Jeg er forvent!

Etter å ha kikket på telefonen 179,5 ganger i løpet av de siste 7 timene innser jeg at jeg er i ferd med å bli patetisk. Dette er da ikke meg!
Jeg ligger ikke langflat etter meldinger, jeg ofrer ikke arbeidsdagen til å sjekke privat epost og jeg lovte jo meg selv (i ett av de 40 andre innleggene i saken) å melde meg ut av Stupid Girl Sociaty. Så hva skjedde???

Jo da, som vanlig stuper jeg inn i alt moro, fullstendig uten tanke på at kanskje ikke alt blir like moro etter hvert. Jeg ser bare kosen helt til plutselig jeg sitter der som en skikkelig nisse med all verdens postkasser godt teipet fast i haka! Nå er det bare så vidt jeg klarer å snakke for bare postkasser, noe som antagelig er like greit for hodet er fullstendig tømt for fornuftige tanker.

I mitt nye liv som postkassestativ trøster jeg meg med at vi er flere i samme båt og jeg tror min venninne Kamel-svelgeren kanskje er enig i at det er ikke alt som er verdt å ofre sjelefreden for…

Så hvem skal passe på Pippi?

Ingen, for Pippi gjør som en jeg en gang kjente og passer på seg selv!

I dag har vi hatt en fabelaktig dialog med en kunde på jobb:
- Jeg må ha en leilighet fort, for jeg blir kasta ut av namsmannen på fredag.
- Hvorfor blir du kasta ut?
- De påstår jeg ikke har betalt.
- Men har du betalt da?
- Ehhh... Nei, egentlig ikke....
Jeg kommer til å le helt inn i neste uke av denne!

Når det er sagt så er det vel en gang slik at jeg innimellom kunder, befaringer, visninger og en hel masse annet fjas faktisk har brukt dagen til å tenke. Jeg føler meg nummen, og ganske trøtt. Nummen er vel egentlig bra, for når man er nummen blir man hverken såret eller sint. Jeg tror jeg skal forsøke å holde på nummenheten gjennom travle uken og så skal jeg forsøke å kjenne litt på livet til helgen.

Mennesket kan handle klokt på tre måter:

- ved ettertanke, det er den edleste.

- ved imitasjon, det er den letteste.

- ved erfaring, det er den bitreste.

Tankesukket over alle tankesukk

Jeg tror noen har smelt av en rakett i hodet mitt! Jeg evner ikke å holde på en tanke i mer enn 5 sekunder før en annen kommer svingende inn og tar over før en enda en annen tar innsvingen på den igjen.

Jeg skulle skrive et innlegg om tillit, men før jeg rakk å skrive så mye som en bokstav hadde tankene flydd hele veien til vidda og tilbake igjen. Jeg skulle skrive et innlegg om hva tankene i helga har vært, men siden tankene har vært kaos er det ingenting annet enn kaos i utkastet til innlegg. Jeg tror det beste jeg kan gjøre er å ta med meg det kasserte hodet og alle de rare tankene å krype rett til sengs. Kanskje kaoset sorterer seg selv i løpet av en drømmende natt?

Pippi er en romantisk tåpe som i et anfall av savn legger ut bilde

Drømmemannens kvaliteter

Midt i frokosten, som selvsagt består av kaffe og sigaretter, sitter jeg og tenker på hva jeg ser etter i en mann og hva som er påkrevde kvaliteter. Jeg vil redegjøre for mine krav nedenfor, slik at eventuelle misforståelser raskt kan ryddes av veien! Det slår meg idet jeg skal sette i gang at kanskje det er akkurat dette ABBA synger om i sin sang Gimme Gimme Gimme (tittelen kan da umulig staves slik...?) Vent litt mens jeg googler tekst og ser hva Annifrid forventer av mannen sin.....................................................................................................................................................

..........................................................................................................................................................

..........................................................................................................................................................

Nei, nei, nei, Annifrid da, hva skal det bli av deg??? Hun vil tydeligvis bare ha en mann etter midnatt til å jage skyggene bort. Jeg må bare få sagt det; jeg forventer ganske mye mer!

• Min mann må ha en egen evne til å få meg til å smile, for følelsen av smil i magen er bedre enn den fineste whiskey! Det er forresten rart at ikke flere enn meg har dette på topp10 listen sin, lurer på om det er bare meg som blir nærmest beruset i lykken...


• Siden jeg ikke på noen slags måte er praktisk anlagt blir jeg udelt imponert av praktiske evner. Jeg er helt fortryllet av at noen faktisk kan reparere en vaskemaskin, all den tid dette apparatet ikke er noen annet enn en firkantig hvit kloss for meg som ved hjelp av magi sørger for at klærne mine blir rene og lukter godt. Videre, mens jeg nå var inne på vaskemaskinen, setter jeg pris på om mannen ser at den har flere bruksområder enn å vaske klær.


• Av og til er jeg tiltaksløs, riktignok ikke spesielt ofte men dog, og da er det fint om mannen evner å komme på noe å gjøre. Noe spennende eller morsomt som kan kaste meg ut av dvalen i hodet! Dette er nok egentlig et krav, men siden det er lite feminint og lite hyggelig med alle disse kravene formulerte jeg det isteden som et ønske.


• Middag! Jeg lever hovedsakelig på kaffe og sigaretter store deler av dagen, men middagen er hellig! Jeg må, skal og vil ha en mann som evner å tenke ut en middagsrett. Det er fint om han kan lage mat også, men dette er ikke noe krav, all den tid man alltids klarer å kaste sammen noe hvis man bare har en ide om hva som skal kastes!


• Mens jeg var inne på middag, jeg elsker jo som kjent vafler, og jeg må bare innrømme at fetteren til vafler - pannekaker - også er høyt oppe på listen. Hvis nevnte mann evner å snu pannekakene i luften er jeg nærmest solgt og det kan tenkes at ett av de andre kravene kan dumpes ved denne egenskapen.


• Som Bloggheksa, som nå har endret sitt hjem til http://www.gislaug.com/, lever jeg i tiden og forventer effektivitet! (Ref; dumme slagordet til L`loreal) Men mer enn effektivitet forventer jeg punktlighet! Tidligere nevnte trollsinne og dårlige impulskontroll blomstrer idet jeg må vente på noen. Selvsagt kan eksplosjonen enkelt avblåses ved å gi beskjed, man er da ikke urimelig... Eller...?


• Min drømmemann må også evne å spasere, både i hodet og på ordentlig, gjennom tankerekker som til dels er absurde og til dels er virkelige ting som jeg er opptatt av. Han må evne å slå ihjel mine dumme argumenter for på den måten å få meg til å vokse, like mye som han må evne å endre sine egne dumme argumenter dersom disse faller til jorden.


• Og hvis mannen i tillegg til tankerekkene evner å produsere morsomme historier nærmer vi oss lykken her!


• Til sist er det nok et krav om at mannen evner å holde meg varm under dyna. Jeg er jo en arktisk skapning og jeg er helt avhengig av at drømmemannen vil sove nærmest under huden på meg!

Jeg er overbevist om at mannen fins og jeg er overbevist om at dette kan føre til et godt, langt, turbulent, koselig, lattermildt og intimt samliv som fører oss helt til Afrika!

Fjesbokas forandring av kjente normer

Jeg sitter alene med en kopp kaffe og koser meg i mitt eget selskap mens jeg undrer på hvordan verden forandres med Facebook. I dag kan man vel ikke treffe på en perifer bekjent å si: "lenge siden sist." For det er jo aldeles ikke lenge siden sist, all den tid vi alle er fullt oppdatert på hva bekjenten har bedrevet det siste året gjennom statusen.

Et par år tilbake (altså ca. 18 måneder B.F. (before facebook)) var jeg hjemme på øya i ishavet og fikk følgende kommentar servert ved et par anledninger "Jøss, du e jo blidd fin!" Bare for å ha det på det tørre; dette er IKKE et komplement! Det jeg skal frem til er at jeg nå ser litt av samme tendensen på Facebook etter å ha lagt ut et rødvinsgla`bilde av meg selv. Det er visst plutselig mange som lurer på hvordan det går med meg, dog har de lært at "blidd fin" ikke er et komplement!

Dette får meg selvsagt til å lure... Hvis jeg nå legger ut et av mine mindre heldige bilder vil jeg da få mindre henvendelser eller vil den gemene hop faktisk lure på om det er photoshop som er synderen bak det fine bildet. Jeg funderer såpass mye på dette at det ville ikke forundret meg om det dukker opp et shtøgt bilde av meg i løpet av de neste dagene.

Det spirer og gror...

... alle andre steder enn i den grønne Arabica-krukken i Villa Villakula! Ikke sånn å forstå at det ikke står til liv der, for her en dag jeg satt og snakket med jorden (som den ukuelige skravleren jeg er) ser jeg plutselig at en hel koloni med rare dyr har bosatt seg i krukken. Æsj! Men foretaksom er man og jeg blandet en solid dose med salmiakk i sprederen og vips så var de borte dagen etter. Bekymringen nå er selvsagt at jeg også har kverket mine fine kaffebønner i samme øyeblikket...Etter bruksanvisningen skulle bønnene ha vært på vei opp av jorden nå, men siden bruksanvisningen var på svensk, og svensker er rare, får jeg gi det et par uker til før jeg graver rundt nedi der etter liv. To be continued!