Da er det bare å ønske velkommen til det komplette vanvidd...

... for om man syns jeg er rar med innleggene som er publisert på bloggen er det absolutt ingenting mot de som ikke ble publisert! Her følger (antageligvis) en rask oppsummering:

• Tiden er lang for den som venter. Jepsipepsi, her er visst Pippi nedfor igjen. Dette innlegget er langt, kjedelig og jeg er veldig glad for at det aldri ble publisert. Fysj på seg som ikke smiler!
• Pakkingens mysterier: del 2. Mer pakkesutring, antar at jeg ble like lei av å skrive om det som dere er av å høre om det. Men her var det faktisk et relativt morsomt poeng med at jeg bedrev noe som minnet mer om evakuering enn pakking idet jeg reiste fra hotellet med champagne-boblene fortsatt inntakt i hodet og fylleangsten som et lite teppe over all normal oppførsel.
• Lurer. Dette er overskriften og jeg lurer på hva jeg lurte på. Dette kunne like godt vært et rasende festlig innlegg som et deppeinnlegg, antagelig er det like greit det gikk i kladd-boksen uansett.
• Polferden som nesten ble for mye selv for en erfaren polfarer. Dette er et morsomt innlegg waiting to be, men siden min venninne Frøken Hurramegrundt forteller denne historien bedre enn meg avventer vi dette innlegget til hun vil gjesteblogge her i Pippis univers. Det er det bare å begynne å glede seg!
• Eventyret. Et annerledes og litt fint innlegg som jeg har skarpe ambisjoner om å gjøre ferdig en gang.
• Mitt skip er lastet med... Nå skulle man trodd at dette var et morsomt innlegg om Pippis bokhyller eller annet interiørstæsj, men dette er faktisk enda ett furteinnlegg som jeg priser meg lykkelig for at aldri ble publisert. Det er godt det er et snev av internsensur på bloggen.
• Afrika, mitt Afrika... Innlegget som aldri ble noe ordning på, all den tid Afrika ble brått kanselert...
• Jeg, meg og mitt!!! Oioioi, her er det jammen en sinna liten Pippi på tur. Jeg er usedvanlig glad for at dette innlegget ikke slapp gjennom internkontrollen for her var det såpass mye stygt at jeg nesten ble redd her jeg sitter med te-koppen og er relativt smilende.
• Midnattskonsert. Dette innlegget forsvant, bokstavelig talt, i natten. Her la jeg ut om en fin tur i kirken for første gang på veldig mange år. Jeg fant aldri noen fin avslutning på det, antagelig fordi jeg ikke har vært flere ganger i kirken etter dette, så dermed forsvant også dette i kladdeboka.
• Er prinsippene tilbake? Hahahahaha! Jeg ler så jeg griner, for prinsippene var ikke tilbake da, og jeg kan vanskelig se for meg at de er tilbake nå. Rare damen

Det var det, de 200 innlegg med smått og stort! Okeida, jeg utelot et par kladd-innlegg som ikke engang jeg vil vedkjenne meg... ...for som jeg har sagt tidligere, dette er min blogg and I`ll cry if I want to, men det er likevel usedvanlig sjelden jeg gjør det i offentlighetens lys. Jeg vil gjerne oppfordre følgende gode bloggere til å følge samme konsept; Webtussa, Tante Grønn og Klatremus, for jeg er inderlig spent på hvilke skjeletter som ligger i deres skap. Dere 2 andre som følger med anonyme blogger, jeg vil gjerne lese deres skjeletter også, så sett i gang:)

Vi blogges, folkens:)