Året som gikk

En årskavalkade skal vel strengt tatt skrives i det øyeblikket kongen løfter sitt trette blikk mot oss på tv`en og leser opp talen noen har skrevet, men siden jeg venter celebert besøk fra det sentrale Østlandet hit til øya i ishavet, og regner med at jeg er opptatt da, kaster jeg meg inn i det mens stormen uler på utsiden. Når jeg tenker meg om kan det godt hende at det er statsministeren som løfter sitt trette blikk mot oss på nyttårsaften, jeg må ærlig innrømme at jeg hverken ser på julaften-talen eller nyttårstalen, men derimot bare har registrert at de eksisterer.

Januar:

Jeg er travelt opptatt på jobb, med en stk medarbeider som insisterer på å ikke gjøre jobben sin, men som derimot legger ned masse arbeid på å skjule dette faktum. På hjemmefronten bor jeg sammen med Puddis (katta), Gunnleif og Djårtsjh (øglene) og Gorgen. Jeg og Zulukongen har akkurat gitt oss i kast med å planlegge et heidundrende 30-årslag for Gorgen og som alltid, når jeg får planlegge slike ting, koser jeg meg glugg fordervet.

Februar:

Tidligere nevnte medarbeider har sammen med sjefen (og hans ubrukelig samboer) bestemt seg for å drive meg til vanvidd. Dette klarer de nesten, men i siste sekund leverer jeg isteden min oppsigelse. Hva gjør man nå? Arbeidsledig og full av faen fikser jeg meg jobb og passer samtidig på å bestille sydenferie mellom oppsigelsestid overstått og start på ny jobb. Jeg er uberfornøyd med mitt snartenkte hode.

Mars:

Oppsigelsen går sin vante gang og jeg tilbringer såpass mye tid på jobben at hjemmefronten hangler. Alvorlige samtaler følger hverandre gjennom nesten hele måneden mens jeg tenker på at det ville vært usannsynlig dumt dersom vi gikk fra hverandre nå, når det bare er noen måneder til det hemmelige 30-årslaget hvor det er rundt 140 inviterte. Godt man har evnen til å tenke praktisk midt i krigen...

April:

Tidligere nevnte sydentur går av stabelen og jeg koser meg med cerveza og sol i 14 dager. Hjemmefronten bærer preg av at det var våpenhvile i 14 dager, mens jeg var borte, og vi er igjen på rett spor. Jeg begynner i ny jobb og forsøker fortvilt å lære meg å si leietaker og utleier istedenfor kjøper og selger. Det går ikke spesielt bra og jeg tenker på min mors uttrykk: man kan ikke lære en gammel hund å gjø.

Mai:

Jeg blir månedens megler i ny-jobben, noe som ikke skyldes at jeg er så innmari flink, men at de andre ikke bruker like mye tid på jobben som jeg. Zulukongen arrangerer Vårslipp i anledning min fødselsdag og jeg får tidenes fineste gave fra Zulukongen og Bror. Det hangler atter en gang på hjemmefronten, i følge Gorgen fordi jeg jobber så mye, i følge Pippi fordi vi har sluttet å snakke sammen.

Juni:

Hele måneden forsvinner i et sus av sykemelding og krig på hjemmefronten!

Juli:

Jeg er fortsatt sykemeldt, men krigen på hjemmefronten har gått inn i våpenhvile da Gorgens slektninger er på besøk. Dette er en koselig tid og jeg føler kreftene komme tilbake.

August:

30-årslaget går av stabelen og var vellykket! Imidlertid tikker hjemmefronten mot den uunngåelige skilsmissefronten og i slutten av måneden er dette er faktum. Midt oppi alt dette tar jeg også avgjørelsen om å gå tilbake til min gamle jobb, noe som senere vil vise seg å være en mindre klok beslutning.

September:

Jeg flytter inn i leiligheten i det store hvite huset og konstaterer at det er idioti å ha biblioteket sitt i 3.etasje. Videre konstaterer jeg, idet jeg kikker ut av vinduet i min nye leilighet, at det er ytterligere idioti å bære 40 esker med bøker inn i en leilighet som ligger 90 meter fra biblioteket. Jeg treffer Fittsniken og jeg entrer et kaos av lykke, fine turer og ganske mye nakenhet.


Oktober:

Nakenhet og spaserturer er fortsatt stikkord i min tilværelse og jeg er lykkeligere enn jeg har vært på år!

November:

Vi får beskjed om at firmaet skal legges ned og jeg begynner for andre gang i år jakten på drømmejobben! Denne finner jeg i firmaet jeg gikk fra for bare 3 måneder siden. Ja, det er kanskje ikke meningen at andre skal klare å følge virrvaret her... Ikke desto mindre er det fine turer og nakenhet fortsatt og midt opp i alt det andre kaoset flyr jeg rundt i en lykkerus lignende den som teletubbiene har!

Desember:

Jeg leser i avisen at jeg ikke får lønn og avviklingen av firmaet går fortere enn noen kunne ant i det hele konsernet går konkurs så det synger etter! Dette medfører at jeg får en lengre juleferie enn først antatt og dermed går på halv maskin i nesten hele desember. Mot slutten av desember velger jeg bort nakenhet, fine turer og lykke og bestemmer meg for at jeg ikke vil leke med Fittsniken mer.

Her på slutten av året vil jeg gjerne takke, litt sånn i samme stil som de som vinner Oscar, bare mye mer takknemlig. Jeg vil takke bloggheksa for fine samtaler og mye latter, jeg vil takke musketerene for at de tar vare på meg og sørger for å lufte meg med jevne mellomrom, jeg vil takke Zulukongen for absolutt alt siden det er aldeles for mye til å nevne, jeg vil takke Fittsniken for fine samtaler, gode turer og alt det andre;), jeg vil takke SuperVero for spirit og motivasjon og til slutt vil jeg takke alle som har tenkt på meg i løpet av 2008 for det hjelper alltid!

Godt nytt år!

Hvor er de???

Bloggene som er morsomme å lese? Jeg har jo et godt knippe litt lengre ned til venstre på bloggen min, men jeg vil ha flere!!! For det viser seg jo, i disse juledager, at andre folk faktisk har et liv, mens jeg tilbringer mesteparten av min edru tid med pc`en på fanget i desperat jakt etter mer blogg, morsommere blogg og mer spennende temaer! Måten jeg finner nye blogger på er at jeg gjerne klikker meg inn på dem som kommenterer på mine favorittblogger, men det viser seg at stadig flere av disse er fyllt med rosa sukkerspinn og annet tull som jeg sjelden gidder å lese!

Derfor lanseres den store Jakten på favorittbloggen-konkurransen hvor reglene er som følger: nominer bloggen du har som favoritt i kommentar-feltet og forklar samtidig hvorfor akkurat denne er din favoritt!

Jeg sender souvernir fra ishavet i gave til både beste blogg og den som nominerte denne!

Og bare så vi har det på det rene; jeg hæler ikke flere rosa meninger, tanker eller for den saks skyld de jævla gavelistene! Jeg vil ikke lese disse og hvis jeg mot formodning skulle ramle innom en slik igjen kan jeg garantere at jeg skal ganne stygt over den slik at den blir SVART!!! Og da tenker jeg det renner julegavemaskara langt nedover den rosa fuskepelsgenseren noen fikk til jul!

Tålmodighet

Jeg lurer på om man kan utvikle ADHD i forbindelse med et samlivsbrudd? En slags post-traumatisk brudd-ADHD? Eller kanskje det bare er A`en og H`en jeg lider av? Altså attention hyperactivity...

Jeg klarer ikke lenger å sitte stille og se tv. Dette er ikke noe nytt, all den tid jeg ikke har hatt tv på 3 måneder nå. Det som er litt mer spesielt er at jeg heller ikke evner å sitte på YouTube. Noe så innmari ubrukelig! Jeg blir sint når vennene mine har funnet noe morsomt der og absolutt skal vise det til meg. Jeg takler en, kanskje til og med to, små minutters-snutter, men så er det jamt stopp! Jeg er overbevist om at hjernen råtner bort litt mer hver gang man ser på tv!

Nå vil nok mange påpeke; Nei, Pippi, det er når man drikker at hjernen råtner bort litt mer hver gang! Men dere tar feil! For også der har jeg en hypotese: de hjernecellene som dør når man drikker er de svakeste i flokken. Litt som at den sebraen som blir tatt av løven er den som har cerebral parese, flass og dårlig ånde, og som flokken klarer seg bedre uten. Dermed får jeg følgende teori; man blir faktisk smartere for hver gang man drikker for hjernecellene slipper å drasse rundt på de hjernecellene som ikke evner å gjøre skikkelig arbeid!

Slike ting sitter man altså og tenker på mens man, i juleferiens navn, venter på at håret skal tørke, middagen skal bli klar, våren skal komme og man igjen kan begynne å virke!

Ler så jeg griner

Flørt er trening med de urette inntil man treffer den rette.

Jeg innser, midt i snøstormen, at jeg ikke er spesielt flink til å flørte. Etter 8 år med samme mann tror jeg ikke jeg har det i meg lengre, jeg har rett og slett mistet flørtesansen min.

Kanskje jeg mistet den i Oslo? Noen som har sett den? Burde ligge et sted mellom John Colletts alle og Fiasco via Uelandsgate... Eller muligens kan den ligge på Verdens ende? Jeg var der og gikk tur for en stund siden, og det kan ha vært da den ble borte... Noen som kan ta seg en tur ut dit og se etter den?

Jeg brygger forresten på en føljetong; Pippi på eventyr! Første innlegg er klart, men jeg har ikke helt bestemt meg for om det skal legges ut. I løpet av julen skal jeg sette opp en liten meningsmåling (for jeg har så lyst til å prøve avstemmingsverktøyet til Blogspot) og så får den gemene hop bestemme om dette er noe de har lyst til å lese.

Inntil videre venter jeg på at noen finner flørtesansen min!

Det fineste jeg vet

Ord over grind
Du går fram til mi inste grind,
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som gjalt oss to.
Anten vi møttest tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
felle det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.

Så lenge eg veit du vil koma i blant
som no over knastande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

Haldis Moren Vesaas

Pippi er på fylla

En del av det å være hjemme på juleferie er å gå ut på den lokale pub`en å treffe gamle kjente, herunder klassekamerater, venner, familie og selvsagt Jack Daniels. I går hadde jeg en fortryllende aften, med godt selskap, allsang og mange morsomme historier ble til. Herunder også enda en teaser til innlegget Bare i Finnmark:

Vi tok taxi fra vorspielet og når vi er halvveis gjennom byen sier jeg: Å, glemte æ å si at vi skal på Nordpolen? Hvorpå taxisjåføren svarer: Det e den eneste plassen som e åpen, så æ regna med at dokker skulle dit!

Det slår meg også når jeg flyr rundt på barndomstraktene at her står tiden litt stille. Når jeg flyttet herfra hadde jeg med meg en stor koffert med klær, hvorav ingen av dem var gangbare som klær i den "virkelige verden". Trenden her i Vardø var vulgær og i går så jeg at den fortsatt er det. Jeg så en jente som jeg var overbevist om at hadde glemt å ta på seg buksen, for dette var da strengt tatt ikke en kjole, men tvert i mot en topp. En annen jente hadde på seg en underkjole, noe som i og for seg ikke er spesielt rart, men det var rart likevel siden det var en underkjole og hun ikke hadde noe over.

Det jeg skal frem til er ikke at disse jentene burde ditt eller burde datt, bare det at det er annerledes her enn andre steder jeg har bodd. Det er andre normer, andre verdier og veldig annerledes for meg å være tilbake.

Det som er positivt her er at jeg ikke blir fyllesyk, nesten uansett hva eller hvor mye jeg drikker og dette er min teori: når man går hjem fra byen i storm, blåses alkoholen ut gjennom porene og man er dermed nesten edru når man er kommet hjem til sengen! Eller....?

Jeg har det morsomt, og det er bare å begynne og glede seg til et innlegg fra i natt, så snart jeg har mannet meg opp til å skrive det!

Pippi leser

Tatt i betraktning av at jeg har bøker nok til selv den mest kresne bokbrenner er det vel på høy tid at jeg faktisk skriver litt om bøker. Dette kommer ikke til å bli et emne som skal skrives om i tide og utide, for til og med en nerd som meg syns bokbloggene blir drøysomme.

For et par år siden leste jeg en bok som gjorde såpass inntrykk på meg at jeg fortsatt husker store deler av den, og kan sette meg inn i stemningen boken fremkalte. Jeg leste en artikkel om å dø med verdighet i Tønsberg Blad i dag (http://tb.no/article/20081224/NYHETER/89737800/1011/NYHETER) og tenkte umiddelbart på boken. For det er det den handler om; å dø med verdighet og hvordan døden, og tanken på den, påvirker de nærmeste.

Jeg skal ikke si så mye mer om den enn at "Kvinne går til lege - Mann går på byen" av Kluun er en vakker og stygg bok som anbefales på det sterkeste.

Det gjelder å skaffe seg et rykte som er så lurvete at du etterpå slipper unna med hva det skal være.

Dette er meg!

Jeg har nok i aller høyeste grad skaffet meg et lurvete rykte, innarbeidet i ca. 10 år, så nå sitter det! Jeg tror at man bare behøver å gjøre et visst antall ting og deretter flyter man på ettermælet, og absolutt alt man gjør senere tolkes i den meningen som folk vil at det skal tolkes... Ikke misforstå, dette gjør meg ingenting! Det er greit at folk undervurderer meg, for da skal det ikke så innmari mye til for å innfri. Likevel tror jeg det er svært få som virkelig kjenner meg, og som kan forutsi hvordan jeg skal reagere i en gitt situasjon.

De færreste kjenner til min ubetingede lojalitet, noen få tror at jeg faktisk er snill, et par stykker vet at jeg reflekterer over det meste og noen få spesielle husker at jeg også er et relativt oppegående menneske. Langt på vei de fleste vet at jeg har dårlig impulskontroll, men ingen vet hvorfor. Mange av de som har krysset meg på min vei, eller som har sett noen som har gjort det, vet at jeg er usedvanlig langsint, men de forstår nok ikke hvilke situasjoner som trigger det. De fleste vet at jeg er ubetinget glad over små ting, men det de ikke vet er et jeg også kan bli ubetinget trist over veldig små ting. Alle som omgås meg liker nok den rastløse, glade, snakkesalige Pippi, men det er veldig få som noen gang ser reflekterende, sårede, tristsinte Pippi... ...og slik skal det være, for jeg liker ikke selv at den siden vises frem til allmenn beskuelse og diskusjon.

Ler av meg selv igjen

Tre nøtter til Askepott...og tre nøtter til meg!

Enhver pike mellom 13 og 93 ser Askepott med en aldri så liten drøm i hjertet. Kan ikke bare prinsen (ja, nettopp vår prins) bare komme og ta oss med storm og så kan vi leve lykkelig alle våre dager?

Sterk skal man være, men så kommer dette vakre eventyret og farvandler oss (jeg sier oss for jeg håper det er flere i båten) til sippende, romantiske fjåser...

Jeg skal være en romantisk fjåse i en time til og så skal jeg snøre på meg sekk og lue og gå en tur før ribba, rødvin og kos gjør sitt inntog i julefølelsen.

Jeg ønsker alle en riktig fin jul!

Prinsippene har returnert...

...og jeg er tøffere i trynet enn noen gang tidligere!

Foranstående innlegg var selvsagt en teaser, for trofaste lesere forstår hva som har hendt!

Jeg har selvsagt frigjort meg i selvstendighetens, ærens og min egen stolthets navn! Jeg står på egne bein og har dermed gitt avkall på søte komplementer, fine historier og gode lufteturer!

Jeg vil ikke snurres etter andres pipe og jeg vil ikke være avhengig av andre for å føle meg vel! Jeg klarer alt, absolutt ALT, selv! Jeg er sterk, uavhengig og for glad i min egen stolthet til å gå på kompromiss med meg selv!

Selvsagt er det vemodig, men i enden av tunnelen (en av de 100 jeg har løpt sta og egen gjennom det siste året) er det lys og jeg skal dit!

Vakre bloggheksa kalte meg en djevleprinsesse og hun har helt rett! Djevleprinsessen Pippi tar med seg gode følelser, koselige minner og fine øyeblikk og lagrer dem, alt annet kaster hun resolutt i søpla!

Melk

Man kjøper visst ikke kua hvis melken er gratis... og man skal ikke gråte over spilt melk!

Kua var aldri til salgs... jeg har spilt litt melk, men gråter aldri!

Radio Domens julelotteri

Radio Domen er Vardøs nærradio. Hvert år på lillejulaften er det Radio Domens julelotteri, hvor man i løpet av desember kan kjøpe lodd for å være med i trekningen av en 70-80 premier av varierende prisklasse. Jeg ELSKER dette julelotteriet, ikke fordi jeg har lyst til å vinne, men fordi det er antagelig det eneste radio-programmet i verden hvor det sladres på direkten.

For et par år siden kunne man høre følgende dialog:

- Se, der vant ho Eva i Strandgata 2 hekla handduka.

- Ja, men ho e jo bortreist den her jula.

- Ho e vel hos dattra i Tromsø, skulle vær tebake 2.juledag, eller?

Og sånn fortsetter det, altså Norges koseligste radioprogram!

Egentlig var det meningen jeg skulle poste ett innlegg etter sendingen, med noen duggfriske kommentarer fra sendingen, men så tenkte jeg at kanskje noen ville høre sladder fra dagsaktuelle Vardø, så derfor, on popular demand:

Dette er adressen til nettsiden, og så er det bare å høre på for dem for vil forlystes!

http://www.radiodomen.no/default.aspx?path={4E9F6671-0154-4659-A594-DFA02A5104AD}

Ha en strålende lillejulaften!

Tantebarnekspressen

Jeg har en rolig morgen med kaffekoppen mens jeg venter på at tantebarnekspressen skal komme og bringe meg til Vadsø. Min bror husholdning består av ikke mindre enn 7 personer, lastet med mine, dine og våre. I dag skal vi til Vadsø og siden 2 av plassene i bilen for 5 er opptatt regner jeg med at de resterende 3 plassene blir fordelt ved loddtrekning under frokosten.

Min frokost består som nevnt av en rolig kaffekopp mens jeg blogger litt. I mitt brors hus ser jeg for meg følgende scene: Aleksandra, ikke slå han lillemann - Han klore!!! - Rebecca, kan du hold et øye med dem? - Kor e klærne te han lillemann? - Kom å spis! - Nei, du får ikke Solo te frokost. - Æ fant klærne hannes - Ja, men kor e han nu? - Rebecca, æ sa jo at du sku hold et øye med dæm! - Kan nån vekk han Chris? - Nei, lillemann får ikke gå ned trappa! - Kom å sett dokker å spis! - Aleksandra! - Kor e alle sammen? - Treng alle å vær med å vekk han Chris??? - Kom igjen nu, vi har ikke hele dagen! - Osv...

Ahhh... Jeg liker min frokost!

Det som aldri ble

Sent på kvelden tikker det inn en melding fra fordums tider og jeg tillater meg å føle litt på melankolien. Jeg er ikke trist for at det er slutt, men jeg er kanskje litt trist på vegne av alle drømmene og tankene som aldri fikk bli til.

Våre tradisjoner skal aldri mer være mine tradisjoner og mine drømmer skal aldri mer være våre drømmer.

Jeg går videre til et nytt liv, en ny æra og i natt skal jeg ha en drømmende begravelse over alt som aldri hendte...

Jakten på hovedpersonen

Jeg bestemte meg i en alder av 12 at jeg skulle skrive bok når jeg ble stor. Det er enda godt jeg ikke definerer meg selv som stor ennå for jeg har fortsatt ikke funnet hovedpersonen, eller for den saks skyld sjanger.

Jeg er jo en av dem som mener veien blir til mens man går mot det fastsatte mål, så jeg tenker jeg bare setter i gang. Foreløpig har jeg såvidt snevret meg inn mot en slags sjanger og fintenker på hvordan hovedpersonen min skal være. Jeg plukker hemningsløst fra mine nære og kjæres egenskaper og opplevelser og setter det sammen til et slags inspirasjonsdokument som jeg kan dra frem og jobbe med når jeg føler at jeg har ting i hodet som skal ut.

Det jeg lurer på er jo hvorvidt jeg har noe så spennende å fortelle at mange vil lese om det... Jeg tviler noen ganger, mens jeg andre ganger er fullstendig overbevist om at selvsagt vil noen lese et fabelaktig, forrykende, herlig sammensurium av mine flotte folks liv!

Ler av meg selv

Rart med assosiasjoner; jeg så en campingbil i et innslag på nyhetene om det dårlige været på Østlandets fjelloverganger og smiler...

FN-ekspert erklærer at Mugabe er en gal diktator

Har det virkelig vært noen tvil???

Siden 1980 har altså denne mannen ledet et relativt velstående afrikansk land til økonomisk og diplomatisk ruin. Han har brukt sitt lederskap til undertrykkelse av den politiske opposisjonen, menneskerettighetsbrudd, korrupsjon, valgfusk, og overtakelse av de aller fleste av de drøyt 4000 store, kommersielle farmene – som var eid av hvite farmere – og dermed også fordrivelse av hundretusener av fattige farmarbeidere og på denne måten etterlatt Zimbabwe som et land med stadig mer autoritært regime, økonomisk krise, hyperinflasjon, skyhøy arbeidsledighet, og med økende omfang av overgrep mot befolkningen.

Og nå mener altså FN at han er gal, nå, etter nesten 30 år med dette, hvorpå de vestlige land har bidratt med støtte til dette uhyret, skal vi altså bli klar over at han er gal. Jøss!


Av og til kan det vel forventes av de større grupperingene at de ikke skal være så forbannet politisk korrekt, men kanskje ta tak i ting idet det blir et problem og ikke 20 år med hodet i sanden senere!

Å glede...

...seg til julen.

Jeg har slitt litt med å finne "the spirit of christmas", men den har nå kommet, via ganske utradisjonelle metoder! I min lille juleforbannelse drakk jeg meg uforskamma full i går og fikk unnagjort det meste fra gårsdagens innlegg. Jeg følte meg adskillig bedre (tro det eller ei) når jeg våknet og dette tegnet til å bli en fin dag!

Etter noen slumrende timer i sengen med fine tekstmeldinger gikk jeg i dusjen med følelsen av å ha mange rundt meg som bryr seg om meg og julefølelsen fortsatte å sige på.

Noen timer senere banker det på døren og der står det en dame med blomster. Til meg! Jeg elsker å få blomster uten at det er noen spesiell grunn for å gi meg det! (Som en liten parentes kommer det nå en liten teaser til innlegget Bare i Finnmark: Bare i Finnmark står damen som leverer blomstene og venter til blomstene er pakket opp for å få vite hvem jeg har fått blomster fra, I love it!)

Dette er en fantastisk dag og jeg gleder meg til Lillejulaften, Julaften og resten av den fine julen!

På tur...

...i hodet!

Jeg har lyst til å være slem, jeg vil drikke meg full, sloss, spy og marsjere bort når det passer meg! Jeg har en hjulvisp i hodet som har tillintetgjort det lille jeg måtte hatt av godhet og nå er det bare trollskap igjen!

Mitt skip er lastet med eder, galle, ondskapsfulle kommentarer og alt for mye sinne!

Jeg vil opp, ut og frem! Jeg vil løpe vekk fra andre, meg selv og verden!

Fjesboka fortsetter å forlyste

Jeg setter jo selvsagt all min tillit til Facebook, da svaret på alle livets mysterier kan finnes der.

Jeg tok nylig en test på hvem jeg var i et tidligere liv, jeg var Pablo Picasso, med følgende beskrivelse:

I ditt tidligere liv var du Pablo Picasso. I dette livet fortsetter du å være revolusjonær, sta, en aktiv elsker, liker å bryte regler og reagerer dårlig på å hjertesorg.

Jøss, det stemmer jo på en prikk!
I`m a believer!!!

Hvem vil ikke få slike koselige beskrivelser av seg selv? Selvsagt stemmer det, for vi gjør det sant for oss selv, på samme måte som man alltid får horoskopet til å stemme. Som et lite forsøk går jeg nå inn på horoskopet på Startsiden og får det til å stemme:
Tyren
21. april til 21. mai
Ugen starter på fantastisk vis, en kulmination af en tidligere indsats fra din side som resultater i succes og anerkendelse. Der er indikationer på at en professionel eller intellektuel succes som bringer dig gennemgribende tilfredsstillelse og kan cementere parforhold i det lange løb. Det er rigtig godt for affærer forbundet med børn, og tiltag der kombinerer kreativitet og professionalisme. Det er også en god tid for rejser og etableringen af internationale forbindelser eller relationer med indflydelsesrige venner. Partnere er på dette tidspunkt fulde af ideer... dyre ideer.

Jeg vet jo at jeg vil få suksess og anerkjennelse, dog litt overrasket over at det ser ut til at jeg skal innlede et forhold til sjefen. Selvsagt er det fint med barn nå all den tid jeg leker med de herlige tantebarn hele tiden! Reising, check! Litt usikker på hva det menes med partnere her, men det finner jeg vel ut i løpet av dagen... For horoskopet er GUD og ingenting er tilfeldig!

Fra nå av skal mitt liv leves ene og alene for at det skal stemme med horoskopet mitt! Heldigvis er det såpass mange å velge mellom at jeg antagelig bare kan fortsette som før...

Kan vår alles kjære bloggheks legge et par kort og se hva som ligger i julen for meg?

På forhånd takk!

Leveres med varseltrekant...

...og det er oppe til seriøs debatt hvorvidt Pippi også bør leveres med bruksanvisning (og kanskje hørselvern...?) til dem som måtte slumpe å treffe på henne.

Bruksanvisningen ville nok hatt følgende punkter:

• Bør ikke serveres mer enn 5 Fernet i løpet av en kveld.
• Må ikke erklæres sterke følelser for, hverken den ene eller den andre veien, da hun som regel løper det stutt-fotene klarer så langt hun orker.
• Kan med fordel fås til å le.
• Tåler ikke regn, kan krympe.
• Vaskes på 40 grader og kan med fordel dampes.
  

Jeg kommer ikke på flere, men er åpen for forslag!

Det er med flørt som med medisiner - ingen kan forutsi bivirkningene

Jeg ser følgende bivirkninger tre frem som potensielt faretruende og vurderer å melde de inn for Helsemiddeltilsynet:

• Snever tankevirksomhet, da de eneste tankene som er mulig å holde fast ved i mer enn 2 sekunder er de som kretser rundt flørteobjektet. Jeg tillater meg, i all min visdom, å se at jeg er i ferd med å bli et meget kjedelig menneske.


• Paranoia, hvorpå man ser enden av flørten tydelig for seg i nesten enhver antydning eller setning. Def. fra Wikipedia (kilden til all unyttig kunnskap): Paranoia betegner en forstyrret tankegang hvor oppfattelsen av omgivelsene ikke samsvarer med realitetene. Jepp, det stemmer på en prikk!


• Fnising, jeg anser ikke meg selv som et typisk fnisete menneske, men det slår meg at jeg i den senere tid stadig vekk driver og fniser, antagelig til mine omgivelsers store gru!

Jeg vil be om at FN, Stortinget, Amnesty, WHO, Høybråthen samt andre kredible organisasjoner snarest tar tak i dette og legger ned veto mot min fjollete oppførsel!

Reisebrev fra Pippi som nå er på ordentlig tur...

...og ikke bare på tur i hodet!

Jeg er på plass i Vardø, som for uinnvidde er den lille prikken øverst til høyre på værkartet. Øya består av 2 halvøyer som er forbundet med en veistrekning kalt Valen. På Valen står rådhuset vårt, og jeg er ganske sikker på at arkitekten bak dette var en 6-åring med legoklosser.

Man går fra den ene enden av øya til den andre på rundt en time, og dette kan faktisk være en ganske fin tur, hvor man kan se både gamle tørrfiskgjeller og nedlagte kaianlegg, samt selvsagt en koselig sentrumskjerne med diverse butikker og en kafè. I tillegg til det man rent fysisk kan se, kan Vardø også skilte med mørketid, nordlys samt virkelig vakre områder på fastlandet.

Vardø var for noen år tilbake i søkelyset idet forsvaret inngikk et samarbeid med det amerikanske forsvaret og de sammen satte opp radaren Globus 2. Jeg vet ikke annet om denne radaren enn det som det seriøse tidskriftet Østhavet http://www.osthavet.as/ klarer å fortelle, men er her kommer altså et lite sammendrag: radaren skal vokte på romavfall, noe den visstnok ikke gjør for da selve duken blåste av en høst pekte den mot Russland, i følge beboerne på den delen av øya som radaren står på er det stråling fra den som påvirker både husholdningsmaskiner og folk, i følge forsvarsjefen er dette bare tull, Østhavet følger den spennende thrilleren videre!

Kirken i Vardø ligger (naturlig nok) i Kirkebakken. Den ble bygget etter 2.verdenskrig siden tyskerne hadde bombet øya sønder og sammen. På selve øya var det lite som stod igjen etter krigen og det ble faktisk avholdt folkeavstemming på hvorvidt byen skulle bygges opp på fastlandet eller på øya. Folket ville at byen skulle gjenreises på fastlandet, men ikke desto mindre valgte politikerne å bygge opp på øya. Dette til tross for at det ikke ble bygget tunnel før i 1983.

Juleferie

Jeg er hensatt i en tilstand som man pleide å ha når man var 10 år gammel og julegudstjeneste og godtespising var vel overstått og man hadde juleferie. Riktignok hadde jeg konkursbegjæring istedenfor julegudstjeneste og godtespisingen bestod av at jeg spiste pepperkaker fra i fjor mens jeg arkiverte. Poenget er likevel det samme, jeg vet ikke hverken hvilken dag det er eller hvilken dato det er. Publiseringen av innlegg i går ga meg en liten aha-opplevelse; jøss, er det 18 desember, skal tro hvilken dag det er?

Det er spesielt med juleferie i barndomsheimen, for plutselig forventes det ingenting av meg og jeg blir hengende i et slags vakuum. Jeg sov hele 12,5 timer her en natt, noe jeg ikke har gjort på det jeg kan huske. Døgnrytmen min blir helt annerledes enn det den noen gang har vært. I lys av stormen som roterer rundt øya har jeg ingen planer før klokken 15.00 når min bror har hentet de herlige tantebarn i barnehagen. Men i dag har det løyet og jeg ser antydning til dagslys. Dagen i dag skal gå med til spasertur med krum rygg i det jeg krøker meg til nissebutikken og henter den aller siste julegaven!

Det fine med all denne fritiden er at jeg stadig går og brygger på innlegg og det er bare å begynne å glede seg til innlegget: "Bare i Finnmark". Som en liten teaser kan jeg informere om at bare i Finnmark kan det gå tre dager uten at det lander et eneste fly og vi har fortsatt ikke sett snurten av at hverken VG eller Dagbladet har vært og krisemaksimert. (Det skyldes kanskje at journalisten ikke kommer frem han heller...?)

Jeg brygger på et innlegg

I forbindelse med at jeg nevnte et lite varsko til kirke og undervisningsdepartementet i et tidligere innlegg har jeg gått og brygget på et innlegg hvor jeg ville uttrykke mine sterke meninger vedrørende disse 2 sakenes forskjellige interesser. Jeg ville slå om meg med kraftsalver om at barn skal lære seg ting på skolen, men at religion (og da i særdeleshet kristendommen) er en privatsak og et valg som bør være opp til hver enkelt.

Det viser seg imidlertid at jeg er dårlig informert og pinlig lite oppdatert. Dette fikk jeg frem når jeg sjekket kirke og undervisningsdepartementet på Wikipedia (som for øvrig er min kilde til nesten all uviktig informasjon): Kirke- og undervisningsdepartementet er et tidligere norsk departement. Kirkedelen av departementet ligger nå under Kultur- og kirkedepartementet. Undervisningsdelen ligger i Kunnskapsdepartementet.

Was? Har noen faktisk tatt tak i dette FØR jeg rakk og ytre mine viktige meninger? Jeg er sjokkert! I tilfelle noen andre også er lite oppdatert kan jeg videre informere om at det var vår alles kjære Kjell Magne Bondevik, av alle personer i verden som kunne tenkes å ville skille stat og religion, som fikk gjennomført dette i 2002.

Så vet dere det! Nemlig!

Savn og ny kjærlighet

Litt rar overskrift siden jeg egentlig ikke liker ordet kjærlighet. Jeg er heller ikke overbegeistret for ordet forelsket. Jeg velger isteden å kalle det betatt og sette pris på. Men det var jo selvsagt ikke det jeg skulle blogge om.

Jeg savner fittsniken, ikke sånn og forstå at jeg savner han slik at jeg nesten dør (som heltinnen i tidligere nevnte lægeroman), men heller ikke sånn at det var ute av øye ute av sinn, som jeg kanskje trodde og håpet litt på. Det er mer sånn at jeg savner de små tingene.

Jeg spiser ikke frokost, for det er ikke noe koselig å spise alene.

Jeg slumrer ikke i sengen, for det er ikke noen der å slumre med.

Jeg forteller fine morsomme historier med ting vi har opplevd til alle som gidder å høre på.

Det er koselig å være i barndomsheimen og jeg koser meg med mine morsomme tantebarn, men jeg savner litt det som ikke er akkurat nå...

Paragrafnerden rider igjen!

Jeg er en paragrafnerd av dimensjoner og koser meg med å lese forarbeider, lovutkast og dommer. En og annen gang ramler jeg over paragrafer som jeg syns er morsomme og straffelovens § 275 er en av disse:

(1)For utroskap straffes den som i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning eller å skade, forsømmer en annens anliggender som han styrer eller har tilsyn med, eller handler mot den annens tarv.
(2)Straffen for utroskap er fengsel inntil 3 år. Bøter kan anvendes sammen med fengselsstraffen. Medvirkning straffes på samme måte. Under særdeles formildende omstendigheter kan bøter anvendes alene.

Det er det andre leddet som jeg henger meg opp i, selvsagt helt uten å ta hensyn til hva paragrafen egentlig gjelder! Straffen for utroskap er 3 år, flott!!!! Men hvor i all verden skal vi gjøre av alle disse som skal i fengsel for 3 år? Og hva er særdeles formildende omstendigheter???

I forbindelse med utarbeidelsen av ny eiendomsmeglerlov kunne man lese følgende setning i forarbeidene: Det kan ikke forventes av den jevne forbruker at han skal klare å regne ut dokumentavgiften.
Det kan altså ikke forventes av den jevne forbruker at han skal klare å regne ut hva 2,5% av en gitt kjøpesum er. Det slår meg at dette er et lite varsko til kirke og undervisningsdepartementet!