La meg få applausen...

... for jeg klarte det umulige! Jeg klarte å motivere meg selv til å være inne på kjøpesenterhelvete lenge nok til å få kjøpt den forbaskade kjolen selv om solen skinte fra skyfri himmel, OG (på tide å bli imponert nå) sko, juggel samt sminke til den forbaskade kjolen! So far so good, tenkte jeg, åhh herregud, hva feiler det henne, tenkte de som så meg. Jeg hater fulle kjøpesentere og svette prøverom! Jeg finner aldri noe jeg liker og hvis jeg finner noe jeg liker ser det helt wææææ ut i det fæle lyset i prøverommet.

Siden jeg allerede var så svett som det var mulig å bli og så sur som jeg kan bli, tok jeg nevetak på motivasjonen og dro meg inn i en undertøysbutikk og klarte til og med å finne undertøy. Det skal jeg ha, når jeg først går på med dødsforakt gjør jeg det ordentlig, for med en pose full av pent undertøy kan jeg nå kose meg med at det er hvert fall ett år til jeg setter mine små ben i et slikt prøverom igjen.

På veien ut fra kjøpesenterhelvette med hele armen ned i vesken med det rare i for å finne en gudbenådet sigarett går jeg nesten på min egen personlige gærning. Det er mulig han er paranoid, schizofren, nevrotisk, etc, men ikke en gang han tørr å si noe når Pippi har vært på shopping i en time! Han rygget mens han ga meg det onde øyet, før han snudde på hælen og løp, antagelig i panikk, for mitt røyksugne, sure og svette øye var nok adskillig verre!

Dagen kan ikke bli annet enn bedre, for så snart jeg har fått spist noe, skal jeg dra av meg mine svette shoppingklær, iføre meg boksershorts og t-skjorte, og vaske leiligheten. Vel ferdig vasket skal jeg gjenopplive vaskepilsen og kose meg med det faktum at jeg overlevde shoppingen og faktisk kommer til å være akkurat passelig flørtefin i morgen kveld.