Ahhh... Disse fridagene...

Jeg våknet av fuglekvitter og sovnet igjen, for å bli vekt av tekstmelding og stå opp. Det er en solid kontrast til gårsdagens oppvåkning, hvor jeg våknet av røykvarsleren som ulte. Forvirra og desorientert heiser jeg opp persiennen i en fei for å få ut røyken. Men det er ikke noe røyk! Desperat for å få slutt på ulingen tenker jeg at jeg kan slå den av, men jeg når ikke opp!!! Svarte!!! Så dermed ender det opp med at jeg står naken i senga og vifter med puta foran røykvarsleren, mens jeg banner som bare finnmarkinger kan. Idiotiske analfabet-varsler! Jeg aner fortsatt ikke hvorfor den gikk av, annet enn at det kanskje var for å avbryte den koselige drømmen jeg hadde.

Fridager er egentlig herrrlige dager, men som det rare mennesket jeg er føler jeg at jeg kanskje burde jobbet litt, kanskje jeg kunne gjort noe fornuftig isteden for å bruke hele dagen på sløving. Jeg kompromisser med meg selv, avtaler en visning i ettermiddag, og er dermed godt fornøyd med meg selv her jeg sitter og koser meg med kaffe. I går kveld ringte det en kunde på en leilighet klokken 23.20, og jeg lovte meg selv at han ikke skal få leie gjennom meg noensinne! Jeg ringer ikke en gang mine nærmeste venner etter 22.00 uten å ha forsikret meg om at de er våken først. Tulling!

Jeg skal gå tur i solen i dag, og så får vi se om dagens smil henger ved i kveld. Kvelden skal tilbringes med pakking, så det er ikke noen garanti for at jeg fortsatt smiler idet jeg kryper under dyna. Likevel tror jeg kanskje at dagen fortsatt er fin, da det igjen er sivilpakking som står på programmet, og følgende ting allerede er lagt frem; kast-opp telt, sovepose, 100 festivalpass og tamburin. Og før noen nå tror at det er et oppkast-telt som er pakket, det er ikke det, det er nemlig et vaske-ekte kaste i luften, så er det oppslått-telt.