mandag 12. januar 2009

Tidenes korteste dvale

Jeg har vært i dvale fra lørdags ettermiddag til mandags morgen. Selvsagt ikke en ordentlig sovende-bjørn-dvale, men deriomot en dvale hvor jeg ikke ville snakke med noen bortsett fra ham. Lange alvorlige samtaler avløste hverandre, og tiden gikk med til delvis kos og delvis litt slit. Midt oppi alt dette får jeg en liten åpenbaring. Jeg er ikke så gjennomtenkt som først antatt. Jeg tar avgjørelser basert på informasjonen og følelsene jeg har akkurat der og da, og ikke basert på hvordan ting kanskje kan bli fremover. Jeg er overrasket over denne åpenbaringen for jeg har gått rundt og innbilt meg at jeg faktisk så litt fremover...

Det betyr selvsagt ingenting fra eller til, men likevel litt overraskende å innse at jeg ikke er helt som jeg trodde. Når det er sagt tror jeg de fleste har slike små åpenbaringer fra tid til annen, hvor man går litt i seg selv og tenker.

I dag er første dag i ny jobb og jeg gleder meg til å begynne å virke igjen. Tiden uten jobb har gått med til aldeles for mye grubling og jeg ser frem til at hodet igjen skal bli aktivert av viktige ting, ting som betyr noe. For dette er min andre åpenbaring for helgen; man tenker for mye. Hvis man bruker tiden på å tenke på hvordan livet kan bli - burde være - skulle vært, glemmer man å leve!

2 kommentarer:

  1. Helgens metakognitive aktiviteter (du kaller dem åpenbaringer)bærer preg av divergene refleksjoner, og slår derigjennom hverandre litt ihjel. Å drive kontemplasjon over egne valgs stimuli og respons er ikke bare bevistgjørende men kan i ytterste fall resultere i endret adferd.(Som forøvrig av mange, i den rekkefølgen blir beskrevet som oppskriften på læring). Konkluderer du deretter med at for mye tenking kan føre til å glemme å leve.. Ja da vil jeg igjen utfordre Pippi ved å spørre... Er det ikke HVA man tenker som påvirker om man husker å leve, fremfor mengden av kognisjon? Personlig har jeg erfaring med at majoriteten av mennesker i ulike kretser glemmer å leve (les reflektere over og lære av, egne livsvalg, små og store)nettopp pga sin daglig dont med jobb og ulike arbeidsoppgaver, også til tider kalt "å virke". Les boken "Autopilotens forbannelse" gitt ut på Pegasus'forlag i 2011.

    Hjertelig hilsen kvasiakademisk filleryeråd.

    SvarSlett
  2. Kjære kvasiakademisk filleryeråd.

    For mange tanker ødelegger for impulsene og virkelysten! Jeg er langt på vei klok nok og dermed er det bare å gjøre morsomme ting fra nå av!

    Med vennlig hilsen

    Foreningen for knuste knær og impulslevnet (FFKKOI)

    SvarSlett