Å eldes med stil

Hytta ble innkjøpt når jeg var 12 år gammel og jeg hadde min første sommer her når jeg var 13. Som 13-åring, oppvokst på øya i ishavet, var jeg meget opptatt av trær og jeg adopterte et grantre som mitt eget. Grantreet rakk meg til rett over knærne og jeg hadde en slags håpløs drøm om at når treet var juletreklart skulle hele familien feire en fredfull jul her. Fredfulle julefeiringer er mangelvare i min familie og drømmen om julen på hytta skulle aldri bli realitet. Isteden ser jeg nå at treet mitt rekker godt over hyttetaket og jeg ler litt av meg selv og mine tåpelige drømmer. Treet mitt viser at jeg har blitt noe eldre jeg også og det står der som en slags bauta over min drøm. Jeg smiler av at jeg i løpet av årene som gikk satte opp pinner med rødt garn rundt det slik at det ikke skulle bli spist av gressklipperen. Jeg smiler av at det har blitt introdusert for 2 av mine tidligere menn. Jeg smiler av at treet er litt som meg der det står og er fin langt i fra, men dessverre langt i fra fint. Det er litt tustent i toppen og kanskje litt tjukt nedentil, men jeg er glad i treet mitt likevel.