Tekniske duppeditter og andre ripsbusker

Jeg er teknisk analfabet, men har som mål for dagen at jeg skal klare å ringe med den nye fancy telefonen min. Det er en finfin telefon, men erfaringsmessig er ikke jeg så flink med telefoner som kan mer enn å ringe og sende tekstmelding. 2 ganger i løpet av 2 år har jeg slettet alle kontaktene på telefonen, uten at jeg på noen slags måte vet hva som skjedde. Dette er for øvrig en fin måte å rydde i kontaktlisten på, og man har en god unnskyldning for hvorfor man ikke har ringt de som mente man burde ringt.

Da jeg var liten hadde vi ikke mobiltelefon, men jeg og en venninne hadde derimot telekort og hang ganske fast i telefonkiosken ved Grand. Jeg forsøker å huske hvem vi ringte til hele tiden, men det er visst bare enkeltepisoder jeg husker. Jeg husker vi tulleringte til en eller annen bedrift en gang for å selge annonse i VG til dem. Vi klarte tydeligvis å formulere oss relativt godt for de la ikke på før vi sa at en helside kostet 500 kroner. Jeg antar det var såpass billig at de skjønte greia.

Uten mobiltelefon, sminke og datamaskin var man nødt til å underholde seg selv med de midler som er tilgjengelig, i min oppvekst: kaia, fjæra og det som finnes der. Jeg og lillesøsteren til tidligere nevnte venninne slo en gang sammen vår samlede aktiva og hadde 13,50. Hva gjør man med 13,50? Jo, man spør om storesøsteren vil spise en glassmanet for det, noe hun faktisk gjorde.

Jeg tørr å påstå at livet som 12-åring i 1993 var adskillig enklere enn enn livet for 12-åringer i 2009 og jeg er glad for at jeg fikk vokse opp som en slog-onge!