Juleferie

Jeg er hensatt i en tilstand som man pleide å ha når man var 10 år gammel og julegudstjeneste og godtespising var vel overstått og man hadde juleferie. Riktignok hadde jeg konkursbegjæring istedenfor julegudstjeneste og godtespisingen bestod av at jeg spiste pepperkaker fra i fjor mens jeg arkiverte. Poenget er likevel det samme, jeg vet ikke hverken hvilken dag det er eller hvilken dato det er. Publiseringen av innlegg i går ga meg en liten aha-opplevelse; jøss, er det 18 desember, skal tro hvilken dag det er?

Det er spesielt med juleferie i barndomsheimen, for plutselig forventes det ingenting av meg og jeg blir hengende i et slags vakuum. Jeg sov hele 12,5 timer her en natt, noe jeg ikke har gjort på det jeg kan huske. Døgnrytmen min blir helt annerledes enn det den noen gang har vært. I lys av stormen som roterer rundt øya har jeg ingen planer før klokken 15.00 når min bror har hentet de herlige tantebarn i barnehagen. Men i dag har det løyet og jeg ser antydning til dagslys. Dagen i dag skal gå med til spasertur med krum rygg i det jeg krøker meg til nissebutikken og henter den aller siste julegaven!

Det fine med all denne fritiden er at jeg stadig går og brygger på innlegg og det er bare å begynne å glede seg til innlegget: "Bare i Finnmark". Som en liten teaser kan jeg informere om at bare i Finnmark kan det gå tre dager uten at det lander et eneste fly og vi har fortsatt ikke sett snurten av at hverken VG eller Dagbladet har vært og krisemaksimert. (Det skyldes kanskje at journalisten ikke kommer frem han heller...?)