A day off

Jeg tar meg en fridag! Jeg skal ha en dag midt i uken hvor jeg ikler meg sivilklær etter dusjen og trasker fornøyd ut til en dag med lunsj, sykling og kanskje til og med litt lesing. Riktignok må jeg en tur innom kontoret, men det føles slett ikke som jobb når jeg har på meg vanlige klær.

Jeg er overrasket over at jeg faktisk har lyst til å ta en fridag, men kjenner på pliktfølelsen i magen og vet at jeg ikke har blitt syk, jeg vil bare ha en kosedag. Oppskriften på en kosedag i mitt liv er som følger: et par timer på kontoret, etterfulgt av hjemmelaget pikniklunsj på Slottsfjellet med lattermild venninne, sykkeltur til annen venninne og spasertur hjem. Kvelden ligger for mine føtter og jeg sjonglerer mellom vasking av leilighet, bok-lusking på sofaen eller kanskje jeg til og med fatter mot og reiser og kjøper den kjolen jeg trenger til fredag.

Jeg har gruet i 2 uker nå for prøverom, fargerike kjoler og svette stressende timer i panisk leting etter en kjole som kler Pippi. Jeg liker ikke shopping, og hvis jeg på noen slags måte hadde sett at jeg kunne tatt meg råd til det ville jeg ansatt er personal shopper som kunne unnagjort de svettende timene og deretter brettet fine klær pent sammen i klesskapet mitt. Av og til får jeg ånden over meg og reiser ut og handler det jeg trenger. Jeg tror jeg har en max-grense på 5 butikker på en dag, og dersom det er mye mennesker på kjøpesenteret senkes denne grensen drastisk til 2 butikker. Men kjole skal det bli, for fredag nærmer seg med stormskritt. Jeg tenker meg om og innser at det er onsdag allerede. Hvor blir dagene av?