Sentimentalitetens død

Jeg ser av de siste 8 innleggene at jeg har sluttet å være morsom, men det er det en slutt på nå. Altså en slutt på sluttet å være morsomt, slutt ehhh.... I hvert fall, sentimentalitetens skal effektivt tas livet av i helgen ved hjelp av Jokke, jåss og kanskje litt Jack!

Jeg er sint på meg selv som har latt døra stå nok oppe til at jeg har blitt sårbar og tillater meg å gi meg et lovlig sent og ytterst tåpelig nyttårsforsett; det skal ikke skje igjen. Dette nyttårsforsettet kommer selvsagt til å bli brutt like fort som kondomforseglingen hos en gjennomsnittlig prostituert, så derfor har nyttårsforsettet et tillegg; jeg skal i hvert fall ikke la det skje nøyaktig likadan! Kanskje...

Det er mange lyspunkter midt oppi hele katastrofeområdet, som i hodet minner om en liten flykrasj:

- i går kjøpte jeg meg en klokke som måler ca en meter i diameter, eventuelt en halvmeter i radius (for jeg husker den delen av mattematikken som min relativt sinnsvake barneskolelærerinne skremte inn i meg) og jeg blir glad hver eneste gang jeg ser på den!

- Idag skal jeg på konsert med Ila Auto (http://www.myspace.com/ilaauto) og ser frem til et herlig sammensurium av øl, Elvis og fabelaktig bluegrass!

- Jeg skal på jobb, og siden jeg er arbeidsnarkoman har jeg allerede vært logget på Omninett og "rappet" 2 av befaringene som er kommet inn i løpet av natten; Tar den :)

Alt i alt er jeg nok hverken spesielt vemodig eller spesielt sentimental (liker jeg å fortelle meg selv), og jeg er glad for at jeg fikk en avslutning jeg kan leve med. (Trist sex kan for øvrig anbefales nesten på høyde med sint sex, men bare nesten!

Og siden jeg har bedrevet sitat-terror i over en måned nå kan jeg jo ikke slutte cold turkey, men lirer ut av meg ett av de siste (får vi håpe...):

Hvis du tror du kan, så kan du! Hvis du ikke tror du kan, har du helt rett!

Med det i mente lover jeg at det blir morsomt innlegg på søndag!