En kunde truet meg og en annen person på livet i dag. Det var en til dels skremmende og til dels ganske absurd situasjon. Jeg tok meg selv i å tenke midt i det hele at dette minner fælt om det jeg leste i VG i saken der en mann gikk amok med kniv på bussen. Etter å ha roet mennesket såpass ned at han gikk fra kontoret tok jeg en sigarett og lurte på hva jeg skulle gjøre. En eiendomsmeglers taushetsplikt er gjentatte ganger innen rettspraksisen vurdert til meget sterk. Men etter en helthetsvurdering hvor jeg for meg selv gjentok mantraet "det man får vite om noens personlige og økonomiske forhold" og tenkte på at dersom dette mennesket faktisk gjør noe alvorlig galt vil jeg ha vanskeligheter med at jeg ikke gjorde noe. Så jeg ringte inn en bekymringsmelding til politiet og forklarte at mennesket opptrådde forvirret, desorientert, paranoid og truende. Politimannen noterte, spurte etter detaljer og var i det hele og store både forståelsesfull og nøye. De skulle sende en patrulje forbi Villa Villakula i løpet av kvelden uten at jeg helt kan se hva det kan hjelpe for.
Jeg er litt matt og ganske tom for bokstaver.
Ikke akkurat det man forventer når man går på jobben... Hørtes ganske skremmende ut. Du gjorde rett i å ringe politiet. Alt for mange ganger vegrer vi oss for å si fra når vi faktisk burde si fra.
SvarSlettHåper jobben byr på mer vanlige utfordringer i dag :)
Er du der fremdeles? Det er så stille her på bloggen...
SvarSlettJeg er her, men uken var helt galskap! Kommer sterkere tilbake når roen og bokstavene vender tilbake:)
SvarSlettGodt å høre at du er her. Begynte nesten å lure på om galningen hadde gjort alvor av truslene sine...
SvarSlettHåper roen og bokstavene kommer tilbake snart!