Pippi på tur sladrer om seg selv!

Reglene:

1. Du må linke til den bloggen som tagget deg

2. Lag en liste med seks (u)interessante ting om deg selv

3. Tagg fem andre blogger, la dem vite det ved å kommentere på deres blogg

Jeg har en virvel på det ene øyenbrynet. Altså en sånn typisk hårvirvel hvor håret går i alle andre retninger enn det det skal. Som et forsøk på å utbedre feilen tok jeg en barberhøvel en gang jeg hadde lekt med Jack Daniels en hel kveld og barberte liksågodt bort halvparten av det ene øyenbrynet, noe som ikke kan si å forbedre utseendet mitt vesentlig. En adskillig finere løsning, som jeg fant en del år senere, er å ha pannelugg. Denne løsningen kom etter at jeg hadde kjøpt rettetang for å prøve å tøyle fraglehåret mitt!

Jeg klarer ikke å være stille sammen med ukjente mennesker. Det vil si; jeg klarer å være stille, men det forutsetter at de snakker. Jeg har et kjempeproblem med pinlig stillhet som oppstår når ingen snakker i nye relasjoner. Dette fører til at jeg gjerne prater om alt mulig og denne setningen i personlighetstesten; " Kandidaten er meget utadvent og kan i enkelte situasjoner komme med både upassende kommentarer og vitser."

Jeg er usedvanlig langsint! Jeg har lang lunte, men hvis man først får meg ordentlig sint kommer jeg ikke til å bli blid igjen. Ikke sånn og forstå at jeg går rundt og tenker på det hele tiden, men hvis jeg får sjansen til å gjøre gjengjeld (hørtes bedre ut enn å ta hevn) kommer jeg til å gjøre det, antagelig helt uten hensyn til hvor langt tid som har gått og hvor mye vann som har rent under broen. Dette medfører at andre normale individer hverken husker, eller forstår, hvorfor jeg plutselig er ufin. Noe jeg for øvrig driter i, for hvis hukommelsen funker så dårlig kan de bare ha det så godt! Nemlig!

Det hender jeg later som jeg vet hva folk snakker om selv om jeg ikke har noen som helst aning. Dette skyldes at jeg av og til ikke orker de langdryge forklaringene. Som regel går det bra, men av og til oppstår jo den noe morsomme situasjonen at jeg svarer i hytt og gevær (er det slik uttrykket er?) siden jeg ikke aner hva de egentlig snakker om...

Jeg, som tidligere grunnfag psykologi-student, har en meget god persepsjon. (Definisjon fra Wikipedia: Persepsjon innbefatter ervervelse, tolkning, utvelgelse og organisering av sanseinformasjon innen psykologi og kognitiv vitenskap.) Det vil si at jeg får med meg det meste som skjer rundt meg og faktisk husker det. Dette medfører at jeg kan ta opp igjen et samtaleemne uker etter at samtalen fant sted og fortsette. Det er det ikke alle som kan, eller gjør, og jeg tror dette skyldes at de, mens andre snakker, tenker på hva de selv skal si. Det gjør ikke jeg, for jeg snakker gjerne før jeg tenker, noe som medfører at jeg kan fokusere helt og holdent på hva andre sier og samtidig være klar til å snakke når det er min tur.

Puhh... Er helt sliten nå, men jeg har en ting igjen og den akter jeg å skrive noe koselig på. Jeg akter å finne noe som er litt søtt og koselig med meg selv som jeg kan kringkaste utover den store verdensveven. Wait for it...

Jeg elsker å handle gaver; julegaver, bursdagsgaver, gavegaver, etc! Jeg liker julen, ikke så mye fordi det er fri eller mye god mat men, fordi jeg kan gå fullstendig bananas med gaveshopping! Når jeg har funnet en gave jeg vet vil passe til personen er jeg glad i dagesvis og det kiler i magen, nesten som reisefeber, bare ved tanken på at personen skal åpne presangen. Jeg legger ned uforskamma mye tid på presanger og har til enhver tid gaver (som jeg har funnet) liggende og bare venter på at det skal dukke opp en anledning. Jeg er for øvrig for at man skal gi gaver når man føler for det og ikke nødvendigvis når samfunnet mener man skal gjøre det, altså jul og fødselsdag. Men siden jeg er feig følger jeg fortsatt samfunnets konvensjoner. Jeg skal slutte med det når jeg blir seksogseksti!