Alene, men ikke ensom

Jeg hadde aldri trodd at jeg ville "miste" halvparten av vennene mine. Jeg hadde aldri trodd at mine venner var den type venner som tar parti uten å snakke med begge parter. Jeg har heller aldri ment at de skulle være nødt til å ta parti...

Etter drøye 2 måneder alene ser jeg at mange av de som jeg anså som mine aller nærmeste er borte. Jeg er for stolt til å etterlyse dem, og jeg tror det er hensiktsløst å etterlyse noen som ikke vil være der. Likevel er jeg ikke større enn at dette er sårt, veldig sårt!

Jeg lover meg selv, og de resterende nære, at jeg ALDRI skal gjøre dette mot noen.