Tredje akt: Middagen som viste seg å bli alle pinlige middagers mor

En krangel utvikler seg over det allment godkjente kommunikasjonsmiddelet, nemlig tekstmeldinger, hvorpå Pippi er forbanna for at hun har mistet jobben og Gorgen er sint for at Sniken fortsatt frekventerer det store hvite huset. Alltid et godt utgangspunkt for en sunn dialog!

1 ubesvart anrop, 2 ubesvarte anrop, 3 ubesvarte anrop, (telefonen går i veggen så batteriet flagrer bak resepsjonen) 4 ubesvarte anrop, ... , 14 ubesvarte anrop og 1 tekstmelding:

- Du skal få bunaden på en betingelse

- Hva da?

- At du lager Malube til meg slik at vi får snakket litt sammen.

- Greit, mandag klokken 19.00.

Middag lages mens lover og paragrafer gjennomgås i hodet. Pippi orker egentlig ikke alt dette, det var derfor hun bare tok med seg sitt eget private rot når hun dro. Men mellom 2 onder velger man det minste og hun er nå klar for krig! Nevnte krig uteblir imidlertid for Gorgen oppfører seg pent og gjør store forsøk på å være hyggelig, selv om samtale-emnene går fra pinlig til bent ut tåpelige.

Første emne ut er følgende:

- Jeg og Blondinen er bekymra for deg.

- Hæ?

- Du drikker visst mye.

- Åhh?

- Ja, Blondinen sier du kjøper mye øl.

Pippi lurer på mye, blant annet hvordan Blondinen vet det, hvorfor Blondinen faktisk bryr seg og hvordan Blondinen vet hvem Pippi er. Enkelt, sier Gorgen, hun arbeider på butikken din og hun har sett deg på Notars hjemmesider. Javel, tenker Pippi, så får hun nå bare følge med...

- Jeg og blondinen trodde vi var gravid...

- Gratulerer.

- Vi var ikke det...

- Kondolerer...?

Hva i all verden er det meningen Pippi skal svare på slikt? Hva svarer andre mennesker på slikt? Har andre mennesker slike samtaler?

Innimellom alle pinlige temaer kommer Pippi på at Snikens tannbørste står i tannglasset. Hmmm... Kanskje ikke så lurt? Men det blir for dumt at hun må gjemme bort ting i sitt eget hjem, så derfor lar hun den stå og fortsetter å høre på Gorgens monolog.

- Jeg har det mye bedre sammen med Blondinen enn jeg noen gang hadde sammen med deg.

- Så bra, det har du fortjent!

- Hun er rolig, snill og en veldig god samtalepartner.

Her tenker Pippi at beskrivelsen rolig etter 1 måneds forelskelse antagelig betyr kjedelig etter 6 måneder, men at det heldigvis ikke er hennes problem.

- Ja, men så bra at du trives.

Og slik fortsetter det; en herlig blanding av såret stolthet og et ønske om å hevde seg fra Gorgen og en usigelig lang og tung likegyldighet fra Pippi. Før eller siden får de fleste nok og hodet klarer ikke å absorbere mer og Pippi var ganske sikker på at hun var der. Hun tok feil, for idet Gorgen erklærer at han skal ha en av kokebøkene hennes som står på benken kommer kamplysten sist sett i krigen om sengklærne tilbake for full pupp!

- Hva skal du med en kokebok? Det står ikke noe om hvordan man lager hverken Toro potetmos eller Knorr lasagne i den!

- Jeg vil ha en kokebok!

Greit!!! tenker Pippi og henter Ingrid Espelids store tunge blå rutebok, for i den vet hun at moren har skrevet både navn og andre ting i. Vi får vel se hvor mye du og Blondinen benytter boken all den tid du kommer til å bli minnet om meg i den hele tiden!

Det er godt å tenke på at mennesker som har levd sammen i 8 år evner å være voksne og at de klarer å kommunisere om de viktige tingene i livet... :§ 7

Som en prolog og forklaring på dette nevnes det at Pippi nå ikke evner å handle på Ica uten å kjøpe øl, noe som har resultert i at de 2 nederste hyllene i kjøleskapet er fulle av øl! Som man sa; det er godt man evner å være voksen...

Andre akt: R.E.S.P.E.C.T og mangelen på det fra alle i eventyret

- Det handler om respekt. Sa Gorgen etter mye tomsnakk.

Det er respekt som er viktig tydeligvis, tenker Sniken.

- Man skal ha respekt for kamerater og da legger man seg ikke etter damene deres.

Ikke ekser heller tydeligvis, tenker Sniken og forstår at Gorgen er indignert. Etter søndagen har han ikke vært hos Gorgen mer, for han har vært opptatt med andre ting. Sniken har ventet på at Gorgen skal dukke opp og plutselig var han der. De snakker om dagligdagse ting, men samtalen har en undertone av noe annet. Likevel smiler de begge når Gorgen reiser og de er begge fornøyd, for nå har de vel utrettet noe!

Gorgen ringer Pippi og småprater litt mens han kjører bort fra jobben til Sniken.

- Jeg vil ha tilbake de hvite sengklærne. De som jeg fikk hos din mor!

Pippi blir umiddelbart forbannet og klarer faktisk ikke å dy seg, for impulskontrollen var visst blitt igjen i huset på landet:

- Ehhh... Jeg er ikke sikker på om de er rene... Sier hun mens hun drar på det med alle mulige hentydninger.

- Nei, så drit i det da! Sier Gorgen mens de fæle tankene om de skitne sengklær flyr rundt i hodet hans.

Ja, gjerne det, tenker Pippi mens hun marsjerer opp til Slottsfjellet.

Pippi nekter å gi fra seg de hvite sengklærne, ikke for at de nødvendigvis er spesielt fine eller spesielt gode å ligge i, men fordi de er den siste skanse. Etter å ha pakket med seg 2 tilhengerlass fra et hus på 150 kvadrat nekter hun å gi slipp på den minste lille ting! Ikke en gang hybelkaninen som fulgte med den ene jakken kommer hun til å slippe, den skal fores opp på importøl og fin musikk, og bli til en koselig Herr Nilson!

På Slottsfjellet legger Pippi seg under et tre mens hun lurer på om dette går over før hun blir gal. Hun antar svaret er nei og bestemmer seg for å slutte å leke med Sniken, for det rett og slett blir litt mye! Sniken kommer løpende opp og gir henne en klem og dermed flagret prinsippene ned fra vakre Slottsfjellet som post-it lapper bak damene på NAV!

Første akt: Stakkars Pippi og andre fårikålhistorier

- Og han har flyttet inn og vi skal leve ungkarens glade dager og her blir det fest og moro hver helg fra nå av. Sa Gorgen med en glad overbevisning i stemmen.
Pippi tenker på andre ting og følger egentlig ikke helt med og produserer dermed dette svaret:

- Åja, men så bra da!

Nysingel og klar for moro har Gorgen invitert Sniken til å flytte inn. Dette skal bli bra, for detta blir fest! Begge kjenner de mange morsomme damer og det er bare å begynne å planlegge første fest, så snart som mulig, ja allerede til helgen! Fårikålfest er noe for enhver smak, og det kan jo ikke gå galt med sau, kål og øl, eller... Nei, det gikk da ikke galt, men damene glimret dessverre med sitt fravær, da eneste innovertiss som dukket opp var Mamma-Gorg. Men Mamma-Gorg ordner opp og det ble fårikål, det ble øl og det ble morsomt.

Latteren sitter like lett som beltespenna etter endt middag og guttene diskuterer damer, forteller gamle skrøner og koser seg slik bare gutter kan kose seg. Men hvor ER damene??? Sniken og Gorgen leter kjapt gjennom sin mentale sortebok og etter kort tid kan Sniken dra en morsom, lettlivet og pen jente opp av flosshatten! Riktignok dro han henne ikke fysisk opp av hatten, men derimot klarte han det kunststykket å dra telefonnummeret opp og det er, som vi alle vet, et kunststykke som man skal sette pris på. Gorgen drar på seg sjarmør-tommelen og taster i vei. Mens det tastes og drikkes går det som det må gå, sentimentaliteten setter seg i den tomme stolen og blander seg inn i samtalen.

- Hvordan går det egentlig med Pippi nede i det store hvite huset?

- Vi var der i går, det går visst bra, men hun er nok trist og har det vanskelig.

- Har du vært og besøkt henne, Snik?

- Neeeei...

- Hva??? Hvorfor ikke?!?

- Du må dra å besøke henne! Hun sitter der helt alene!

- Dere som har vært så gode venner!

- Neeeei...

- Hvorfor ikke!!!!???!!!!

- Nei, se å kom deg ned å besøk henne!

Tjaaa, tenker Sniken og vurderer det faktisk. Men så tar sentimentaliteten pikkpakket sitt og går og legger seg, og dermed er temaet utdebattert og festen fortsetter med gamle skrøner!

Dagen derpå opprinner og i stuen sitter et adskillig roligere selskap og fortsetter med de gode gamle skrønene. Sniken vurderer å besøke Pippi, men han har jo ikke telefonnummeret... Mamma-Gorg kommer som alltid til unnsetning:

- Jeg har nummeret hennes, send henne en melding da!

Det gjør jo Sniken, men midt oppi hele derpå-kaoset klarer han det kunststykket å sende meldingen feil. Det gjør selvsagt ikke noe, for Mamma-Gorg bare ler av at Sniken inviterte seg selv på kaffe. Andre forsøk går bedre og Sniken får selvsagt et bekreftende svar fra Pippi. Kaffe serveres etter endt søndagsjobbing, veiforklaringen oppfattes og det er bare å begynne å glede seg!