Når et menneske er så til de grader paranoid og forvirret at selv en skarve eiendomsmegler forstår at mennesket trenger hjelp burde han vel vært tatt hånd om for en stund siden. Når nevnte eiendomsmegler ringer til politi, fastlege, psykisk helseteam og kommunelegen slår det meg at dette ikke er dialogen som skal være:
- God dag, det er Pippi Eiendomsmegler som ringer. Jeg vil gjerne ringe inn en bekymringsmelding på en person. Vi snakket sammen for 5 uker siden og nå har vi igjen hatt en episode.
- Ja, hvem gjelder det?
Pippi sier navnet hans, hvorpå sekretæren spør om det stemmer at det er Hans Hansen.
- Nei, som jeg sa, det er Ole Olesen.
- Åja, ja du skjønner vi har en del på listen.
- Ehh... Ja, i hvert fall så har han igjen vært her og opptrådt truende og jeg frykter for hans og andres sikkerhet.
- Ja, men han ble akkurat utskrevet og han er mye bedre.
- Nei, det er han ikke.
- Jo, det er han.
- Nei, det er han ikke.
- Joda.
- Javel. Har du noen kontaktperson andre steder jeg kan ringe?
- Kanskje du burde ringe politiet?
- Takk for hjelpen og ha en fortsatt flott kveld!
Så da er det på igjen med en hel dag med telefonsamtaler, uten at jeg egentlig kan se at jeg oppnår noe som helst. Men det er selvsagt mange fordeler med dette og jeg nevner i fleng:
- Timene går uten at jeg rekker å tenke på hverken meg selv eller privatlivet en eneste gang.
- Jeg slipper å gå tur alene.
- Jeg er i ferd med å bli en kløpper på å ringe inn bekymringsmeldinger.
Så hvis noen føler at de er i ferd med å klikke er det bare å si ifra! Pippi Eiendomsmegler tar saken!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar