Det var kanskje ikke de helt store verdensforandrende planene, men likevel viser det at man er forskjellig. Pippi blir kanskje litt trist, men like fort som hun tillater seg å kjenne på den følelsen vokser likegyldigheten frem som så ofte før. Så dermed er tanken; hva så? Nei, nettopp, hva så? Det er da virkelig ikke noen verdens undergang, bare et tegn på at man prioriterer forskjellig.
Måten å få til å prioritere likt på er ikke å endre andre, men å endre seg selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar