Jeg leste en ørliten kronikk om fødselspermisjon og at menn har rett på 10 uker permisjon dersom mamma har tjent nok penger. I min verden og mitt hode syns jeg det er rimelig at man har ett år fødselspermisjon for å ta seg av lillingen før den kastes inn i barnehagen. Det jeg derimot stiller meg mer tvilende til er at det er mammaen som alltid er den mest egnede til å være hjemme med lillingen dette året. Pappaen skal visst bare ha en liten pappaferie sammen med lillingen for det er mammaen som er hovedpersonen i formeringen. Ja, det stemmer nok det, men likevel skulle jeg helst sett at man kunne valgt hvem av foreldrene som skulle være hjemme. Man fikk ett år og kunne disponert som man selv ville, med en fordeling som passet til hver enkelt familie og ikke minst hver enkelt karriere!
Nå ser jeg for meg at det er enkelte som vræler kaffen i vranga mens de leser og belærende har lyst til å forklare meg anatomiens verden og ammingens mysterier. Jajaja, jeg vet det, men dette er et praktisk problem som enkelt løses ved pumping. Jeg innbilder meg, i min egen barnløshet, at dersom mamma faktisk har lyst til å begynne å jobbe etter 3 måneder, 6 måneder eller kanskje 9 måneder er hun fullt i stand til å pumpe ut nok melk til at pappa kan sørge for at lillingen vokser frem etter helsesøsterens plansjer. Jeg ser også for meg at et bånd som, ellers vanskelig ville kommet, vokser fram mellom pappa og lilling og at man får en mer likeverdig familiesammensetning og kanskje unngår kommentarer som: "du går jo bare hjemme og slenger hele dagen, du kan vel fikse det." Jeg tror pappa og lilling har godt av alene-tid og godt av å knytte bånd uten mammas selvfølgelige nærvær.
Jeg er kanskje ikke den rette til å sitte på min høye hest og synse om hvordan folk skal innrette seg, men det jeg ville frem til med dette innlegget var at man burde ha valgmuligheten!
Til sist vil jeg gjerne reklamere litt for Morgenbladets fortreffelighet! Sjelden finner man en avis man kan bruke hele 2 timer på uten å bli påtvunget navlelo, realitysladder eller Katrine Moholt, og jeg forguder søndagene med Morgenbladets kronikker!
Jeg er så enig! (også i at morgenbladet er super, forresten.) Anbefaler deg denne:
SvarSletthttp://ingacecilie.wordpress.com/2008/07/29/foreldrepermisjon-eit-gode-som-bør-delast/
Oversiktlig og gode argumenter for å dele foreldrepermisjonen. Det må være en av de viktigste likestillingssakene i Norge, mener nå jeg.
Dersom jeg forstår deg rett så er jeg hjertens enig! Påtvungen foreldrepermisjon enten den ene el andre blir jo egentlig feil! Burde jo vært foreldrene som selv, i fellesskap,velger hvem som er hjemme el ikke. Ikke at "loven" sier at så mange uker SKAL mannen være hjemme med barnet el motsatt. Nå er jeg (og i min lille barnløse verden) faktisk litt engasjert i akkurat dette emnet, og syntes nesten det blir litt feil å blande inn likestillingpolitikken i denne sammenheng(mulig jeg får noen feminister på nakken nå, men dog..). Ja, jeg er enig om lik lønn til likt arbeid osv osv, men en ting må man faktisk ta med i betrakningen, vi er da tross alt to foskjellige kjønn fra skapelsen av, og det betyr...vi er og blir litt ulike! Derfor mener jeg det er totalt umulig å få til 100 prosent likestilling! Mulig jeg er en smule gammeldags og trangsynt da men...el hva sier du Pippi?! Valgfrihet derimot...er jeg 100 prosent for! :-D
SvarSlettHilsen Klatremus(som faktisk og har noen meninger)
Kjære Pippi! Eg fant deg via Tante Grønn, veldig fin blogg du har. Godt innlegg om deling av foreldrepermisjon. Som Tante Grønn nevner har eg ved fleire anledningar skreve om dette. Les gjerne mitt 8.mars innlegg!
SvarSlettKjære anonym/klatremus! Eg trur du har misforstått noko. Likestilling handlar ikkje om at kvinner og menn skal bli LIKE. Det handlar om at kvinner og menn skal ha like rettigheter og muligheter. Kvifor skulle dette vere "totalt umulig"...?! Det bør vel iallfall vere eit mål å oppnå full likestilling, synest du ikkje det? Det er mange som slenger inn liknande argument i likestillingsdebatten, men dette er ei total avsporing. Sjølvsagt er kvinner og menn ulike - det er berre ikkje det det handlar om!
Jeg er helt enig, likestilling betyr ikke at vi skal være like! Jeg feirer forskjellen, med brask og bram daglig, men mener likevel at vi skal ha like muligheter, både til å ha lik lønn for likt arbeid og for å knytte seg til barnet. I tillegg til en masse annet, selvsagt!
SvarSlettIngacecilie: Jeg leste 8 mars innlegget ditt, meget bra! Gode argumenter! Gleder meg til å ta løs på resten av bloggen din:)