Vel hjemme...

... og ferdig for dagen, usannsynlig lykkelig selv under rådende omstendigheter! Lykken er de små ting, tenker jeg, og beundrer min vakre nye blå Tivoliradio! Tivoliradioen er strategisk plassert på badet, for det er den radioen som brukes mest. I stuen befinner det seg en fin og koselig radio som jeg har fått hos min mor. På soverommet mitt bor slogradioen, som er flyttet fra badet for anledningen. Slogradioen har tidligere bodd på min fars bu, hvor den antagelig har samlet opp nok fiskeslog til å kunne brukes som agn for fiske etter hai. På gjesterommet står den billige reklameradioen min far donerte til meg i et anfall av gavmildhet når han oppdaget at jeg bodde uten tv i Bergen. I en eske på gjesterommet ligger en enda billigere radio som også er donert av min far.

Jeg innser at jeg har flere radioer enn jeg har rom i leiligheten og blir plutselig redd for at Kringkastingen vil kreve meg for lisenspenger selv om jeg ikke har tv... Jeg benytter meg nok mer av NRK enn de fleste som har tv... Hjelp! Kanskje jeg bare skal melde meg selv? Blir ikke det formildende omstendigheter? Nei, nå løper jeg på Slottsfjellet før skumle NRK-folkene ankommer for å skremme stakkars lille radio-glade meg!