Finanskrisens bølger

Det er vel på høy tid at jeg lager et aldri så lite innlegg om finanskrisens innhugg i min bransje. Dette innlegget kommer til å bli en lett blanding av Tankesukk, En eiendomsmeglers liv og levnet og Dagene går, og mest sannsynlig er det ikke særlig interessant. Feel free til å hoppe over dette og gå direkte til luke 2 i bloggen!

Mitt selskap har gjennom mange år tålt mye pepper og mye tyn, både fortjent og ufortjent, i media. Notar har gjennom en årrekke profilert seg både internt og eksternt som en offensiv meglerkjede. Jeg er, som kjent, arbeidsnarkoman og jeg trives med profilen til Notar! Trives (presens) er vel feil ord, for det skal nå skrives som preteritum, trivdes... (http://www.dn.no/privatokonomi/article1553783.ece) Firmaet hvor jeg har lagt ned blod, svette og kanskje til og med et par frustrerte tårer er nå historie og jeg må skape meg et nytt sted hvor min lojalitet, entusiasme og trivsel kan blomstre!

I forbindelse med konkursen leste jeg selvsagt nettaviser med lykt og lupe og jeg er sjokkert over nivået på kommentarene til artiklene. Hvordan kan folk i fullt alvor le av at et konsern med 400 ansatte går konkurs? Hvordan kan de komme med hånlige kommentarer når 160 mennesker står uten lønn 3 uker før julaften? Jeg er sjokkert over den ondskapsfulle tonen og tar meg selv i å nesten ønsker dem hodestups i finanskrisen selv. Men bare nesten, for jeg er faktisk blitt såpass voksen at jeg evner å se litt lengre enn akkurat nesetippen.

Her i Tønsberg har 5 kontorer stengt døren i 2008. (http://tb.no/article/20081211/NYHETER/565818055/1011/NYHETER) Det vil si at ca 50 mennesker har mistet jobben og starter på bar bakke igjen. Noen av disse er utdannede meglere, noen er selgere, noen er regnskapsførere og noen er markedsførere. Jeg har etter flere år i bransjen møtt mange og jeg er ikke i tvil om at samtlige av disse vil få seg en jobb, for det er dyktige, hardtarbeidende mennesker! Det jeg derimot er i tvil om er om de vil få seg en jobb som de elsker igjen. For det er et faktum, uten å elske jobben din, vil du ikke legge ned inntil 18 timer i døgnet, ukedag som helg, for usle 91 kroner timen brutto!

I løpet av 2009 antar jeg at vi vil se flere oppbud, flere konkurser og flere arbeidsledige. Jeg ber om at vi også vil se flere sympatiske mennesker, oppmuntrende kommentarer og mer empati for skjebnene...

For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at enhver kommentar som inneholder ordene meglersvin, Notar skal blø, champagne-meglere og annet som på noen slags måte insinuerer noe lignende vil bli sensurert og jeg kommer til å bruke mine 3 uker som arbeidsledig til å gjøre vedkommendes blogg, msn, og facebook-profil til et levende helvette!

Dette er min blogg and I`ll cry if I want to!!!