Det eneste lysthuset i mils omkrets

Etter en liten runde i dag er det godt å kunne trekke seg litt tilbake og nyte stillheten. Ja nettopp, selv jeg, pratemaja, vil av og til lene meg litt tilbake og ha det fredelig. I freden nytes ettertanken og det var akkurat det et slitent hode hadde bruk for.

Nå, tilbake til lysthuset: min onkel har lenge drømt om å bygge et lysthus på tomtens topp. Utsikten er spektakulær og området egner seg utvilsomt som lysthus-tomt. Ikke desto mindre tørr jeg påstå at dette er det eneste lysthuset i mils omkrets, i hvert fall så langt jeg kan se herfra. Som tenkt så gjort, min onkel gikk i gang med prosjektet. Trinn 1: skaff vinduer. Som møringer flest sitter kronestykkene langt inne, så dermed må man igangsette kreative baner for å få tak i disse. Løsningen ble å farte det sentrale Østlandet land og strand rundt for å plukke opp vinduer som ble donert bort mot henting. Jeg var på besøk hos ham når vinduene var vel hentet og stod på tilhenger og jeg tenkte at dette må vel bli det mest brokete lysthus sett på denne siden av New Dehli. I stand corrected, for lysthuset er flott! Riktignok er det ene vinduet mindre enn de andre, men plasseringen gjør at det ser ut som at det er meningen det skal være slik. Videre er innsiden av lysthuset ikke helt ferdigstilt, slik at man kan se at de forskjellige vinduene kanskje ikke helt kommer fra samme sted, da vi har karmer i lyseblått, gult, grønt og litt rødt. Men hvem ser vel på innsiden når utsikten er så flott? Utsiden er ferdigmalt (nesten) og det tar seg flott ut her det troner i skogen på Frei. Under lysthuset er det diverse snedige løsninger og barduneringer, men dette skal jeg ikke gå nærmere inn på all den tid jeg aldeles ikke er noen takstmann. (og takk for det!)