søndag 8. februar 2009

Alle mine vakre bokhyller

Jeg har et genuint kjærlighetsforhold til bøkene mine og jeg blir usedvanlig glad hvis noen faktisk finner en bok de vil låne når de er på besøk hos meg. Jeg er også av den oppfatning at absolutt alle kan like å lese hvis bare boken de først blir presentert for er en bok som omhandler et av deres interessefelt. Jeg er stolt av å ha vervet en del ikke-lesere til bøkenes verden og innbilder meg at deres verden med dette har blitt litt rikere!

Jeg gleder meg vilt og uhemmet til Mamut-salget som starter om bare noen uker, og ser frem til å fråtse i bøker til 20 kroner! Jeg har allerede begynt å kikke på hvilke av hyllene i stua som kan tømmes for gamle bøker,som stues inn på gjesterommet,og fylles med nye vakre og godluktende bøker. Nye bøker lukter godt!

Det gjør forsåvidt også gamle bøker og da i særdeleshet mine 3 absolutte favoritter:
- Laila av Jens Andreas Friis. Dette er den blå boken nedenfor, en førsteutgave jeg har arvet etter min bestemor. Boken handler om Laila, den lille jenten som blir borte for sine foreldre på vei til dåpen og oppdras av en samefamilie som finner henne. Boken skildrer vakker natur, flotte karakterer og har en nydelig historisk klang over seg. Den kom ut i 1937 og min utgave er nå nærmest utlest gjennom 3 generasjoner.
- Jacob Ærlig av Kaptein Marryat. Boken er utgitt første gang på norsk i 1951 og handler om en ung gutts liv som dekksgutt. Vi følger ham fra guttunge til nærmest voksen mann, og tonen i boken er lett og ironisk i tillegg til å være krydret med ordtakene jeg kjenner så godt fra min far og min farmor. Jeg fikk boken fra min far en gang jeg ønsket meg (i et øyeblikks klarsinn) favorittboken til alle rundt meg i bursdagsgave.
- Desperat flukt av Slavomir Rawicz. Utgitt første gang i 1956, min utgave er den første på norsk, utgitt i 1957. Også denne boken kommer fra min fars barndomshjem. Det er vanskelig å formulere seg når jeg skal forklare hva den handler om for boken er en så sterk opplevelse av mine ord blir fattige. En av de få bøker som har fått meg til å være helt stille idet jeg var ferdig med den og bare ydmykt tenke på hvor ufattelig godt, trygt og vakkert mitt liv er. Den er skrevet av en polakk som i 1941 ble dømt til 25 års straffearbeid i Sibir. Boken beskriver hans reise fra Moskva til straffeleiren og deretter hans, og 8 andres, desperate flukt fra Sibir til India. Dette er en bok som etter min mening bør befinne seg i alle hjem og som bør leses av alle. En ufattelig sterk opplevelse!

2 kommentarer:

  1. Men kjære søte Pippi med de vakre pippiflettende... du burde jo formere deg... eller formulere deg på forfatterbloggen... der er det flere som er bokofil og knipser bokhyllene sine i hytt og vest... og ikke minst evaluerer og diskuterer leste bøker... Mitt motto: Bli aldri beklemt mellom to sider, bla om! (har hørt noen sier: bla opp, men det tror jeg er noe annet...)

    SvarSlett