... så vokser motet med nødvendigheten sa William Shakespeare

Å gå ut av et langt forhold krever mot. Man må ha mot til å stå for beslutningen, mot til å ikke være redd for hva folk måtte mene om det og mot til å passe på seg selv. I forbindelse med slutten av forholdet lærte jeg mye om meg selv, ikke minst at jeg har mot til å gjøre alt jeg må gjøre, utfordringen min består i å hente motet frem.

Atter en gang står jeg på kanten og trenger mot... Jeg kjenner på meg at jeg fortsatt trenger tid til å hente det frem, men at beslutningen er tatt og at det bygger opp til enda en runde. Jeg er så inderlig trøtt av å måtte prestere, av å være sterk og av å alltid smile selv om livet stadig gir meg grunn til å ikke gjøre det. Jeg har en ufattelig lyst til å bare legge meg ned på gulvet å gråte, mens jeg, som den 6 år gamle Pippien jeg en gang var, slår nevene hardt i gulvet og maner bort all verdens urett!

Jeg gjør det imidlertid ikke, for jeg vet at jeg er sterk nok, at jeg har mot, at jeg får til alt jeg vil og at smilet mitt er den beste måten å mane bort all verdens urett på. Jeg vet også at så snart jeg har tenkt på alle mine fine ting, fine opplevelser og fine mennesker går trangen til sutring bort og jeg gjenoppstår som Rude little girl. Wait for it... Jepp, der var jeg igjen og snart er jeg klar!