Innlegg
I nesten 3 uker har jeg vandret på barndoms stier, mens jeg har hentet tilb
ake motivasjon og entusiasme, og nå er det på tide å begynne å virke! Jeg har opplevd mye morsomt, men likevel må det sies at vakre Tønsberg lokker. Skiene er godt teipet sammen og jeg ser frem til å komme et sted hvor det faktisk er mulig å ta seg en skitur eller for den sakens skyld en gåtur. Her i ishavet ser vi fortsatt ikke ut av vinduene i ælingene og det heter ikke spasertur, men derimot krampeaktig marsjering med motvind fra alle kanter.
ake motivasjon og entusiasme, og nå er det på tide å begynne å virke! Jeg har opplevd mye morsomt, men likevel må det sies at vakre Tønsberg lokker. Skiene er godt teipet sammen og jeg ser frem til å komme et sted hvor det faktisk er mulig å ta seg en skitur eller for den sakens skyld en gåtur. Her i ishavet ser vi fortsatt ikke ut av vinduene i ælingene og det heter ikke spasertur, men derimot krampeaktig marsjering med motvind fra alle kanter. 
Jeg setter snart i gang med prosjekt Pakking for retur, som er et adskillig vanskeligere prosjekt enn Pakking for reise. Hva er det som skjer med klærne mens man er på tur? Blir de større eller er det kanskje kofferten som blir mindre? Ikke desto mindre er jeg i min nyfundne entusiasme overbevist om at jeg skal få til også dette!
På tirsdag er jeg tilbake i den fine leiligheten i det store hvite huset og jeg ser frem til å ligge i min egen seng, dusje på mitt bad, høre på min musikk, slippe suset fra den forbaskede tv`en og ikke minst begynne på jobb!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar