søndag 4. januar 2009

Men ingen kan med ham måles, av ingen, ingen kan han overstråles.

Jeg har så mye jeg vil si til deg... Så uendelig mange ord har samlet seg opp og mens jeg venter på å se deg igjen kjennes det som et stille surr i bakhodet. Jeg har så mange tanker, men jeg vet at så snart du er der stopper både ordene og tankene, de stopper i blyghet og usikkerhet, og i det faktum at det er så mye morsomt som skal fortelles. Jeg forguder det morsomme og jeg koser meg i latteren!

Jeg har så mye jeg vil fortelle deg... Fine ting og gode historier som du kan smykke deg med for de er dine og bare dine. Alle de fine tankene burde vært sagt for du burde vite om alt du er. Du burde vite om alle de gode egenskapene som jeg ser, men som kanskje ikke er åpenbare for deg. Jeg liker dine egenskaper og trives i ditt selskap.

Jeg har så mange tanker om deg... Alle tankene som aldri blir sagt, og som av og til blir borte, men som alltid kommer tilbake. En natt skal jeg hviske dem i øret ditt...

5 kommentarer:

  1. Så vakkert du skriver... om den ene eller han andre... men du elsker ham nok, fornuftig eller ikke, vettugt eller ikke... spiller ingen rolle for kjærligheten spør aldri fornuften... Har du ventet lenge på denne ene...?

    SvarSlett
  2. Aldri, alltid, bestandig... Jeg vet ikke... Tror du man elsker noen når man tenker fine tanker om dem? Er det alt? Er det nok?

    SvarSlett
  3. Når du ser deg selv i en annen, både det gode og det dårlige, når du brenner av lengsel... og du sier ja la meg brenne, når du hvisker navnet hans idet du minst venter det, når du dekker bordet og synes det magler noen, når hjertet aldri blir tomt for det som skulle vært delt, når øret lytter etter trinn på en trappen, når sangen du hører minner deg om han, fjellet du ser minner deg om han, bilen, duften, ..og latteren hans svinger seg i rommet...ved ditt minne... Da sitter kjærligheten som en fugl i hånden din... men om det er nok, se det vet bare du. Er det nok for deg?

    SvarSlett
  4. Åhh, det var fint beskrevet og jeg blir rent rørt her... Jeg vet ikke om det er nok, tror nesten bare tiden må vise det. Men det er vel kanskje nok til at jeg burde ta sjansen på å prøve...?

    SvarSlett
  5. Vel, det er her ting blir så rart for oss mennesker... vi kan høre på råd, men vi må alikelvel tørre å velge.. tørr vi bare velge den veien som virker trygg, kan vi ende opp med stor utrygghet likevel...Jeg har tro på å velge kjærligheten, selv om du må velge den flere ganger. Gå ikke glipp av deg selv, gå ikke glipp av din lidenskap... Hva skal ellers livet være så godt for, om vi ikke skulle velge glede og kjærlighet? Fly on the wings of love.. or web... ;)

    SvarSlett