Walk of Fame

Jeg dedikerer dette innlegget til mine nære og kjære, og de kan sole seg i glansen mens alle dere andre ler av og med dem!

Prinsesse SuperVero:

Min tidligere kollega og gode venn som holder et usedvanlig høyt tempo i alt hun foretar seg. Hun er idealist på sin hals og ler høyest av alle. En av de få jeg noensinne har møtt som ler når hun møter på problemer, i den overbevisning om at hvis man later som man er glad blir man glad. Hun er videre overbevist om at hvis ikke en historie er morsom får man gjøre den morsom eller holde kjeft!

Zulukongen:

Min vakre venn som går på ethvert problem med krum hals og kommer ut i den andre enden smilende. Ingenting er uoverkommelig og det umulige tar bare litt lenger tid. Han er kynisk, snill, morsom, ambisiøs og omtenksom, noe som sammen med hans lidenskap for øl, gjør ham til den ideelle rallbikkje!

Klatremus:

Langt om lenge og lengre enn langt har endelig Damen fått et kallenavn, kanskje ikke ett hun ville valgt selv, men jeg syns det oppfyller alle krav. Klatremus er snill, omtenksom og moderlig, og jeg tror at noe av grunnen til at vi leker sammen er at jeg håper det er litt smittsomt!

Yngste musketer:

Min gamle rallkamerat, og en av de få som alltid sitter i de sene nattetimer med altfor høy promille og synger, ler og skravler sammen med meg! Han har en imponerende evne til å aldri dømme og man føler seg alltid vel sammen med ham.

Eldste musketer:

Jeg traff ham for første gang når han var "voksen" på en korpstur, mye senere møttes vi over en kaffe og lange, interessante samtaler. Også han er med på fest og moro, som musketerene er kjent for, men hans mest fremtredende egenskap er refleksjonen som er så ulik min. Jeg koser meg når jeg får presentert gode argumenter mot mine syn på livet og verden!

Midterste musketer:

Skumle, skumle midterste musketer som viste seg å være særs lite skummel så snart jeg hadde vekslet mer enn 2 setninger med ham. Han er snakker lavt og lite noe som gjør at jeg, av alle med munndiarè i verden, alltid lytter når han snakker.

Bloggheksa:

Ord blir fattige, mest sannsynlig fordi hun har brukt opp alle. Lyriker, poet, samfunnskritiker, mamma, multikunstner og ikke minst en flott venn! Hun er på sitt desidert beste når ord og refleksjoner kommer som maskingevær-ild, men likevel er hun også fin når hun i ettertenksomhetens ånd lar andre komme til orde.

Sniken:

Mannen som får meg til å le når jeg er alvorlig, som har fjernet morragretne Pippi og som, til alt overmål, fortsatt har ord igjen etter 4 måneder med prating. Kjekk, reflektert, morsom og et oppkomme av gode historier! Antagelig den eneste jeg noensinne har møtt som ikke blir lei av å høre på stemmen min, og jeg lurer derfor på om han kanskje har innebygde ørepropper...?