Det gjelder å skaffe seg et rykte som er så lurvete at du etterpå slipper unna med hva det skal være.

Dette er meg!

Jeg har nok i aller høyeste grad skaffet meg et lurvete rykte, innarbeidet i ca. 10 år, så nå sitter det! Jeg tror at man bare behøver å gjøre et visst antall ting og deretter flyter man på ettermælet, og absolutt alt man gjør senere tolkes i den meningen som folk vil at det skal tolkes... Ikke misforstå, dette gjør meg ingenting! Det er greit at folk undervurderer meg, for da skal det ikke så innmari mye til for å innfri. Likevel tror jeg det er svært få som virkelig kjenner meg, og som kan forutsi hvordan jeg skal reagere i en gitt situasjon.

De færreste kjenner til min ubetingede lojalitet, noen få tror at jeg faktisk er snill, et par stykker vet at jeg reflekterer over det meste og noen få spesielle husker at jeg også er et relativt oppegående menneske. Langt på vei de fleste vet at jeg har dårlig impulskontroll, men ingen vet hvorfor. Mange av de som har krysset meg på min vei, eller som har sett noen som har gjort det, vet at jeg er usedvanlig langsint, men de forstår nok ikke hvilke situasjoner som trigger det. De fleste vet at jeg er ubetinget glad over små ting, men det de ikke vet er et jeg også kan bli ubetinget trist over veldig små ting. Alle som omgås meg liker nok den rastløse, glade, snakkesalige Pippi, men det er veldig få som noen gang ser reflekterende, sårede, tristsinte Pippi... ...og slik skal det være, for jeg liker ikke selv at den siden vises frem til allmenn beskuelse og diskusjon.