøpt meg en motorsykkel, en skikkelig fin gammel 60-talls sak. Den var akkurat som meg, med litt lave linjer og slitt i lakken. Jeg drømmer om en sommer på sykkel med vinden i håret og verden for mine føtter:)