Morgenrutiner

Jeg står opp av den varme sengen etter et par runder med slumring. Jeg trasker (nesten blind) inn på badet og skrur på radioen (dog ikke i dag, for da var den allerede på). Jeg varmer en trøtt skrott i dusjen mens jeg tenker på dagens avtaler og planer. Jeg kler på meg syngende (skjærende) og hører på at de lurer noen fem på. Jeg sitter og koser meg med kaffe mens jeg leser blogger, nettaviser og selvsagt runder Facebook for sladder. Jeg smiler av radiofrokosten på P4 og jeg koser meg med musikken de spiller.

Jeg tenkte på det i går, at jeg virkelig koser meg på morgenen og er litt redd for å skulle måtte dele morgenen med noen andre. Men tanken på å skulle dele morgenen med noen andre er ikke så skummel når jeg ser for meg at den andre er en person som også liker radio i dusjen, en som også liker å synge allsang, en som setter på kaffe og som er like fredelig anlagt som man skal være på morgenen. Kanskje man kan våkne til et smilende ansikt og på den måten få den beste starten på dagen som er mulig å oppdrive?

Helgens fornøyelser har lært meg at jeg faktisk er kresen, jeg er sær og jeg vet hva jeg vil ha. Tidligere har jeg vært damen som ble utrolig smigret hvis noen så mye som så i min retning. Jeg blir fortsatt smigret, men jeg krever nok mer enn et flatterende blikk for å bli sjarmert. Jeg liker meg selv best når jeg ler og jeg er redd jeg er blitt en gammel og sær dame som faktisk forventer at en mann får meg til å le. Jeg vil ha den mannen som kan få meg rolig når det trengs, den mannen som kan få meg til å le selv om jeg ikke er lattermild akkurat da, jeg vil ha den mannen som gir meg gåsehud ved berøringen, som tillater at hyperaktive Pippi får utløp for all sin energi når det trengs og jeg vil ha den mannen som koser kjærlig i natten.