Vær ikke alene hvis du er trist, vær ikke trist hvis du er alene...

... sa en vis mann. Ikke desto mindre ser det ut til at jeg har gått på en aldri så liten vårdepresjon. Joda, damen som av ren og skjær stahet nekter å være trist og lei, har nå kapitulert og jeg er visst litt lessen. Så hva gjør man med det? I ærlighetens navn ligger jeg på sofaen og nekter å sosialisere meg. Her akter jeg å ligge resten av kvelden og jeg skal gjøre så lite som mulig. Mitt eneste mål for kvelden er å skifte på sengen slik at jeg kan våkne i et kaldt og godluktende rom tidlig i morgen. I følge yr.no er det sol mellom klokken 06.00 og 12.00 i morgen og dersom værgudene viser seg å være enig akter jeg å begi meg ut på en lang sykkeltur for å pleie mitt noe triste oppsyn.