De 6 uinteressante ting

Pegasus, vår alles kjære bloggheks, har endret reglene for de seks uinteressante ting; det skal nå serveres et sitat i etterkant av uinteressen! I henhold til grunnlovens § 97 må "ingen lov gives tilbagevirkende Kraft", men dette anerkjenner hverken jeg eller Pegasus! Derfor, on popular demand, her kommer Pippis sitat:

Lykkelig er den som ikke sørger over hva han mangler, men gleder seg over hva han har.

Demokrit

Dette er slik jeg etterstreber å leve og i den forbindelse slenger jeg på enda et sitat:

Den ting vi begjærer, er det større fryd å jage enn å eie.

William Shakespeare

Eller som min far, fritt etter Shakespeare, sier det:

Man skal sette tæring etter næring, slik at man har vett til å glede seg over de ting man har jobbet for å få!

O`reis med din glede og pakkingens lyst...

...eller mareritt!

Jeg har en venninne som er verdensmester i pakking. Hun følger denne strategien:

lage liste og hva man trenger - pakke alt inn i små plastposer slik at det tar minst mulig plass - bruke tid på å legge det korrekt i kofferten i brukervennlig rekkefølge.
Dette medfører at hennes koffert ser omtrent slik ut:

Jeg, derimot, følger denne oppskriften:

dra alt jeg har i kleskapet over i senga - morsomt, denne har jeg ikke brukt på en stund - jeg må jo ha med hvert fall 5 par sko, hvilke er fine i dag - kanskje jeg skal dra å svømme når jeg kommer frem, må ha med bikini, den tar uansett nesten ingen plass - hvorfor er det bare en brun sko der - åja, den andre lå inni den svarte skoen - trenger jeg virkelig denne genseren, den tar jo så mye plass, er det så kaldt i Finnmark nå - nei, jeg tar isteden med 2 ekstra topper - pokker, nå er det ikke plass til toalettmappen, ubrukelige flyplassfolk som sier at jeg ikke kan ha den i håndbagasjen - kan jeg ha undertøyet i håndbagasjen, hva hvis jeg bli ransaket - tar den store ullgenseren i håndbagasjen - pokker, det ble jo ikke mindre plass i kofferten for den skulle jo ikke være med - hvis jeg henter fart i stua og hopper på kofferten går den kanskje igjen - klar ferdig gå!!!!!!

Fankern! Jeg bomma!

Nå er det bare å begynne å glede seg til kofferten har sprengt seg i transporten og jeg må løpe langs bagasjebåndet å plukke sko, truser og andre ting som jeg var sikker på at jeg kom til å få bruk for!

Jeg tror jeg vil prioritere å finne bikinien, det er jo den jeg kommer til å få mest bruk for;)

Prinsippene har tydeligvis abdisert

Til tross for at jeg har meldt mitt kandidatur til Dumme damers Award har jeg selvsagt ikke lært!

Jeg hopper når jeg skal og ikke når jeg vil, jeg sukker ved pene ord og jeg smiler som en tulling når fittsniken smiler til meg.

Får man antibiotika mot slikt? Er dette gyldig grunn til å bli henvist til psykiater? Er det noen sjanse i havet til å bli helbredet av denne forferdelige sykdommen???

Dumme damer

Dumme damers Award deles ut til den kandidaten som i løpet av en måned har gjort seg til det minst stolte sjekke-objektet på det sentrale Østlandet og jeg akter å vinne desember samt kanskje muligens 2008-konkurransen!

Mitt kandidatur gis på grunnlag av for høy tilgjengelighet, for glad for tom smiger samt generelt tøysete oppførsel!

Jeg vil bruke premiepengene til å gjøre meg tåpelig vakker med silikon, botox samt andre remedier som kun er designet for å gjøre selvtilliten mindre.

Takk og amen fra den desidert tåpeligste damen på denne siden av polarsirkelen!

Jeg er IKKE forkjøla!

Men hvis jeg var det hadde jeg valgt akkurat denne oppskriften:


Jeg ville drukket appelsinjus som om det var Jack Daniels i håp om at de skumle c-vitaminene kunne jaget forkjølelsen på flukt helt til flyktningeleiren i lommetørklet. Jeg ville lagt meg på sofaen under ullteppet og smurt på meg akkurat passelig dose med selvmedlidenhet. Jeg ville ringt noen som kunne kommet og sagt stakkars deg mens de omsorgsfullt laget kakao til meg.






Isteden, siden jeg ikke er forkjølt, følger jeg denne oppskriften:


Jeg står opp etter å 5 timers søvn, selv om jeg ikke skal noe spesielt, men bare fordi man ikke kan ligge å dra seg hele dagen. Jeg løper rundt i byen sammen med venninner, mens jeg lettere blåfrossen på fingrene lurer på når de faller av. (fingrene altså, ikke venninnene) Jeg vasker hele leiligheten selv om det egentlig bare var badet som var skittent!



Jeg edh ikke fodkjøla!!!!!

Finanskrisens bølger

Det er vel på høy tid at jeg lager et aldri så lite innlegg om finanskrisens innhugg i min bransje. Dette innlegget kommer til å bli en lett blanding av Tankesukk, En eiendomsmeglers liv og levnet og Dagene går, og mest sannsynlig er det ikke særlig interessant. Feel free til å hoppe over dette og gå direkte til luke 2 i bloggen!

Mitt selskap har gjennom mange år tålt mye pepper og mye tyn, både fortjent og ufortjent, i media. Notar har gjennom en årrekke profilert seg både internt og eksternt som en offensiv meglerkjede. Jeg er, som kjent, arbeidsnarkoman og jeg trives med profilen til Notar! Trives (presens) er vel feil ord, for det skal nå skrives som preteritum, trivdes... (http://www.dn.no/privatokonomi/article1553783.ece) Firmaet hvor jeg har lagt ned blod, svette og kanskje til og med et par frustrerte tårer er nå historie og jeg må skape meg et nytt sted hvor min lojalitet, entusiasme og trivsel kan blomstre!

I forbindelse med konkursen leste jeg selvsagt nettaviser med lykt og lupe og jeg er sjokkert over nivået på kommentarene til artiklene. Hvordan kan folk i fullt alvor le av at et konsern med 400 ansatte går konkurs? Hvordan kan de komme med hånlige kommentarer når 160 mennesker står uten lønn 3 uker før julaften? Jeg er sjokkert over den ondskapsfulle tonen og tar meg selv i å nesten ønsker dem hodestups i finanskrisen selv. Men bare nesten, for jeg er faktisk blitt såpass voksen at jeg evner å se litt lengre enn akkurat nesetippen.

Her i Tønsberg har 5 kontorer stengt døren i 2008. (http://tb.no/article/20081211/NYHETER/565818055/1011/NYHETER) Det vil si at ca 50 mennesker har mistet jobben og starter på bar bakke igjen. Noen av disse er utdannede meglere, noen er selgere, noen er regnskapsførere og noen er markedsførere. Jeg har etter flere år i bransjen møtt mange og jeg er ikke i tvil om at samtlige av disse vil få seg en jobb, for det er dyktige, hardtarbeidende mennesker! Det jeg derimot er i tvil om er om de vil få seg en jobb som de elsker igjen. For det er et faktum, uten å elske jobben din, vil du ikke legge ned inntil 18 timer i døgnet, ukedag som helg, for usle 91 kroner timen brutto!

I løpet av 2009 antar jeg at vi vil se flere oppbud, flere konkurser og flere arbeidsledige. Jeg ber om at vi også vil se flere sympatiske mennesker, oppmuntrende kommentarer og mer empati for skjebnene...

For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at enhver kommentar som inneholder ordene meglersvin, Notar skal blø, champagne-meglere og annet som på noen slags måte insinuerer noe lignende vil bli sensurert og jeg kommer til å bruke mine 3 uker som arbeidsledig til å gjøre vedkommendes blogg, msn, og facebook-profil til et levende helvette!

Dette er min blogg and I`ll cry if I want to!!!

20% mangler en nær venn...

...i følge en artikkel i Tønsberg Blad.

Artikkelen gjør meg så ufattelig trist og så uendelig ettertenksom. Vet mine venner at de har min lojalitet, min støtte og min trøst når de måtte trenge det? Vet de at jeg er her når det måtte være?

Jeg har alltid definert meg selv som en uendelig lojal venn. Jeg slipper alt jeg har dersom noen jeg anser som mine trenger det. Problemet er vel ikke at jeg ikke er lojal og støttende, det er at jeg ikke er flink nok til å formidle at jeg er der for dem alltid! Uten spørsmål og uten dom.

I Bærum kommune har de akkurat hatt folkemøte grunnet økt selvmordsstatistikk som antas komme av finanskrisen. Dette er et godt tiltak for å skape åpenhet rundt problemene som har oppstått. Jeg tror dette senker terskelen for å be om hjelp og kanskje bidrar til å ufarliggjøre tap av fasaden. Men hvordan senker man terskelen blant sine egne?

Jeg har laget meg et nyttårsforsett! I løpet av romjulen skal jeg skrive kort til alle mine og fortelle om livet og dagene. Der skal jeg også skrive at jeg er der alltid og at de kan ta vare på kortet for senere bruk.

Jeg gjør som Jokke og erklærer: Det beste til meg og mine venner!