Pippi leser nettaviser igjen

Endelig er han her, mannen vi har ventet på i en mannsalder! Nå tilbyr den godeste Jan-Aage Torp, pastor i en eller annen humbugkirke, djevleutdrivelse! Jeg leser artikkelen med lykt og lupe mens hjernen febrilsk leter etter et telefonnummer, epostadresse, hjemmeside eller til og med kanskje bare en knapp hvor det står Djevleutdrivelse? Ja takk!

Ikke bare kunne han behandlet meg, men også alle andre som jeg mener er besatt, og det er faen ikke få!

Vi gir full gass inn i religionens makt så snart verden går oss litt i mot og jeg leter, i finanskrisens og det hellige brudds navn, etter nettopp min religion! Jeg saumfarer islam, kristendom, buddisme, hinduisme, sjamanisme og en hel rekke andre mer eller mindre sære trosretninger. Jeg vil ha en religion som kan love meg evig smil og hundre cookies idet jeg i en alder av 149 entrer den respektive perleport! Men siden denne religionen ikke ser ut til å eksistere får jeg nøye meg med de fine ord; Gjør mot andre slik du vil de skal gjøre mot deg! Denne skal jeg sverge til helt til jeg i en alder av 79 starter min egen lille sekt! Jeg skal redegjøre for min sekts retningslinjer i en senere post, og det er bare å begynne å glede seg. Hvis noen andre vil lese om den godeste pastorens evner, og forsøke å finne kontaktinformasjon til mennesket, er det bare å trykke på overskriften, så frakter det fine verdensvev-toget deg direkte til Dagbladets informative artikkel!

Uka som gikk... i stikkordsform med setninger der det trengs

Mandag: Visning, befaring, kontraktsmøte, drapstrusler, papirarbeid, telefonsamtale til politiet og koselig skravledate med Frøken Hurramegrundt.

Tirsdag: Enda en telefon til politiet, telefon til kommunelegen, telefon til politiet, telefon til fastlegekontoret, telefon til fastlegen, deretter papirarbeid i en fei mens jeg tenker på alt jeg ikke får gjort!

Onsdag: Jeg aner faktisk ikke hva som skjedde denne dagen, noen som husker noe? Anything??? Jeg ser for meg at hele dagen forsvant i et kav hvor jeg forsøker å innhente tirsdagen. Jeg husker imidlertid kvelden som ble tilbragt fnisende sammen med Frøken Hurramegrundt, rødvin og baileys:)

Torsdag: Jeg er en liten smule forvirret i hodet etter et par glass rødvin for mye kvelden før, men siden tirsdagens tull fortsatt henger igjen på skrivebordet har jeg nok å ta tak i til at jeg ikke merker det før jeg kommer hjem. Midt på natten blir jeg vekt av en stk. snik som har lyst til å sove i armkroken; kos! Såpass kos at vi faktisk forsover oss.

Fredag: Endelig er jeg nesten i mål med å skuffe unna alt heng på skrivebordet og det ser ut til å bli en finfin helg! Imidlertid er jeg igjen matt av Gorgens utbredte munndiarè og akutte behov for å sverte meg, og i et anfall av umiddelbart klarsinn utformer jeg en epost hvor jeg forklarer at dette må sluttes med nå og hvorfor mens jeg så godt jeg klarer appellerer til det faktum at han en gang var glad i meg. Etterpå reiser jeg på fest og festen varer helt til påske! (Egentlig bare til tidlig lørdags morgen, men det kjennes ut som påske idet jeg våkner på lørdags formiddag...)

Lørdag: Hyggelig overnattingsgjest og et aldri så lite snev av fyllesyke. Dagen tilbringes i sofaen med hvert vårt glass vann helt til Sniken kommer og henter meg til armkrok, middag og film. (eller som det ble i mitt tilfelle; armkrok, middag og soving.)

Søndag: Tivolimamma og rasing. Moro i svømmehallen og andre ablegøyer. Telefoner hit og dit, alle bestående av den 6 måneder gamle såpeserien: pike går fra gutt, finner ny gutt som gutt kjente, gutt finner pike som gutt kjente, pike er ikke ferdig med gutt som både gutt, gutt og pike kjenner, gutt er sint på både gutt og gutt og alle blander seg opp i de andres saker. Hurra!

Når jeg kjørte fra siste befaring i ettermiddag formulerte jeg et sutreinnlegg i hodet. Men det viste seg at en eller annen plass mellom kanalbroen og Villa Villakula innså jeg at det er ingen grunn til å sutre for dette er tross alt bare en vanlig uke i eiendomsmegler Pippis liv! Jeg ønsket meg kos, trøst og mange fine ord, men siden slike behov sjelden henger lenge i hos meg får jeg heller nøye meg med kaffe, skravling og masse latter med Frøken Hurramegrundt!

Og hvis noen nå tror at dette er et godt tidspunkt for å sparke mens jeg ligger nede tar de feil, for jeg er sintere, galere og definitivt servert med dårligere impulskontroll enn noen gang tidligere!

Dagene går med til rariteter

I dag hadde jeg en kinkig episode på jobb, som ikke på noen slags måte kan skrives ned på en morsom måte. Den er et varsel om dårlig integrering, manglende oppfølging fra kyndige personer innen helsevesen og ikke minst for få bevilgninger til ordensmakten.

En kunde truet meg og en annen person på livet i dag. Det var en til dels skremmende og til dels ganske absurd situasjon. Jeg tok meg selv i å tenke midt i det hele at dette minner fælt om det jeg leste i VG i saken der en mann gikk amok med kniv på bussen. Etter å ha roet mennesket såpass ned at han gikk fra kontoret tok jeg en sigarett og lurte på hva jeg skulle gjøre. En eiendomsmeglers taushetsplikt er gjentatte ganger innen rettspraksisen vurdert til meget sterk. Men etter en helthetsvurdering hvor jeg for meg selv gjentok mantraet "det man får vite om noens personlige og økonomiske forhold" og tenkte på at dersom dette mennesket faktisk gjør noe alvorlig galt vil jeg ha vanskeligheter med at jeg ikke gjorde noe. Så jeg ringte inn en bekymringsmelding til politiet og forklarte at mennesket opptrådde forvirret, desorientert, paranoid og truende. Politimannen noterte, spurte etter detaljer og var i det hele og store både forståelsesfull og nøye. De skulle sende en patrulje forbi Villa Villakula i løpet av kvelden uten at jeg helt kan se hva det kan hjelpe for.

Jeg er litt matt og ganske tom for bokstaver.

Jeg leser Morgenbladet...

... og brygger på et innlegg.

Jeg leste en ørliten kronikk om fødselspermisjon og at menn har rett på 10 uker permisjon dersom mamma har tjent nok penger. I min verden og mitt hode syns jeg det er rimelig at man har ett år fødselspermisjon for å ta seg av lillingen før den kastes inn i barnehagen. Det jeg derimot stiller meg mer tvilende til er at det er mammaen som alltid er den mest egnede til å være hjemme med lillingen dette året. Pappaen skal visst bare ha en liten pappaferie sammen med lillingen for det er mammaen som er hovedpersonen i formeringen. Ja, det stemmer nok det, men likevel skulle jeg helst sett at man kunne valgt hvem av foreldrene som skulle være hjemme. Man fikk ett år og kunne disponert som man selv ville, med en fordeling som passet til hver enkelt familie og ikke minst hver enkelt karriere!

Nå ser jeg for meg at det er enkelte som vræler kaffen i vranga mens de leser og belærende har lyst til å forklare meg anatomiens verden og ammingens mysterier. Jajaja, jeg vet det, men dette er et praktisk problem som enkelt løses ved pumping. Jeg innbilder meg, i min egen barnløshet, at dersom mamma faktisk har lyst til å begynne å jobbe etter 3 måneder, 6 måneder eller kanskje 9 måneder er hun fullt i stand til å pumpe ut nok melk til at pappa kan sørge for at lillingen vokser frem etter helsesøsterens plansjer. Jeg ser også for meg at et bånd som, ellers vanskelig ville kommet, vokser fram mellom pappa og lilling og at man får en mer likeverdig familiesammensetning og kanskje unngår kommentarer som: "du går jo bare hjemme og slenger hele dagen, du kan vel fikse det." Jeg tror pappa og lilling har godt av alene-tid og godt av å knytte bånd uten mammas selvfølgelige nærvær.

Jeg er kanskje ikke den rette til å sitte på min høye hest og synse om hvordan folk skal innrette seg, men det jeg ville frem til med dette innlegget var at man burde ha valgmuligheten!

Til sist vil jeg gjerne reklamere litt for Morgenbladets fortreffelighet! Sjelden finner man en avis man kan bruke hele 2 timer på uten å bli påtvunget navlelo, realitysladder eller Katrine Moholt, og jeg forguder søndagene med Morgenbladets kronikker!

Du

Du som smiler i uværet

Du som snakker om drømmer i søvne

Du som holder rundt meg og lager sang mens du sover

Det spesielle med deg er at du ser så mye av det jeg ikke ser

Du som får meg til å le

Du som gir meg gåsehud når du tar på meg

Du som ser oss i fremtiden

Det spesielle med deg er at du er så mye av det jeg ikke er

Du som jobber med et smil

Du som er engasjert i det meste

Du som får andre til å føle seg vel i ditt selskap

Det spesielle med deg er at du er deg

Når jeg var liten...

... altså enda mindre enn jeg er nå, fisket vi på flytebryggen til kaia. Vi fikk reker fra rekefabrikken til agn og vi fisket kontepella. Kontepella er antagelig ikke det korrekte navnet på skapningen, men stygge fisken hører til ulkefamilien og ser omtrent slik ut:Denne historien fortalte jeg med adskillig engasjement og entusiasme en koselig kveld i sofaen. Tilhøreren hørte faktisk etter når jeg fortalte om mitt barndoms eventyr for i går, lang tid etter eventyret om kontepella, fikk jeg en gave:

Tusen takk for kontepella-frukten, du er vakker!

Dagens Dagbladet

Jeg leser nettaviser for å holde meg oppdatert på hva som skjer i verden, men merker at mitt engasjement daler daglig. I dag, fine lørdagen, hvor jeg koser meg med kaffe, mitt eget selskap og pc`en har vi følgende nyheter på førsteplass:
- Snøkaos gir sydenrush. Med denne avstemmingen: Hvilken er din favorittkanariøy? Skjær meg løs og gi meg en spade!
- Vil ha lesbiske og homofile bønder. Til Jakten på kjærligheten. Hvem bryr seg vel om Katrine Moholt ønsker seg homofile til jul? Dumme damen!
- Viste seg frem på catwalken. Pamela Anderson. Hvordan er dette en nyhet? Puppene til Pamela sluttet vel å være en nyhet i løpet av første sesong av Baywatch!
- Leter opp de peneste jentene på byen. Langt fra alle «Paradise Hotel»-deltakerne meldte seg på selv. Jøss! Nå mistet akkurat programmet hele sin troverdighet!
- Derfor får vi navlelo Østerriker studerte egen navle i tre år. Denne er for dum til å kommentere!

Jepp, etter å ha lest Dagbladet i dag føler jeg at jeg har utvidet min horisont såpass at det eneste som gjenstår er å stille seg på torget og stille til president av Tåpeby!