Jeg husker...

... en farmor med et mykt fang som snakket om koselige ting når jeg var trist og lei. En farmor som sa akkurat de riktige tingene når alle andre sa de gale tingene. En farmor som lekte som om hun var 6 år gammel, spilte kortspill med dødsforakt for tap og som alltid hadde tid til å sitte litt hvis ting var gått på kverke.

... at vi var på Kypros og at jeg tisset i sengen. Farmor vasket meg, madrass og sengklær og det var ingen som oppdaget noe. Hun sa akkurat de riktige tingene og trøstet akkurat nok til å begynne å tøyse og så var ikke noe så fælt lenger.

... at hun tilbydde meg 100 kroner for å ta en skje tran og at jeg blånektet, selv om 100 kroner var en liten formue for en 6-åring. Farmor var sta, jeg var sta og den dag i dag smiler jeg når jeg ser en flaske tran.

Når jeg blir stor skal jeg bli en like fin farmor, like morsom, like glad og akkurat like fin å ha rundt seg som min var.