Det store spranget

Jeg tok fart mens klumpen satt hardt magen. Jeg stoppet før avsats, men sprang tilbake og prøvde igjen. Nå er jeg i svevet og jeg lurer på hvor jeg lander. Jeg kan lande i lykken eller jeg kan havne tilbake i ulykken. Av og til må man tørre, man må tørre å ta stilling til noe, man må tørre å blottlegge seg selv. Jeg torde det og nå venter jeg på landingen...

Påsken bestående av alt

Det har vært en pussig påske bestående av alt. Jeg har vært rase-full, jeg har vært sunn og syklet, jeg har vært trass-gla og jeg har vært uendelig trist. Nå som påsken nærmer seg slutten gleder jeg meg til å begynne å jobbe igjen. Jeg er en av dem som ikke har godt av å ha ingenting å ta meg til og som behøver å sette fingrene i noe for å ikke bli gal.

Rare damen...

• Rare damen som syklet som om hun hadde tykje selv i hælene, men som likevel vet at hun ikke kan sykle fra seg selv.
• Rare damen som nesten angrep en stakkars hundeluftende mann på Slottsfjellet, idet han slapp hunden løs mot fine kattepusen som holdt henne med selskap.
• Rare damen som drikker kaffe selv om det var på det tørre at hun gikk hjem fordi hun var sulten.
• Rare damen som kan skrive linje opp og linje ned uten å egentlig si det hun vil si...

Vær ikke alene hvis du er trist, vær ikke trist hvis du er alene...

... sa en vis mann. Ikke desto mindre ser det ut til at jeg har gått på en aldri så liten vårdepresjon. Joda, damen som av ren og skjær stahet nekter å være trist og lei, har nå kapitulert og jeg er visst litt lessen. Så hva gjør man med det? I ærlighetens navn ligger jeg på sofaen og nekter å sosialisere meg. Her akter jeg å ligge resten av kvelden og jeg skal gjøre så lite som mulig. Mitt eneste mål for kvelden er å skifte på sengen slik at jeg kan våkne i et kaldt og godluktende rom tidlig i morgen. I følge yr.no er det sol mellom klokken 06.00 og 12.00 i morgen og dersom værgudene viser seg å være enig akter jeg å begi meg ut på en lang sykkeltur for å pleie mitt noe triste oppsyn.

Aaaaaahahaha!

Som tenkt, så gjort! Jeg kastet meg hodestups inn i nett-dating og jeg ler så jeg griner! Dette er hysterisk morsomt og jeg kan knapt vente med å fortelle om Pippis erfaringer med date-helvette.

Så utrolig rart å ha skrevet litt tøys på en nettside og så renner det inn all slags rare eposter. Jeg har adskillig bedre respons på nett-datingen enn jeg noen gang har hatt på bloggen. Jeg vurderer å gjenopplive min kontaktannonse (fra tidligere innlegg) for å se om den sporer like mye interesse!

Hurra for adspredelser i overskyet vær!

Atter en gang...

... har jeg kastet meg inn i dette med dating. Jeg ser jo det at overskriften er misvisende, for jeg har vel aldri vært på en ordentlig "søring"-date. En date der du ikke kjenner personen fra før, men hvor du har møtt ham et sted og deretter funnet ut at det hadde vært hyggelig å møte ham igjen. Så dette er vel en av mine spørsmål: hvor i all verden finner man disse man vil gå på date med? Jeg er oppvokst på et sted hvor dating er utelukket all den tid man kjenner absolutt alle fra barneben av og derfor vil det være særs unaturlig å dra på den lokale pub`en på date. Isteden treffes man på fest og så går det seg bare til, på en måte. Jeg flyttet fra øya i ishavet og gikk inn i et langt forhold og nå sitter jeg der som en tilårskommen dame som må lære seg dating altfor sent. Jeg er visst litt treg av meg, for det var akkurat slik når jeg begynte å sminke meg i en alder av 19. Jeg tuslet rundt med litt pussig oppsyn, siden jeg ikke hadde begått blunderne i en alder av 12, når vanlige damer tester ut dette med sminke.

Når man nå har funnet en mann man vil gå på date med, og man har etablert at han også vil gå på date, hvor går man, hva gjør man? Jeg er redd jeg trenger et lynkurs i dette, for her er jeg på utråkket mark. Hvordan går man frem? Kan jeg be noen ut, hvis jeg mot formodning finner ut hvor jeg finner noen? Jeg satt her en kveld og tenkte på mine venninner og hvordan de gjør det. Dette er jo damer som har vokst opp med date-kulturen og jeg skuler gjennom historiene jeg har blitt fortalt, for her å hente frem lure triks. Men det slår meg at det bare er en av mine venninner som aktivt raser rundt og dater, og jeg tror ikke jeg har hennes pågangsmot.

Men kanskje jeg burde melde meg på et kurs eller noe annet sosialt hvor jeg kan møte noen? Hvis jeg resonnerer meg frem til en eller annen egenskap jeg føler min tilkårede flørt burde ha, og så finner et kurs hvor dette fremgår. Men jeg har vel egentlig bare et krav til en flørt; han må få meg til å le! Hvor finner man stand-up komikere? Har de noe tilholdssted bortsett fra Latter? Kanskje de er som flyttsamene og følger samme trekkmønster år etter år og dersom jeg bare finner ett av deres tilholdsteder kan jeg følge dem rundt? Men dette er vel knappest noen god løsning, for jeg ser jo at dersom jeg konsekvent skal følge komikerne rundt blir jeg vel en groupie og det vil jeg jo ikke være. Jeg, rare damen, som etter mange år i utelivsbransjen lagde uttrykket "band-hore".

Jeg tror kanskje dette blir en føljetong; Pippi lærer seg å date! Dersom noen ønsker å lese føljetongen er jeg nok fullstendig avhengig av tips, for som kjent blir det ikke noen føljetong dersom man ikke har en suksessiv progresjon.

Påskens byvettregler del 1

*Ta rede på når polet stenger!*

Dersom du er i tvil legg turen innom heller før enn siden. Når man nå kunsumerte hele barskapet under helgens triste eskapader er det imparativt at man igjen får reetablert en fullverdig status slik at bylivet ikke vil få uhelbredelige skår i gleden.