Januar:
Jeg er travelt opptatt på jobb, med en stk medarbeider som insisterer på å ikke gjøre jobben sin, men som derimot legger ned masse arbeid på å skjule dette faktum. På hjemmefronten bor jeg sammen med Puddis (katta), Gunnleif og Djårtsjh (øglene) og Gorgen. Jeg og Zulukongen har akkurat gitt oss i kast med å planlegge et heidundrende 30-årslag for Gorgen og som alltid, når jeg får planlegge slike ting, koser jeg meg glugg fordervet.
Februar:
Tidligere nevnte medarbeider har sammen med sjefen (og hans ubrukelig samboer) bestemt seg for å drive meg til vanvidd. Dette klarer de nesten, men i siste sekund leverer jeg isteden min oppsigelse. Hva gjør man nå? Arbeidsledig og full av faen fikser jeg meg jobb og passer samtidig på å bestille sydenferie mellom oppsigelsestid overstått og start på ny jobb. Jeg er uberfornøyd med mitt snartenkte hode.
Mars:
Oppsigelsen går sin vante gang og jeg tilbringer såpass mye tid på jobben at hjemmefronten hangler. Alvorlige samtaler følger hverandre gjennom nesten hele måneden mens jeg tenker på at det ville vært usannsynlig dumt dersom vi gikk fra hverandre nå, når det bare er noen måneder til det hemmelige 30-årslaget hvor det er rundt 140 inviterte. Godt man har evnen til å tenke praktisk midt i krigen...
Tidligere nevnte sydentur går av stabelen og jeg koser meg med cerveza og sol i 14 dager. Hjemmefronten bærer preg av at det var våpenhvile i 14 dager, mens jeg var borte, og vi er igjen på rett spor. Jeg begynner i ny jobb og forsøker fortvilt å lære meg å si leietaker og utleier istedenfor kjøper og selger. Det går ikke spesielt bra og jeg tenker på min mors uttrykk: man kan ikke lære en gammel hund å gjø.
Mai:
Jeg blir månedens megler i ny-jobben, noe som ikke skyldes at jeg er så innmari flink, men at de andre ikke bruker like mye tid på jobben som jeg. Zulukongen arrangerer Vårslipp i anledning min fødselsdag og jeg får tidenes fineste gave fra Zulukongen og Bror. Det hangler atter en gang på hjemmefronten, i følge Gorgen fordi jeg jobber så mye, i følge Pippi fordi vi har sluttet å snakke sammen.
Juni:
Hele måneden forsvinner i et sus av sykemelding og krig på hjemmefronten!
Jeg er fortsatt sykemeldt, men krigen på hjemmefronten har gått inn i våpenhvile da Gorgens slektninger er på besøk. Dette er en koselig tid og jeg føler kreftene komme tilbake.
August:
30-årslaget går av stabelen og var vellykket! Imidlertid tikker hjemmefronten mot den uunngåelige skilsmissefronten og i slutten av måneden er dette er faktum. Midt oppi alt dette tar jeg også avgjørelsen om å gå tilbake til min gamle jobb, noe som senere vil vise seg å være en mindre klok beslutning.
September:
Jeg flytter inn i leiligheten i det store hvite huset og konstaterer at det er idioti å ha biblioteket sitt i 3.etasje. Videre konstaterer jeg, idet jeg kikker ut av vinduet i min nye leilighet, at det er ytterligere idioti å bære 40 esker med bøker inn i en leilighet som ligger 90 meter fra biblioteket. Jeg treffer Fittsniken og jeg entrer et kaos av lykke, fine turer og ganske mye nakenhet.
Oktober:
Oktober:
Nakenhet og spaserturer er fortsatt stikkord i min tilværelse og jeg er lykkeligere enn jeg har vært på år!
November:
Vi får beskjed om at firmaet skal legges ned og jeg begynner for andre gang i år jakten på drømmejobben! Denne finner jeg i firmaet jeg gikk fra for bare 3 måneder siden. Ja, det er kanskje ikke meningen at andre skal klare å følge virrvaret her... Ikke desto mindre er det fine turer og nakenhet fortsatt og midt opp i alt det andre kaoset flyr jeg rundt i en lykkerus lignende den som teletubbiene har!
Jeg leser i avisen at jeg ikke får lønn og avviklingen av firmaet går fortere enn noen kunne ant i det hele konsernet går konkurs så det synger etter! Dette medfører at jeg får en lengre juleferie enn først antatt og dermed går på halv maskin i nesten hele desember. Mot slutten av desember velger jeg bort nakenhet, fine turer og lykke og bestemmer meg for at jeg ikke vil leke med Fittsniken mer.
Her på slutten av året vil jeg gjerne takke, litt sånn i samme stil som de som vinner Oscar, bare mye mer takknemlig. Jeg vil takke bloggheksa for fine samtaler og mye latter, jeg vil takke musketerene for at de tar vare på meg og sørger for å lufte meg med jevne mellomrom, jeg vil takke Zulukongen for absolutt alt siden det er aldeles for mye til å nevne, jeg vil takke Fittsniken for fine samtaler, gode turer og alt det andre;), jeg vil takke SuperVero for spirit og motivasjon og til slutt vil jeg takke alle som har tenkt på meg i løpet av 2008 for det hjelper alltid!
Godt nytt år!
For et år! Ingen måned eller uke uten at det har skjedd mye. Andre ville gått i bakken av mindre, men du blir bare råere! Wow! :)
SvarSlettSom nevnt; SuperVero er den beste motivatoren en pike kan ha og jeg er uendelig takknemlig!
SvarSlettLitt skuffet over at jeg ikke er nevnt spesielt her egentlig, mener jeg kom ganske sterkt inn på slutten her...he he...om ikke annet med ett par dålige kommentarer og en god singelmiddag i ny og ne...;)
SvarSlettHilsen Biltjuven(-passeren om du vil...)
Tårepersa fra Vivestad betårer at det er HUN som egentlig skal takke, at hun fanden meg ta ser frem til å gyve løs på et nytt år med høye kneløft og dype diskusjoner sammen med tøtta fra nord, nærmere bestemt langtpokkerivold!Slike wannabe-oscars gjør meg så høytidsstemt at jeg begynne å se meg om etter blomsterFinn og lurer på hvorfor han ikke har vært her å pyntet ennå... Eg vil kveda, eg vil kveda!
SvarSlettKjære biltjuven:)
SvarSlettJeg ser den og lover å komme sterkt tilbake med et eget innlegg til deg og deg alene:)
Hasta luego (for nå skal jeg trosse stormen og komme meg til Kirkenes)
For et år!! Håper du har hatt tid til å trekke pusten ;) Før jeg ble syk gikk livet mitt også bare fortere og fortere. Nå står det litt mer stille...
SvarSlettHåper det ordner seg med jobb i det nye året, og at det det blir et spennende, men kanskje litt roligere år. Godt nyttår!