Jeg leser Morgenbladet...

... og brygger på et innlegg.

Jeg leste en ørliten kronikk om fødselspermisjon og at menn har rett på 10 uker permisjon dersom mamma har tjent nok penger. I min verden og mitt hode syns jeg det er rimelig at man har ett år fødselspermisjon for å ta seg av lillingen før den kastes inn i barnehagen. Det jeg derimot stiller meg mer tvilende til er at det er mammaen som alltid er den mest egnede til å være hjemme med lillingen dette året. Pappaen skal visst bare ha en liten pappaferie sammen med lillingen for det er mammaen som er hovedpersonen i formeringen. Ja, det stemmer nok det, men likevel skulle jeg helst sett at man kunne valgt hvem av foreldrene som skulle være hjemme. Man fikk ett år og kunne disponert som man selv ville, med en fordeling som passet til hver enkelt familie og ikke minst hver enkelt karriere!

Nå ser jeg for meg at det er enkelte som vræler kaffen i vranga mens de leser og belærende har lyst til å forklare meg anatomiens verden og ammingens mysterier. Jajaja, jeg vet det, men dette er et praktisk problem som enkelt løses ved pumping. Jeg innbilder meg, i min egen barnløshet, at dersom mamma faktisk har lyst til å begynne å jobbe etter 3 måneder, 6 måneder eller kanskje 9 måneder er hun fullt i stand til å pumpe ut nok melk til at pappa kan sørge for at lillingen vokser frem etter helsesøsterens plansjer. Jeg ser også for meg at et bånd som, ellers vanskelig ville kommet, vokser fram mellom pappa og lilling og at man får en mer likeverdig familiesammensetning og kanskje unngår kommentarer som: "du går jo bare hjemme og slenger hele dagen, du kan vel fikse det." Jeg tror pappa og lilling har godt av alene-tid og godt av å knytte bånd uten mammas selvfølgelige nærvær.

Jeg er kanskje ikke den rette til å sitte på min høye hest og synse om hvordan folk skal innrette seg, men det jeg ville frem til med dette innlegget var at man burde ha valgmuligheten!

Til sist vil jeg gjerne reklamere litt for Morgenbladets fortreffelighet! Sjelden finner man en avis man kan bruke hele 2 timer på uten å bli påtvunget navlelo, realitysladder eller Katrine Moholt, og jeg forguder søndagene med Morgenbladets kronikker!

Bare så det er sagt:

I Norge i dag er en dragon en menig i kavaleriet.

FN-ekspert erklærer at Mugabe er en gal diktator

Har det virkelig vært noen tvil???

Siden 1980 har altså denne mannen ledet et relativt velstående afrikansk land til økonomisk og diplomatisk ruin. Han har brukt sitt lederskap til undertrykkelse av den politiske opposisjonen, menneskerettighetsbrudd, korrupsjon, valgfusk, og overtakelse av de aller fleste av de drøyt 4000 store, kommersielle farmene – som var eid av hvite farmere – og dermed også fordrivelse av hundretusener av fattige farmarbeidere og på denne måten etterlatt Zimbabwe som et land med stadig mer autoritært regime, økonomisk krise, hyperinflasjon, skyhøy arbeidsledighet, og med økende omfang av overgrep mot befolkningen.

Og nå mener altså FN at han er gal, nå, etter nesten 30 år med dette, hvorpå de vestlige land har bidratt med støtte til dette uhyret, skal vi altså bli klar over at han er gal. Jøss!


Av og til kan det vel forventes av de større grupperingene at de ikke skal være så forbannet politisk korrekt, men kanskje ta tak i ting idet det blir et problem og ikke 20 år med hodet i sanden senere!

Jeg brygger på et innlegg

I forbindelse med at jeg nevnte et lite varsko til kirke og undervisningsdepartementet i et tidligere innlegg har jeg gått og brygget på et innlegg hvor jeg ville uttrykke mine sterke meninger vedrørende disse 2 sakenes forskjellige interesser. Jeg ville slå om meg med kraftsalver om at barn skal lære seg ting på skolen, men at religion (og da i særdeleshet kristendommen) er en privatsak og et valg som bør være opp til hver enkelt.

Det viser seg imidlertid at jeg er dårlig informert og pinlig lite oppdatert. Dette fikk jeg frem når jeg sjekket kirke og undervisningsdepartementet på Wikipedia (som for øvrig er min kilde til nesten all uviktig informasjon): Kirke- og undervisningsdepartementet er et tidligere norsk departement. Kirkedelen av departementet ligger nå under Kultur- og kirkedepartementet. Undervisningsdelen ligger i Kunnskapsdepartementet.

Was? Har noen faktisk tatt tak i dette FØR jeg rakk og ytre mine viktige meninger? Jeg er sjokkert! I tilfelle noen andre også er lite oppdatert kan jeg videre informere om at det var vår alles kjære Kjell Magne Bondevik, av alle personer i verden som kunne tenkes å ville skille stat og religion, som fikk gjennomført dette i 2002.

Så vet dere det! Nemlig!

l'ancien régime!

Fremad mot revolusjonen!

Jeg har sterke meninger om det meste, men akkurat dette er vel en av mine hjertesaker! Jeg er aktiv arbeidsnarkoman og stolt av det! Dette gir seg også uttrykk i at jeg mener lediggang er roten til alt ondt, og at formiddagstv er djevelens verk!

Jeg mener at de aller, aller, aller fleste som er uføretrygdet, eller på annen måte avhengig av stønad fra staten, er i stand til å gjøre noe for pengene de mottar. Jeg våger til og med å påstå at dette er noe som ville gagnet dem, og økt livskvaliteten deres! Jeg viser her til den fantastiske jobben som gatemagasinet =Oslo, og andre, gjør! De gir narkomane, som ellers ville hatt vanskelig for å utføre arbeid som må gjøres innenfor en gitt tidsramme, et verdig alternativ til kriminalitet. Gjentatte artikler viser at de narkomanes livskvalitet, økonomi og generelle trivsel er økt og at de gjennom dette har lettere for å se for seg et "normalt" liv, uten narkotika. Og kanskje, bare kanskje, hjelper det dem å komme ut av det tunge livet de lever...

Jeg ser for meg at mennesker som sliter kan bidra ved å gjøre noe som de har forutsetning og talent for. Jeg ser for meg at unge mennesker, som av en eller annen grunn, har havnet i den onde sirkelen som "sosialen" er kan bidra ved å besøke og handle for eldre mennesker som mangler pårørende. Jeg ser for meg at vi kan opprette arbeidsgrupper hvor det faktisk tas hensyn til de enkeltes kvaliteter og ja; alle kan noe, alle er flinke til noe!

Jeg tror videre at dette er noe sammenslåingen av NAV kan hjelpe til med. Ved å samle alle som arbeider innenfor dette feltet inn under en organisasjon bør det være en smal sak å samkjøre opplysninger, ønsker og ikke minst kvalifikasjoner slik at man effektivt kan gjøre bruk av alle oss som inngår i samfunnet Norges ressurser.

Jeg ønsker meg en politiker som tørr å kreve noe, og som samtidig tørr å ta diskusjonen som nødvendigvis vil følge i kjøvannet av kravet. Jeg ønsker meg et samfunn hvor alle bidrar med sitt, uansett hvor smått eller stort dette er!

Sykemelding for politikere og sykemelding for oss andre

Jeg har en venninne som sliter for tiden. Ikke sånn å forstå at hun har brukt 200 000 av arbeidsgivers penger for å sjekke fremtiden, hun har heller ikke gjort noe ulovlig. Hun har rett og slett en god gammeldags vinterdepresjon og hun trenger derfor sykemelding. Som vi alle vet er ikke depresjoner noe som går over etter en liten 3-dagers. Det tar gjerne tid og krefter. Tid får man ved sykemelding og krefter må den deprimerte selv hente frem.

Sykemeldingen trenger man dessverre også krefter for å få... Legen hennes fremholder at etter nye regler kan han ikke bare sykemelde henne. Hun må troppe opp på en sted der sykemeldte skal strikke julegaver og hekle helse hver dag! Så lenge hun "bare" er deprimert kan hun vel sitte å strikke noen timer hver dag...?

Det jeg vil frem til med denne noe rotete fremstillingen er følgende:
de nye reglene for sykemelding er laget av de folkevalgte. Dette er de samme folkevalgte som, etter å (for å si det rett ut) har drette på draget, går og sykemelder seg for det er så vanskelig med alle disse journalistene som driver og ringer...

Jeg tror nok aldri vi vil se hverken Saera Khan, Åslaug Haga eller for den saks skyld Jens Stoltenberg på Arbeidsstua for å hekle seg til bedre helse og grytelapper!