Andre akt: R.E.S.P.E.C.T og mangelen på det fra alle i eventyret

- Det handler om respekt. Sa Gorgen etter mye tomsnakk.

Det er respekt som er viktig tydeligvis, tenker Sniken.

- Man skal ha respekt for kamerater og da legger man seg ikke etter damene deres.

Ikke ekser heller tydeligvis, tenker Sniken og forstår at Gorgen er indignert. Etter søndagen har han ikke vært hos Gorgen mer, for han har vært opptatt med andre ting. Sniken har ventet på at Gorgen skal dukke opp og plutselig var han der. De snakker om dagligdagse ting, men samtalen har en undertone av noe annet. Likevel smiler de begge når Gorgen reiser og de er begge fornøyd, for nå har de vel utrettet noe!

Gorgen ringer Pippi og småprater litt mens han kjører bort fra jobben til Sniken.

- Jeg vil ha tilbake de hvite sengklærne. De som jeg fikk hos din mor!

Pippi blir umiddelbart forbannet og klarer faktisk ikke å dy seg, for impulskontrollen var visst blitt igjen i huset på landet:

- Ehhh... Jeg er ikke sikker på om de er rene... Sier hun mens hun drar på det med alle mulige hentydninger.

- Nei, så drit i det da! Sier Gorgen mens de fæle tankene om de skitne sengklær flyr rundt i hodet hans.

Ja, gjerne det, tenker Pippi mens hun marsjerer opp til Slottsfjellet.

Pippi nekter å gi fra seg de hvite sengklærne, ikke for at de nødvendigvis er spesielt fine eller spesielt gode å ligge i, men fordi de er den siste skanse. Etter å ha pakket med seg 2 tilhengerlass fra et hus på 150 kvadrat nekter hun å gi slipp på den minste lille ting! Ikke en gang hybelkaninen som fulgte med den ene jakken kommer hun til å slippe, den skal fores opp på importøl og fin musikk, og bli til en koselig Herr Nilson!

På Slottsfjellet legger Pippi seg under et tre mens hun lurer på om dette går over før hun blir gal. Hun antar svaret er nei og bestemmer seg for å slutte å leke med Sniken, for det rett og slett blir litt mye! Sniken kommer løpende opp og gir henne en klem og dermed flagret prinsippene ned fra vakre Slottsfjellet som post-it lapper bak damene på NAV!

Til deg...

...du evneveike, uforskamma og fordragelige menneske som var innom jobben min idag!

Jeg er i et service-yrke så jeg er nødt til å smile høflig til deg så lenge jeg er iført dress og befinner meg på kontoret, men her derimot:

- Hvis du ikke har råd til å betale mer enn 4000 kroner per måned for et sted å bo tar jeg det for gitt at du ikke jobber. Siden du ikke jobber tar jeg det for gitt at du burde ha tid til å ta deg en dusj! DU LUKTER STYGT!!!

- Selv om du ikke har råd til depositum er det fullstendig unødvendig å brøle til meg at det ikke er tillatt med 3 måneders depositum! Videre vil jeg legge til at DET ER LOV MED INNTIL 6 MÅNEDERS DEPOSITUM!!! Jfr. husleielovens § 3-5, din ertehjerne!!!!!

- Hvis du, mot formodning, ikke løy når du sa at advokaten din hadde sagt at det ikke var tillatt med mer enn 2 måneders depositum anbefaler jeg deg å sparke ham med umiddelbar virkning før han fakturerer deg for mer av pengene du ikke har!

- Neste gang jeg ser det uforskamma fjeset ditt bør du være adskillig spakere, for slik det føles nå kommer du ALDRI-ALDRI-ALDRI til å finne et sted å bo hos meg, din forbannade innavla, skitne, evneveike, uforskamma, nedlatende dritt av et menneske!!!

Sint jeg? Nei, aldeles ikke, for eiendomsmeglere har gått på så mange smilekurs at vi får psykolog i pensjonsgave!

Damen..

... ønsker seg et kallenavn. Jeg vil så gjerne gi henne et kallenavn, men det er vanskelig når man får beskjed om å produsere et... De andre karakterene i mitt liv har fått sine respektive kallenavn helt naturlig, herunder Zulukongen, Fittsniken, Prinsesse SuperVero, Bloggheksa, Musketerene, osv.

Kallenavn kommer impulsivt og det er viktig at assosiasjonen er såpass klar at de aller fleste ser sammenhengen. Kallenavn må også fenge, slik at de blir husket. Sist men ikke minst er det viktig at de ikke er ondsinnet, men at det ligger en god tanke bak.

Jeg tenkte en stund på å bruke noen fra litteraturen, men etter nøye saumfaring av bokhylla innser jeg at forbausende få hovedpersoner er snille, omtenksomme, ekstroverte mamma-personer. I hvert fall ikke i mine bokhyller. Ideen ble dermed forkastet. Men i eventyrene er mange av damene slik, eller...? Jeg tenkte på Rødhette, som i og for seg passer veldig godt. Damen har en snill bestemor som hun stadig vekk besøker, og både Damen og bestemoren hennes bor i koselige små hus, riktignok ikke i skogen, men nært nok. Dessverre har mine erfaringer gjort det til at jeg ikke lenger tenker på H.C. Andersens Rødhette, men derimot Raske Menns Rødhette og derfor utgår Rødhette. Damen er i aller høyeste grad ikke noen "skitten liten pike"! Kanskje en strofe fra en sang kan hjelpe meg litt på vei? Jeg er jo utnevnt til Rude little girl av yngste musketer. Et kallenavn som passer meg godt og som jeg er meget stolt av! (Takk!) Men mens jeg trasker gjennom tekster i hodet er det ingen som riktig slår an. Så derfor vandrer jeg isteden gjennom mine opplevelser med Damen og hennes karaktertrekk, for der må det vel finnes noe som kan brukes. Jeg finner imidlertid ingenting, for selv om opplevelsene er mange faller samtlige forslag på at det skal fenge...

Derfor, på et noe uortodoks vis, befaler jeg Damen til å selv gi seg et kallenavn. Hun får finne et hun selv liker og så lover jeg at jeg skal gjøre mitt ytterste for at det skal feste seg, både hos meg og hos andre! Gratulerer, æren er nesten like stor som realitystjernenes tv-showtittel foran navnet sitt!

Første akt: Stakkars Pippi og andre fårikålhistorier

- Og han har flyttet inn og vi skal leve ungkarens glade dager og her blir det fest og moro hver helg fra nå av. Sa Gorgen med en glad overbevisning i stemmen.
Pippi tenker på andre ting og følger egentlig ikke helt med og produserer dermed dette svaret:

- Åja, men så bra da!

Nysingel og klar for moro har Gorgen invitert Sniken til å flytte inn. Dette skal bli bra, for detta blir fest! Begge kjenner de mange morsomme damer og det er bare å begynne å planlegge første fest, så snart som mulig, ja allerede til helgen! Fårikålfest er noe for enhver smak, og det kan jo ikke gå galt med sau, kål og øl, eller... Nei, det gikk da ikke galt, men damene glimret dessverre med sitt fravær, da eneste innovertiss som dukket opp var Mamma-Gorg. Men Mamma-Gorg ordner opp og det ble fårikål, det ble øl og det ble morsomt.

Latteren sitter like lett som beltespenna etter endt middag og guttene diskuterer damer, forteller gamle skrøner og koser seg slik bare gutter kan kose seg. Men hvor ER damene??? Sniken og Gorgen leter kjapt gjennom sin mentale sortebok og etter kort tid kan Sniken dra en morsom, lettlivet og pen jente opp av flosshatten! Riktignok dro han henne ikke fysisk opp av hatten, men derimot klarte han det kunststykket å dra telefonnummeret opp og det er, som vi alle vet, et kunststykke som man skal sette pris på. Gorgen drar på seg sjarmør-tommelen og taster i vei. Mens det tastes og drikkes går det som det må gå, sentimentaliteten setter seg i den tomme stolen og blander seg inn i samtalen.

- Hvordan går det egentlig med Pippi nede i det store hvite huset?

- Vi var der i går, det går visst bra, men hun er nok trist og har det vanskelig.

- Har du vært og besøkt henne, Snik?

- Neeeei...

- Hva??? Hvorfor ikke?!?

- Du må dra å besøke henne! Hun sitter der helt alene!

- Dere som har vært så gode venner!

- Neeeei...

- Hvorfor ikke!!!!???!!!!

- Nei, se å kom deg ned å besøk henne!

Tjaaa, tenker Sniken og vurderer det faktisk. Men så tar sentimentaliteten pikkpakket sitt og går og legger seg, og dermed er temaet utdebattert og festen fortsetter med gamle skrøner!

Dagen derpå opprinner og i stuen sitter et adskillig roligere selskap og fortsetter med de gode gamle skrønene. Sniken vurderer å besøke Pippi, men han har jo ikke telefonnummeret... Mamma-Gorg kommer som alltid til unnsetning:

- Jeg har nummeret hennes, send henne en melding da!

Det gjør jo Sniken, men midt oppi hele derpå-kaoset klarer han det kunststykket å sende meldingen feil. Det gjør selvsagt ikke noe, for Mamma-Gorg bare ler av at Sniken inviterte seg selv på kaffe. Andre forsøk går bedre og Sniken får selvsagt et bekreftende svar fra Pippi. Kaffe serveres etter endt søndagsjobbing, veiforklaringen oppfattes og det er bare å begynne å glede seg!

While the whole world is sleeping...

...ligger jeg i varmen under dyna og koser meg med ras fra taket og tenker på hvor ufattelig heldig jeg er! Soundtracket er Secret Garden og jeg er rolig, avslappet og fredelig. Selvsagt en virkelig overkill beskrivelse, all den tid ordene betyr så godt som det samme, men det er altså slik det føles. Derfor drikker jeg en overdose kaffe på morgenen slik at hyperaktive Pippi kan regjere på jobb. Jeg brygger på et laaangt innlegg som jeg er i tvil om skal skrives som en Se og Hør-artikkel, en såpeopera eller et eventyr, hvorav alle er morsomme sjangre hvor man virkelig får brynet seg. Ledige stunder (i hodet) går med til formulering av setninger og jakten på den første setningen. Det er nok den første setningen som bestemmer hvilken sjanger jeg faktisk lander på. Slik har det alltid vært, det jeg bruker mest tid på er den første setningen for resten går stort sett av seg selv.

Det sies at våren er tiden for forelskelser, hva er galt med resten av året?

...sier jeg og ser lykkelig ut av vinduet på regn, slaps og ruskevær!

Jeg er så gjennomført glad at det er direkte ufyselig og jeg innser at akkurat nå vil kanskje ikke alle omgås meg! Jeg har lett i nærmere en halvtime etter bilder som kan beskrive min følelse av glede og finner ingen som riktig når opp, men dette viser litt av følelsen!

Jeg kommer tilbake til resten en annen dag jeg er inspirert!

Dumme-dumme-dumme-dum!

Ja, jeg har vært dum!

Jeg har tatt det for gitt at jeg vet best og at jeg gjør rett. Det kan selvsagt hende at jeg faktisk vet best, men likevel burde jeg ikke gjort det jeg gjorde. Jeg innser at dersom situasjonen hadde vært omvendt, og jeg var den forulempede, hadde jeg også vært sint... ...derfor beklager jeg!

Men når det er sagt så vet jeg at jeg hadde gjort det samme igjen, for jeg ønsker fortsatt det beste til meg og mine venner...