Innlegg
Jeg har mistet enda en... Jeg lurer på om det er meg, om det er jeg som gjør at de blir borte... Men antagelig er det slik at gutt og jente ikke kan være så gode venner. At biologien eller psykologien, eller for den saks skyld kvantefysikken, gjør at det ikke lar seg gjøre at innovertiss og utovertiss kan vite om hverandres innerste tanker og fortsette å være venner til evig tid...Jeg leser Lackbergs Isprinsessen for tiden, hvor det er et visst fokus på vennskap som bare går over og blir borte. Kanskje det er slik, kanskje alle vennskap slipes ned og blir borte over tid?
Jeg kikket gjennom albumet på telefonen og kjente et lite (ganske stort) stikk av trist idet jeg så smilet hans. Kanskje det går over? Kanskje det er et forbigående fenomen og at vi plutselig ler sammen som før? Eller kanskje det aldri blir som det var...
Little rude girl må tenke på hva en venn har nevnt utallige ganger tidligere, alt ordner seg :)
SvarSlettJa, det ordner seg, alltid!
SvarSlettMen likevel må en av og til ta seg tid til å kjenne på melankolien slik at faren for gjentagelser av feil minimeres. Akkurat nå, med Dolly Parton ljomende fra mitt lille anlegg og en ovn som vaskes med dødsforakt, føles det litt bedre:)
Stakkar ovnen min...el skal jeg si lykkelig er vel den nå;-D
SvarSlettAlt ordner seg snart skal du se, snart er alt ved det gamle...
Klem kallenavnløs