Andre akt: R.E.S.P.E.C.T og mangelen på det fra alle i eventyret

- Det handler om respekt. Sa Gorgen etter mye tomsnakk.

Det er respekt som er viktig tydeligvis, tenker Sniken.

- Man skal ha respekt for kamerater og da legger man seg ikke etter damene deres.

Ikke ekser heller tydeligvis, tenker Sniken og forstår at Gorgen er indignert. Etter søndagen har han ikke vært hos Gorgen mer, for han har vært opptatt med andre ting. Sniken har ventet på at Gorgen skal dukke opp og plutselig var han der. De snakker om dagligdagse ting, men samtalen har en undertone av noe annet. Likevel smiler de begge når Gorgen reiser og de er begge fornøyd, for nå har de vel utrettet noe!

Gorgen ringer Pippi og småprater litt mens han kjører bort fra jobben til Sniken.

- Jeg vil ha tilbake de hvite sengklærne. De som jeg fikk hos din mor!

Pippi blir umiddelbart forbannet og klarer faktisk ikke å dy seg, for impulskontrollen var visst blitt igjen i huset på landet:

- Ehhh... Jeg er ikke sikker på om de er rene... Sier hun mens hun drar på det med alle mulige hentydninger.

- Nei, så drit i det da! Sier Gorgen mens de fæle tankene om de skitne sengklær flyr rundt i hodet hans.

Ja, gjerne det, tenker Pippi mens hun marsjerer opp til Slottsfjellet.

Pippi nekter å gi fra seg de hvite sengklærne, ikke for at de nødvendigvis er spesielt fine eller spesielt gode å ligge i, men fordi de er den siste skanse. Etter å ha pakket med seg 2 tilhengerlass fra et hus på 150 kvadrat nekter hun å gi slipp på den minste lille ting! Ikke en gang hybelkaninen som fulgte med den ene jakken kommer hun til å slippe, den skal fores opp på importøl og fin musikk, og bli til en koselig Herr Nilson!

På Slottsfjellet legger Pippi seg under et tre mens hun lurer på om dette går over før hun blir gal. Hun antar svaret er nei og bestemmer seg for å slutte å leke med Sniken, for det rett og slett blir litt mye! Sniken kommer løpende opp og gir henne en klem og dermed flagret prinsippene ned fra vakre Slottsfjellet som post-it lapper bak damene på NAV!

Til deg...

...du evneveike, uforskamma og fordragelige menneske som var innom jobben min idag!

Jeg er i et service-yrke så jeg er nødt til å smile høflig til deg så lenge jeg er iført dress og befinner meg på kontoret, men her derimot:

- Hvis du ikke har råd til å betale mer enn 4000 kroner per måned for et sted å bo tar jeg det for gitt at du ikke jobber. Siden du ikke jobber tar jeg det for gitt at du burde ha tid til å ta deg en dusj! DU LUKTER STYGT!!!

- Selv om du ikke har råd til depositum er det fullstendig unødvendig å brøle til meg at det ikke er tillatt med 3 måneders depositum! Videre vil jeg legge til at DET ER LOV MED INNTIL 6 MÅNEDERS DEPOSITUM!!! Jfr. husleielovens § 3-5, din ertehjerne!!!!!

- Hvis du, mot formodning, ikke løy når du sa at advokaten din hadde sagt at det ikke var tillatt med mer enn 2 måneders depositum anbefaler jeg deg å sparke ham med umiddelbar virkning før han fakturerer deg for mer av pengene du ikke har!

- Neste gang jeg ser det uforskamma fjeset ditt bør du være adskillig spakere, for slik det føles nå kommer du ALDRI-ALDRI-ALDRI til å finne et sted å bo hos meg, din forbannade innavla, skitne, evneveike, uforskamma, nedlatende dritt av et menneske!!!

Sint jeg? Nei, aldeles ikke, for eiendomsmeglere har gått på så mange smilekurs at vi får psykolog i pensjonsgave!

Damen..

... ønsker seg et kallenavn. Jeg vil så gjerne gi henne et kallenavn, men det er vanskelig når man får beskjed om å produsere et... De andre karakterene i mitt liv har fått sine respektive kallenavn helt naturlig, herunder Zulukongen, Fittsniken, Prinsesse SuperVero, Bloggheksa, Musketerene, osv.

Kallenavn kommer impulsivt og det er viktig at assosiasjonen er såpass klar at de aller fleste ser sammenhengen. Kallenavn må også fenge, slik at de blir husket. Sist men ikke minst er det viktig at de ikke er ondsinnet, men at det ligger en god tanke bak.

Jeg tenkte en stund på å bruke noen fra litteraturen, men etter nøye saumfaring av bokhylla innser jeg at forbausende få hovedpersoner er snille, omtenksomme, ekstroverte mamma-personer. I hvert fall ikke i mine bokhyller. Ideen ble dermed forkastet. Men i eventyrene er mange av damene slik, eller...? Jeg tenkte på Rødhette, som i og for seg passer veldig godt. Damen har en snill bestemor som hun stadig vekk besøker, og både Damen og bestemoren hennes bor i koselige små hus, riktignok ikke i skogen, men nært nok. Dessverre har mine erfaringer gjort det til at jeg ikke lenger tenker på H.C. Andersens Rødhette, men derimot Raske Menns Rødhette og derfor utgår Rødhette. Damen er i aller høyeste grad ikke noen "skitten liten pike"! Kanskje en strofe fra en sang kan hjelpe meg litt på vei? Jeg er jo utnevnt til Rude little girl av yngste musketer. Et kallenavn som passer meg godt og som jeg er meget stolt av! (Takk!) Men mens jeg trasker gjennom tekster i hodet er det ingen som riktig slår an. Så derfor vandrer jeg isteden gjennom mine opplevelser med Damen og hennes karaktertrekk, for der må det vel finnes noe som kan brukes. Jeg finner imidlertid ingenting, for selv om opplevelsene er mange faller samtlige forslag på at det skal fenge...

Derfor, på et noe uortodoks vis, befaler jeg Damen til å selv gi seg et kallenavn. Hun får finne et hun selv liker og så lover jeg at jeg skal gjøre mitt ytterste for at det skal feste seg, både hos meg og hos andre! Gratulerer, æren er nesten like stor som realitystjernenes tv-showtittel foran navnet sitt!

Første akt: Stakkars Pippi og andre fårikålhistorier

- Og han har flyttet inn og vi skal leve ungkarens glade dager og her blir det fest og moro hver helg fra nå av. Sa Gorgen med en glad overbevisning i stemmen.
Pippi tenker på andre ting og følger egentlig ikke helt med og produserer dermed dette svaret:

- Åja, men så bra da!

Nysingel og klar for moro har Gorgen invitert Sniken til å flytte inn. Dette skal bli bra, for detta blir fest! Begge kjenner de mange morsomme damer og det er bare å begynne å planlegge første fest, så snart som mulig, ja allerede til helgen! Fårikålfest er noe for enhver smak, og det kan jo ikke gå galt med sau, kål og øl, eller... Nei, det gikk da ikke galt, men damene glimret dessverre med sitt fravær, da eneste innovertiss som dukket opp var Mamma-Gorg. Men Mamma-Gorg ordner opp og det ble fårikål, det ble øl og det ble morsomt.

Latteren sitter like lett som beltespenna etter endt middag og guttene diskuterer damer, forteller gamle skrøner og koser seg slik bare gutter kan kose seg. Men hvor ER damene??? Sniken og Gorgen leter kjapt gjennom sin mentale sortebok og etter kort tid kan Sniken dra en morsom, lettlivet og pen jente opp av flosshatten! Riktignok dro han henne ikke fysisk opp av hatten, men derimot klarte han det kunststykket å dra telefonnummeret opp og det er, som vi alle vet, et kunststykke som man skal sette pris på. Gorgen drar på seg sjarmør-tommelen og taster i vei. Mens det tastes og drikkes går det som det må gå, sentimentaliteten setter seg i den tomme stolen og blander seg inn i samtalen.

- Hvordan går det egentlig med Pippi nede i det store hvite huset?

- Vi var der i går, det går visst bra, men hun er nok trist og har det vanskelig.

- Har du vært og besøkt henne, Snik?

- Neeeei...

- Hva??? Hvorfor ikke?!?

- Du må dra å besøke henne! Hun sitter der helt alene!

- Dere som har vært så gode venner!

- Neeeei...

- Hvorfor ikke!!!!???!!!!

- Nei, se å kom deg ned å besøk henne!

Tjaaa, tenker Sniken og vurderer det faktisk. Men så tar sentimentaliteten pikkpakket sitt og går og legger seg, og dermed er temaet utdebattert og festen fortsetter med gamle skrøner!

Dagen derpå opprinner og i stuen sitter et adskillig roligere selskap og fortsetter med de gode gamle skrønene. Sniken vurderer å besøke Pippi, men han har jo ikke telefonnummeret... Mamma-Gorg kommer som alltid til unnsetning:

- Jeg har nummeret hennes, send henne en melding da!

Det gjør jo Sniken, men midt oppi hele derpå-kaoset klarer han det kunststykket å sende meldingen feil. Det gjør selvsagt ikke noe, for Mamma-Gorg bare ler av at Sniken inviterte seg selv på kaffe. Andre forsøk går bedre og Sniken får selvsagt et bekreftende svar fra Pippi. Kaffe serveres etter endt søndagsjobbing, veiforklaringen oppfattes og det er bare å begynne å glede seg!

While the whole world is sleeping...

...ligger jeg i varmen under dyna og koser meg med ras fra taket og tenker på hvor ufattelig heldig jeg er! Soundtracket er Secret Garden og jeg er rolig, avslappet og fredelig. Selvsagt en virkelig overkill beskrivelse, all den tid ordene betyr så godt som det samme, men det er altså slik det føles. Derfor drikker jeg en overdose kaffe på morgenen slik at hyperaktive Pippi kan regjere på jobb. Jeg brygger på et laaangt innlegg som jeg er i tvil om skal skrives som en Se og Hør-artikkel, en såpeopera eller et eventyr, hvorav alle er morsomme sjangre hvor man virkelig får brynet seg. Ledige stunder (i hodet) går med til formulering av setninger og jakten på den første setningen. Det er nok den første setningen som bestemmer hvilken sjanger jeg faktisk lander på. Slik har det alltid vært, det jeg bruker mest tid på er den første setningen for resten går stort sett av seg selv.

Det sies at våren er tiden for forelskelser, hva er galt med resten av året?

...sier jeg og ser lykkelig ut av vinduet på regn, slaps og ruskevær!

Jeg er så gjennomført glad at det er direkte ufyselig og jeg innser at akkurat nå vil kanskje ikke alle omgås meg! Jeg har lett i nærmere en halvtime etter bilder som kan beskrive min følelse av glede og finner ingen som riktig når opp, men dette viser litt av følelsen!

Jeg kommer tilbake til resten en annen dag jeg er inspirert!

Dumme-dumme-dumme-dum!

Ja, jeg har vært dum!

Jeg har tatt det for gitt at jeg vet best og at jeg gjør rett. Det kan selvsagt hende at jeg faktisk vet best, men likevel burde jeg ikke gjort det jeg gjorde. Jeg innser at dersom situasjonen hadde vært omvendt, og jeg var den forulempede, hadde jeg også vært sint... ...derfor beklager jeg!

Men når det er sagt så vet jeg at jeg hadde gjort det samme igjen, for jeg ønsker fortsatt det beste til meg og mine venner...

Suppedåsa rider igjen!

Jeg har sett 2 romantiske komedier og er i ferd med å bli omvendt! Rosa tyll tyter snart ut av ørene mine og jeg kikker stadig ut av vinduet og lurer på hvor min prins blir av... Men jeg er vel ikke sånn? Å joda, jeg også, når jeg tillater meg selv det. Men så blir jeg voksen igjen og innser at selvsagt kommer det ikke noen prins, og selvsagt er ikke livet slik og selvsagt klarer jeg meg helt selv. Men det er likevel en besnærende tanke, mitt liv som en romantisk komedie:

"For plutselig stod han der, utenfor vinduet i det store hvite huset, og han sang vakre egenkomponerte sanger med armene fulle av røde roser. Pippi ser ut og får tårer i øynene og kaster seg i armene hans mens de begge lover evig troskap."

Blææææh! Niks, gi meg heller en mann som vil gjøre noe, som vil fortelle meg ting og som vil oppleve min verden sammen med meg. En som er interessert i mitt liv, mine tanker og ikke minst min utømmelige talestrøm. Og dersom det viser seg at denne mirakelmannen ikke fins så skal jeg heller leve på egen hånd, lage mitt liv som jeg vil og oppleve alt som gjør livet verdt å leve for meg selv!

Takk gud for romantiske komedier og takk verden for at mitt liv ikke er en!

For meg er det ikke snakk om å kysse frosker, men å kline med padder...

...sa vår alles kjære Anne Kat Hærland.

Bare i Finnmark...

Jeg har drukket nesten en kanne kaffe her på morgenen og kommer på (idet hodet begynner å virke) at jeg har jo et morsomt innlegg liggende på vent! Det har ligget på vent en stund mens jeg har lett etter kabelen til kameraet mitt, for dette er selvsagt et dokumentert innlegg, må vite. Jeg finner ikke kabelen, og jeg tar det ikke så tungt, for jeg trenger vel like lite som VG å dokumentere mine påstander. On popular demand presenterer jeg (trommevirvel):

Bare i Finnmark!

...har nesten enhver husstand spark (eller sparkstøtting som jeg tror det heter på "søring".) Ikke desto mindre er det også bare i Finnmark hvor det er strødd så lite at jeg som 27-åring er redd for lårhalsen, men likevel akkurat nok til at det er umulig å sparke!

...passer de på at begge ambulansene er parkert beleilig foran en - 1 - port slik at når de skal ut er det førstemann til mølla som gjelder!

...leier man ikke inn vakt for å rydde festen for deltakere, men derimot isteden en mann som kommer og bæsjer seg ut...

...blir man sjekket opp med følgende linje: "Vi kan gå inn på soverommet der, æ trur det e ledig." Jeg avstod høflig all den tid jeg tror jeg er blitt for gammel til å leke meg i naborommet til festen...

...ordner man håret 5 ganger om dagen fordi man var dum nok til å stikke nesen (og panneluggen) utenfor døren. Jeg har hatt en slik fin halvveis Eli Hagen sveis i 3 uker nå.

...får man meldingen: "åja, så du skulle ha med deg mannfolk hjem i går?" på formiddagen etter en fest hvor man har flørtet litt. Problemet er at det bor aldeles for lite mennesker her og således er det vanskelig å komme unna at man kansje flørter med venner av venner av venner...

Sentimentalitetens død

Jeg ser av de siste 8 innleggene at jeg har sluttet å være morsom, men det er det en slutt på nå. Altså en slutt på sluttet å være morsomt, slutt ehhh.... I hvert fall, sentimentalitetens skal effektivt tas livet av i helgen ved hjelp av Jokke, jåss og kanskje litt Jack!

Jeg er sint på meg selv som har latt døra stå nok oppe til at jeg har blitt sårbar og tillater meg å gi meg et lovlig sent og ytterst tåpelig nyttårsforsett; det skal ikke skje igjen. Dette nyttårsforsettet kommer selvsagt til å bli brutt like fort som kondomforseglingen hos en gjennomsnittlig prostituert, så derfor har nyttårsforsettet et tillegg; jeg skal i hvert fall ikke la det skje nøyaktig likadan! Kanskje...

Det er mange lyspunkter midt oppi hele katastrofeområdet, som i hodet minner om en liten flykrasj:

- i går kjøpte jeg meg en klokke som måler ca en meter i diameter, eventuelt en halvmeter i radius (for jeg husker den delen av mattematikken som min relativt sinnsvake barneskolelærerinne skremte inn i meg) og jeg blir glad hver eneste gang jeg ser på den!

- Idag skal jeg på konsert med Ila Auto (http://www.myspace.com/ilaauto) og ser frem til et herlig sammensurium av øl, Elvis og fabelaktig bluegrass!

- Jeg skal på jobb, og siden jeg er arbeidsnarkoman har jeg allerede vært logget på Omninett og "rappet" 2 av befaringene som er kommet inn i løpet av natten; Tar den :)

Alt i alt er jeg nok hverken spesielt vemodig eller spesielt sentimental (liker jeg å fortelle meg selv), og jeg er glad for at jeg fikk en avslutning jeg kan leve med. (Trist sex kan for øvrig anbefales nesten på høyde med sint sex, men bare nesten!

Og siden jeg har bedrevet sitat-terror i over en måned nå kan jeg jo ikke slutte cold turkey, men lirer ut av meg ett av de siste (får vi håpe...):

Hvis du tror du kan, så kan du! Hvis du ikke tror du kan, har du helt rett!

Med det i mente lover jeg at det blir morsomt innlegg på søndag!

Tekniske duppeditter og andre ripsbusker

Jeg er teknisk analfabet, men har som mål for dagen at jeg skal klare å ringe med den nye fancy telefonen min. Det er en finfin telefon, men erfaringsmessig er ikke jeg så flink med telefoner som kan mer enn å ringe og sende tekstmelding. 2 ganger i løpet av 2 år har jeg slettet alle kontaktene på telefonen, uten at jeg på noen slags måte vet hva som skjedde. Dette er for øvrig en fin måte å rydde i kontaktlisten på, og man har en god unnskyldning for hvorfor man ikke har ringt de som mente man burde ringt.

Da jeg var liten hadde vi ikke mobiltelefon, men jeg og en venninne hadde derimot telekort og hang ganske fast i telefonkiosken ved Grand. Jeg forsøker å huske hvem vi ringte til hele tiden, men det er visst bare enkeltepisoder jeg husker. Jeg husker vi tulleringte til en eller annen bedrift en gang for å selge annonse i VG til dem. Vi klarte tydeligvis å formulere oss relativt godt for de la ikke på før vi sa at en helside kostet 500 kroner. Jeg antar det var såpass billig at de skjønte greia.

Uten mobiltelefon, sminke og datamaskin var man nødt til å underholde seg selv med de midler som er tilgjengelig, i min oppvekst: kaia, fjæra og det som finnes der. Jeg og lillesøsteren til tidligere nevnte venninne slo en gang sammen vår samlede aktiva og hadde 13,50. Hva gjør man med 13,50? Jo, man spør om storesøsteren vil spise en glassmanet for det, noe hun faktisk gjorde.

Jeg tørr å påstå at livet som 12-åring i 1993 var adskillig enklere enn enn livet for 12-åringer i 2009 og jeg er glad for at jeg fikk vokse opp som en slog-onge!

Sterk er den som overvinner andre, men mektig er den som overvinner seg selv.

Så hva gjør man da?

Ingenting, for man kan ikke tvinge noen til å føle...

Jeg skal overvinne meg selv!

Mange forsømmer den lille lykken mens de forgjeves venter på den store.

Jeg er så uendelig heldig at jeg har mange lykkesmeder rundt meg. De smir små fine øyeblikk for meg mens de ler sin herlige latter og smiler sine vakre smil. Jeg er uendelig takknemlig for deres bidrag til min lykke!

Dagen i dag har vært tilbragt på jobb, noe som etter altfor mange uker uten virke er lykke. Jeg koser meg i dress og gleder meg over telefoner som kimer av kroken og alle kundene. Etter jobb kunne jeg glede meg til SuperVeros kokkekunster, bestående av laks, ovnsbakte grønnsaker og agurksalat. Har jeg nevnt hvor fint det er å bli invitert på middag?

Kvelden tilbringes på skøytebanen hvor gode venners latter demper fall og inspirerer til mange flere timer med stive skøyter og solbærtoddy. Kvelden avsluttes med kinobesøk og mens jeg sitter i tussmørket i leiligheten min etter en fantastisk dag er jeg så gla at det nesten kruser seg litt i magen!

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: det beste til meg og mine venner! For de har alle som en ærlig fortjent det!

Tidenes korteste dvale

Jeg har vært i dvale fra lørdags ettermiddag til mandags morgen. Selvsagt ikke en ordentlig sovende-bjørn-dvale, men deriomot en dvale hvor jeg ikke ville snakke med noen bortsett fra ham. Lange alvorlige samtaler avløste hverandre, og tiden gikk med til delvis kos og delvis litt slit. Midt oppi alt dette får jeg en liten åpenbaring. Jeg er ikke så gjennomtenkt som først antatt. Jeg tar avgjørelser basert på informasjonen og følelsene jeg har akkurat der og da, og ikke basert på hvordan ting kanskje kan bli fremover. Jeg er overrasket over denne åpenbaringen for jeg har gått rundt og innbilt meg at jeg faktisk så litt fremover...

Det betyr selvsagt ingenting fra eller til, men likevel litt overraskende å innse at jeg ikke er helt som jeg trodde. Når det er sagt tror jeg de fleste har slike små åpenbaringer fra tid til annen, hvor man går litt i seg selv og tenker.

I dag er første dag i ny jobb og jeg gleder meg til å begynne å virke igjen. Tiden uten jobb har gått med til aldeles for mye grubling og jeg ser frem til at hodet igjen skal bli aktivert av viktige ting, ting som betyr noe. For dette er min andre åpenbaring for helgen; man tenker for mye. Hvis man bruker tiden på å tenke på hvordan livet kan bli - burde være - skulle vært, glemmer man å leve!

Pippi var ikke på jakt, men fant likevel Fittsniken

Skjønt, fant og fant, han har i grunnen vært der gjennom de siste 7-8 årene. Han sendte melding en søndag og lurte på om vi skulle ta en kaffe og det ville jeg jo selvsagt for Fittsniken er godt selskap og et oppkomme av gode historier. Etter 2 kanner kaffe bestemte vi oss for å gå på kino og se Den siste Revejakten. Som sagt så gjort, ned på kinoen å hente billetter for så å slå i hjel 2 timer med kvelds på McDonalds og en spasertur på Slottsfjellet. Praten fløt som vanlig godt og jeg merket at vi også snakket om litt alvorligere ting enn vi pleide. Fine turen på Slottsfjellet, hvor solen var på vei ned i sjøen… Jeg ser på solnedgangen og tenker: åhh… så romantisk. Så kikker jeg på Fittsniken og tenker mens jeg ler litt av meg selv: jaja, nært nok!

For fortsatt var vi bare gamle venner som gikk tur og skulle på kino sammen. Jeg vet ikke akkurat når det endret seg, men etter kinoen inviterte jeg ham med inn på en kopp kaffe. Vi ble sittende å snakke og tiden gikk. Kveld var gått over i natt og jeg spurte om han ville overnatte istedenfor å starte på den lange veien til Vivestad. (Dette er en annen del av historien som jeg sikkert kommer tilbake til.) Som sagt så gjort. Fittsniken løper i bilen og henter bag`en sin mens jeg rigger til gjesterommet.

Vi pusser tenner og sier god natt. Jeg kjekker meg som nysingel og slenger ut av meg kommentaren: Hvis du blir mørkeredd vet du hvor du finner meg! Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skulle med denne kommentaren, antagelig var det bare en tøysekommentar som falt ut som en følge av at jeg hadde hatt en fantastisk dag og var i et sprudlende humør.
Jeg ligger i sengen og tenker på hvor koselig vi har hatt det og gjenopplever samtaler i hodet idet det tikker inn en melding: Du, er det ikke litt rart at du ligger der og jeg ligger her?
Jeg svarer: Jo, kanskje, men hadde det ikke vært rarere om vi skulle ligget sammen?

Så husker jeg ikke helt hva dialogen var videre, for jeg antar at det kilte i magen. Han kom i hvert fall ruslende med dyna inn på mitt soverom og vi lå litt fnisende sammen, begge var vel spent, i hvert fall var jeg det. Litt rart å plutselig ha en naken mann i sengen når det ikke hadde falt meg inn i det hele tatt tidligere. Forresten tror jeg ikke han var naken, han hadde nok bokser på seg, for nakensovingen ble ikke vedtatt før senere.

Natten gikk over i dag mens vi kysset, snakket, pellet og fniste. Jeg er ganske sikker på at ikke noen av oss fikk mer enn 45 minutter søvn til sammen den natten og neste dag forsvant i et sus av fnising, gjesping og mange sommerfugler i magen.

Jeg er jo notorisk redd for disse onenightstand-frokostene. Denne gikk imidlertid over all forventing og også dette var koselig. Faktisk så koselig at jeg spiste frokost, noe jeg vanligvis ikke gjør, all den tid jeg går på kaffe og sigaretter frem til lunsj.

Jeg fortsetter å spise frokost med Fittsniken og vi fortsetter å møtes til mye morsomt. Jeg tenker på han når han ikke er der, og gleder meg til å se ham hele tiden! Dagene flyr i en sus av koselige frokostmøter, sex, radiosnakk, turer, kino og mange fine samtaler. Han viser seg å være mer reflektert enn jeg først trodde og mer spennende enn jeg noen gang hadde ant. I tillegg kunne vi skilte med turer i svømmehallen, eventyr på teknisk museum, nakensnakk i sofaen og koselige turer i dusjen for ikke å snakke om undetøysshopping, solarium og morsomme turer på Lauritz.

Nå skal det jo sies at det ikke var helt problemfritt. Jeg nevnte at han skulle til Vivestad og dit skulle han fordi han egentlig hadde flyttet inn hos eksen min i påvente av at skilsmissehuset hans skulle ha overtakelse og han kunne finne seg en leilighet. Ja, nettopp, hans eks, min eks og mye kaos. Men likevel midt opp i alt dette kaoset befant jeg meg i en av de lykkeligste tidene på det jeg kan huske...

Det som til syvende og sist ble et problem var at han var kommet lengre enn meg og at han kanskje har litt andre erfaringer enn meg, for der jeg ville holde på lekekameraten, og ikke noe mer, var han raskt på vei til et annet sted. Jeg fortsatte å kose meg, men den nagende tvilen ville ikke legge seg. Når han var sammen med meg var all tvil borte, men så snart jeg fikk være alene med tankene kjente jeg at jeg ble usikker. Gjentatte ganger bestemte jeg meg for å ikke bli mer følelsesmessig engasjert enn det jeg allerede var, men som alle vet: ikke engang Pippi, uansett hvor sta hun er, kan bestemme seg for noe sånt! Spiralen gled videre og jeg ble stadig mer gla i han. Dersom jeg ikke hadde kjent han fra før ville nok ikke dette ha vært et problem i det hele tatt for, som tidligere nevnt, jeg fløt rundt i en lykkerus av dimensjoner.
Imidlertid er historien slik at jeg kjenner ham og panikken for at han skulle kaste meg ut i en sår og engstelig tilværelse i det jeg tillot meg selv å falle ordentlig for ham, overskygget til slutt lykken som hadde omkranset meg. Jeg vil ikke leke mer med ham. Ikke for at jeg ikke liker ham, savner ham, tenker på han og er gla i ham, men fordi jeg passer på at jeg ikke må gå en ny runde med meg selv, hvor alt føles svart.

Norgesturneen

Home sweet home

Jeg er langt om lenge og lengre enn langt ankommet vakre Tønsberg! Det ble en litt mindre strabasiøs 2.dag, men ikke mindre klarte stormen å forsinke også dette flyet med over 2 timer. Heldigvis er jeg velsignet med gode venner og eldste musketer kjøpte billett på toget til meg mens jeg ventet på bagasjen og slik slapp jeg 2 ekstra timer på Gardermoen! Takker og bukker til høyere makter, pilotene og ikke minst mine venner for at jeg har beholdt vettet på veien hjem. (Det lille som er igjen...)

Vel hjemme sitter jeg i fine sofaen min etter å ha dusjet i gode dusjen min og hører på min musikk mens jeg drikker den beste kaffen. Midt i idyllen registrerer jeg at avstemningen er over og at publisering i sensurert versjon er vinneren! Tjoho! Det ene innlegget er klart for publisering, de to andre må nok bearbeides litt i sensureringens navn.

Til sist, men absolutt ikke minst, har jeg en liten funfact: etter å ha kikket gjennom bildene på Facebook fra julen registrerer jeg at smilet mitt øker proposjonalt med promillen!

Døgnvill AS her, over!

Jeg er strandet på Rica Arctic Hotel på ferden tilbake til vakre Tønsberg! Det er alltid morsomt å fly i Finnmark i januar, og dette er historien bak mitt opphold på det utrolig 80-tallspregede Rica Arctic Hotell:

Klokken er 02.16 og døgnvill som jeg var etter altfor mange uker ferie fikk jeg ikke sove. Jeg skulle opp klokken 04.00 for å begynne på det som heretter kun skal betegnes som den uendelig lange reisen! Etter ca. 7 sanger med Tina Turner om kjærlighet og savn, 4 snork og en fis ringte vekkerklokka og det var bare å dra den nakne kalde rumpen ut av senga og inn i dusjen for nå var det alvor! På vei i dusjen registrerer jeg at radioen dundrer på full guffe mens min mor skriker noe om storm, dette overser jeg elegant av 2 grunner:

1. Jeg og min bror hadde beregnet uforskamma god tid og hadde ikke mindre enn 6 timer på oss for å forsere 25 kalde mil.

2. Jeg var morragretten!!!

Vel ute av dusjen pakket jeg siste rest av kofferten og rekker 2 sigaretter og en kopp kaffe mens jeg venter på min bror. Dagen startet bra og alt var vakkert! Dette skal imidlertid vise seg å være feil all den tid vi ikke får kjørt mer enn 1,5 mil før uværet stod som en vegg mot oss og stormen viste krefter jeg ikke hadde sett på hvert fall 10 år! Den neste milen brukte vi over en time på mens vi ler av radioen, for dette er dialogen som går på Nordnytt:

- Følgende veier er på grunn av uvær stengt i Finnmark:

Ev 69 Repvåg – NordkapptunnelenEv 6 Hatter, Skaidi – Olderfjord: Stengt på grunn av uvær.Ev 6 Sennalandet, Leirbotnvatn – Skaidi: Stengt på grunn av uvær. Ev 69 Hønsa – Repvåg: Stengt på grunn av uvær. Ev 69 Skipsfjordhøgda – Skarsvåg: Stengt på grunn av uvær. Rv 98 Ifjordfjellet: Stengt på grunn av uvær. Rv 882 Hasvik – Breivikbotn: Stengt på grunn av uvær. Rv 888 Bekkarfjord – Hopseidet: Stengt på grunn av uvær. Rv 888 Hopseidet – Mehamn: Kolonnekjøring på grunn av uvær. Rv 889 Snefjord – Havøysund: Stengt på grunn av uvær. Fv 156 Gjesvær: Stengt på grunn av uvær. Fv 241 Kifjord – Dyfjord: Kolonnekjøring på grunn av uvær. Rv 890 Kongsfjordfjellet: Stengt på grunn av uvær. Rv 891 Båtsfjordfjellet: Stengt på grunn av uvær. Fv 263 Mehamn – Gamvik: Kolonnekjøring på grunn av uvær. Fv 264 Hopseidet – Skjånes: Kolonnekjøring på grunn av uvær.

- Vi melder videre om at det ikke går fly fra hverken Vardø, Vadsø, Berlevåg, Båtsfjord, etc, etc, etc.

- Hurtigruten står værfast i Honningsvåg og vil ikke gå den fastsatte ruten rundt Øst-Finnmark, men går isteden sørover igjen onsdags ettermiddag.

- Skolen i Båtsfjord er stengt og folk anbefales å holde seg inne.

Vi fortsatte den strabasiøse ferden mens vi tenkte at hver meter vi legger bak oss er en meter nærmere flyet mitt hjem! I det vi kom til Skallelv må vi kapitulere og sitter bare å venter på at det skal bli litt sikt, noe sikt, om så bare en enslig brøytestikke som lurer seg frem i kovet. Den gang ei, for etter en times venting kommer følgende melding på radioen:

- Brøyta i Vardø har nå sluttet å gå og lensmann Stein Erik Johnsen anbefaler alle å holde seg innendørs.

Joda, gjerne det, men vi har vel ikke det helt store valget her. Jeg angrer bittert på at jeg har drukket 3 kopper kaffe i bilen mens jeg kikker ut og lurer på om det kanskje er litt le bak bilen. Min bror gir seg før meg og prøver å lufte luren før blæren sprekker. Han rekker det, men ser ut som den avskyelige snømann når han setter seg inn i bilen igjen og sta som jeg er bestemmer jeg meg for at viljen er sterkere enn blæra og at dette SKAL holde til man kommer seg innendørs! (Dersom det er noen doktore til stede som leser dette lurer jeg på følgende, så jeg vet det til en senere anledning: Hvor lang tid tar det fra man har konstatert at man er usannsynlig tissatrengt før blæra faktisk revner?)

Brøyta (Vadsø-brøyta) kommer! Oh, lykke over all lykke på vår jord!!!! Brøyta kjører selvsagt ikke den veien vi skal, men som de ukuelige optimistene vi er legger vi inn det sedvanlige 1.giret og satser på at veien ikke blåser igjen så alt for fort! Vi lusker oss frem i snekovet og ler av radioen som sier at det ikke er fremkommende mellom Vardø og Vadsø. Pyser, sier vi og ler. Men vi tar feil, igjen... For idet vi treffer the mother of all fokkskavler blir det stille i fjøset (eller bilen, som det heter når man kjører en kjemperød Hilux.) Bom fast!

Det er nå man plutselig er glad for at man er i Finnmark, for sjåføren av brøytebilen er bare 1 stk. Ring-en-venn unna! Jippi, han er på vei for å skrape oss ut av fokkskavlen! 40 minutter senere ankommer han og vi er igjen underveis! Mens vi nå lusker oss i støvet etter brøytebilen innser vi vår (og bilens) begrensning og bestemmer oss for at isteden for å kjøre til Kirkenes skal vi forsøke å komme oss opp til Vadsø Lufthavn og se om det lar seg gjøre å fly derfra til Kirkenes. Take-off tiden for flyet mitt fra Kirkenes til Oslo nærmer seg med stormskritt og nå er tiden inne for desperate measures!!!

Vel fremme på Vadsø Lufthavn får jeg faktisk en billett til Kirkenes. Morsomt nok en billett til flyet til Kirkenes som skulle gått for 2 timer siden. Min bror ser ut av vinduet og er skeptisk, meget skeptisk... Det er ikke jeg, for jeg vil HJEM!!!!! Etter en halvtimes venting annonserer Widerøedamen med skinntæve at nå skal flyet gå. Utenfor er været verre enn for 2 timer siden. Lurer på om ikke kanskje pilotene også vil HJEM?

I følge skinntæve-damen blåser det så fælt på rullebanen at vi må ha følge av hver vår Securitasmann når vi går til flyet. Jeg spaserer (marsjerer i motvind fra alle kanter) med min tildelte tøffing. Tatt i betraktning av at vi er 20 stykker som egentlig skal være med flyet ser det noe slunkent ut med de 4 som faktisk tørr å gå på. I løpet av den 10 minutter lange flyturen forstår jeg plutselig vitsen med setebeltene, for uten belte hadde jeg utvilsomt krympet 30 cm jeg ikke har råd til å krympe (les: hodet). Jeg forstår også vitsen med flytevestene for damen ved siden av meg spyr så mye at hadde flyturen vært 15 minutter lengre hadde vi trengt dem!

Idet mitt noe turbulente Widerøefly takser inn på flyplassen ser jeg at mitt Norwegianfly takser ut for å ta av... Faen i svarteste hælvette!!!! Her har jeg forsert selveste Kong Vinter og så mister jeg flyet mitt på noen usle minutter!

Så slik gikk det til at jeg nå sitter i Nord-Europas mest 80-tallsinspirerte hotel og kan glede meg over sennepsgrønt og gult sengeteppe, grønt veggtilvegg-teppe og rosa stoler. Det er vakkert! Men siden jeg i utgangspunktet er en positiv person har jeg følgende fine ting å si:

I baren har de både Jack Daniels og chilinøtter.

Ica er rett rundt hjørnet og jeg er sikker på at jeg der finner i hvert fall en sort import-øl.

Det er badekar på badet og jeg skal, etter nevnte tur på Ica, krølle meg opp i det mens jeg bruker uforskamma mengder varmt vann!

Nå skulle det vært flere bilder her, men siden jeg tydeligvis er i et U-land, er det umulig å få lastet de opp... Æ blir fette gal!!!

Men ingen kan med ham måles, av ingen, ingen kan han overstråles.

Jeg har så mye jeg vil si til deg... Så uendelig mange ord har samlet seg opp og mens jeg venter på å se deg igjen kjennes det som et stille surr i bakhodet. Jeg har så mange tanker, men jeg vet at så snart du er der stopper både ordene og tankene, de stopper i blyghet og usikkerhet, og i det faktum at det er så mye morsomt som skal fortelles. Jeg forguder det morsomme og jeg koser meg i latteren!

Jeg har så mye jeg vil fortelle deg... Fine ting og gode historier som du kan smykke deg med for de er dine og bare dine. Alle de fine tankene burde vært sagt for du burde vite om alt du er. Du burde vite om alle de gode egenskapene som jeg ser, men som kanskje ikke er åpenbare for deg. Jeg liker dine egenskaper og trives i ditt selskap.

Jeg har så mange tanker om deg... Alle tankene som aldri blir sagt, og som av og til blir borte, men som alltid kommer tilbake. En natt skal jeg hviske dem i øret ditt...

Endeløs ferie ville være en god definisjon på helvete.

sier George Bernhard Shaw. Klok mann dette, for nå er jeg klar for å komme meg hjem!

I nesten 3 uker har jeg vandret på barndoms stier, mens jeg har hentet tilbake motivasjon og entusiasme, og nå er det på tide å begynne å virke! Jeg har opplevd mye morsomt, men likevel må det sies at vakre Tønsberg lokker. Skiene er godt teipet sammen og jeg ser frem til å komme et sted hvor det faktisk er mulig å ta seg en skitur eller for den sakens skyld en gåtur. Her i ishavet ser vi fortsatt ikke ut av vinduene i ælingene og det heter ikke spasertur, men derimot krampeaktig marsjering med motvind fra alle kanter.

Jeg setter snart i gang med prosjekt Pakking for retur, som er et adskillig vanskeligere prosjekt enn Pakking for reise. Hva er det som skjer med klærne mens man er på tur? Blir de større eller er det kanskje kofferten som blir mindre? Ikke desto mindre er jeg i min nyfundne entusiasme overbevist om at jeg skal få til også dette!

På tirsdag er jeg tilbake i den fine leiligheten i det store hvite huset og jeg ser frem til å ligge i min egen seng, dusje på mitt bad, høre på min musikk, slippe suset fra den forbaskede tv`en og ikke minst begynne på jobb!

Nyttårshensikter

Bloggheksa innførte begrepet nyttårshensikter, og jeg er helt enig med henne; det høres utvilsomt bedre ut enn nyttårsforsetter. Jeg har følgende nyttårshensikter: Jeg skal ta bedre vare på meg selv, jeg skal aspirere til å bare gjøre ting jeg syns er morsomme og jeg skal huske på at jeg ikke er nødt til å få til alt jeg setter meg i hodet.

Så tenker nok noen at jeg er ganske så flink til å ta vare på meg selv sta og egen som jeg er. De har rett, men likevel føler jeg vel kanskje at det siste halvåret ble tøffere enn jeg strengt tatt trodde jeg ville klare. Jeg har hatt noen slag som ikke ligner noe og jeg er stolt av at jeg kom meg gjennom dem. I 2009 skal jeg på eget initiativ sørge for å verge meg selv mot lignende katastrofer!

Jeg skal bruke fritiden min til ting jeg syns er morsomme og som jeg har lyst til. Jeg akter også å finne meg en organisert hobby, slik at jeg gjennom kos kan utvide min horisont litt. Jeg gleder meg og forslag til organisert hobby kan med hell publiseres i kommentarfeltet.

Mitt lille hode er designet slik at jeg tror jeg må klare alt. Jeg vet jo at jeg ikke må det, men likevel er det som om det stadig er en liten alv som sitter og skriker at jeg må gjøre mer, bedre, oftere og hardere. Jeg tror dette er refrenget alven synger: Hvis du gjør ting bra, så gjør det enda bedre. Vær dristig, vær først, vær annerledes, vær nøye. 2009 skal bli året hvor jeg i hvert fall av og til overser alven og tillater meg selv å slappe av litt. Jeg gleder meg til et år hvor latter, venner, ambisjoner og lykkelige øyeblikk skal ha mer sentrale plasser!