Av og til...

... kikker jeg innom her.

... tenker jeg på hvordan det var.

... lurer jeg på hvordan det hadde vært...

Pippi has left the building

Som tenkt så gjort!

Jeg har pakket ned ordene mine, og pakket de ut et annet sted. Dersom noen skulle ønske å følge ordene til deres nye bosted kan de sende meg en epost på badfjolla (at) hotmail.com, så skal vi se om ikke Pippis nye farvann avsløres.

Takk for følget og til lykke på reisen for meg!

På flyttefot

Jeg har de siste 2 månedene vært på flyttefot i hodet. Jeg har hatt lyst til å flytte bloggen og jeg har kikket på jobb både i Kristiansund og i Oslo. Ved nærmere ettertanke er det sikkert ikke noen dårlig ide, men jeg skal likevel ta sommeren her i vakre Vestfold før jeg eventuelt gjør alvor av mine ønsker om å flytte. Når det gjelder bloggen, og flyttingen av den, skyldes dette andre ting. Jeg har gjort det en rekke ganger, lagt ned en blogg og startet opp en ny. Utover den ganske verdensvev ligger det vel ikke mindre enn 5 rare pippi-blogger, hvor tanker, liv og levnet er gjennomgått i ord.

Grunnen til at jeg evakuerer disse bloggene er at jeg spaserer videre, et kapittel er over og en ny blogg illustrerer starten på et nytt. Nå vet jeg ikke helt om jeg vil kalle dette for et avsluttet kapittel, men det er definitivt avslutningen på noe i meg. Så nå sitter jeg her da og spekulerer på om det er på tide å ta ordene på nakken og evakuere igjen. Det er litt vemodig å ta livet av Pippi på Tur, men kanskje det må til? Kanskje starten på det nye kapittelet ikke kommer uten at jeg hjelper til... Jeg fintenker en stund til. Kanskje jeg bare er melodramatisk her på morgenen? Kanskje jeg endelig har funnet den bloggen jeg vil bo i til evig tid?

Været følger fortsatt humøret...

... og jeg er derfor usedvanlig glad for at jeg bor på Solkysten. I går "sprutregnet" det på alle mulige måter, men i dag titter solen frem og vekker meg på morgenkvisten. Dette blir en fin dag, jeg har bestemt at dette blir en fin dag og jeg gleder meg til å se hva den bringer.

En liten svipptur innom det eksterne skrivebordet midt i blogginnlegget forteller meg at dagen blir hektisk, lykke! Jeg har også, mellom gårsdagens regn og dagens sol, klart å komme meg så langt at jeg har avtalt en date på torsdag. Det kiler ørlite grann i magen, all den tid jeg aldri har bedrevet dette med dating. Men jeg får tenke som jeg tenkte om eksamen i hin hårde dager; får andre det til så klarer vel også jeg det.

Jeg skal fylle dagene mine med sol, fine øyeblikk og ikke så rent lite stahet, og så tenker jeg at Pippi er en gla-mongo igjen før vi vet ordet av det.

Da er det bare å ønske velkommen til det komplette vanvidd...

... for om man syns jeg er rar med innleggene som er publisert på bloggen er det absolutt ingenting mot de som ikke ble publisert! Her følger (antageligvis) en rask oppsummering:

• Tiden er lang for den som venter. Jepsipepsi, her er visst Pippi nedfor igjen. Dette innlegget er langt, kjedelig og jeg er veldig glad for at det aldri ble publisert. Fysj på seg som ikke smiler!
• Pakkingens mysterier: del 2. Mer pakkesutring, antar at jeg ble like lei av å skrive om det som dere er av å høre om det. Men her var det faktisk et relativt morsomt poeng med at jeg bedrev noe som minnet mer om evakuering enn pakking idet jeg reiste fra hotellet med champagne-boblene fortsatt inntakt i hodet og fylleangsten som et lite teppe over all normal oppførsel.
• Lurer. Dette er overskriften og jeg lurer på hva jeg lurte på. Dette kunne like godt vært et rasende festlig innlegg som et deppeinnlegg, antagelig er det like greit det gikk i kladd-boksen uansett.
• Polferden som nesten ble for mye selv for en erfaren polfarer. Dette er et morsomt innlegg waiting to be, men siden min venninne Frøken Hurramegrundt forteller denne historien bedre enn meg avventer vi dette innlegget til hun vil gjesteblogge her i Pippis univers. Det er det bare å begynne å glede seg!
• Eventyret. Et annerledes og litt fint innlegg som jeg har skarpe ambisjoner om å gjøre ferdig en gang.
• Mitt skip er lastet med... Nå skulle man trodd at dette var et morsomt innlegg om Pippis bokhyller eller annet interiørstæsj, men dette er faktisk enda ett furteinnlegg som jeg priser meg lykkelig for at aldri ble publisert. Det er godt det er et snev av internsensur på bloggen.
• Afrika, mitt Afrika... Innlegget som aldri ble noe ordning på, all den tid Afrika ble brått kanselert...
• Jeg, meg og mitt!!! Oioioi, her er det jammen en sinna liten Pippi på tur. Jeg er usedvanlig glad for at dette innlegget ikke slapp gjennom internkontrollen for her var det såpass mye stygt at jeg nesten ble redd her jeg sitter med te-koppen og er relativt smilende.
• Midnattskonsert. Dette innlegget forsvant, bokstavelig talt, i natten. Her la jeg ut om en fin tur i kirken for første gang på veldig mange år. Jeg fant aldri noen fin avslutning på det, antagelig fordi jeg ikke har vært flere ganger i kirken etter dette, så dermed forsvant også dette i kladdeboka.
• Er prinsippene tilbake? Hahahahaha! Jeg ler så jeg griner, for prinsippene var ikke tilbake da, og jeg kan vanskelig se for meg at de er tilbake nå. Rare damen

Det var det, de 200 innlegg med smått og stort! Okeida, jeg utelot et par kladd-innlegg som ikke engang jeg vil vedkjenne meg... ...for som jeg har sagt tidligere, dette er min blogg and I`ll cry if I want to, men det er likevel usedvanlig sjelden jeg gjør det i offentlighetens lys. Jeg vil gjerne oppfordre følgende gode bloggere til å følge samme konsept; Webtussa, Tante Grønn og Klatremus, for jeg er inderlig spent på hvilke skjeletter som ligger i deres skap. Dere 2 andre som følger med anonyme blogger, jeg vil gjerne lese deres skjeletter også, så sett i gang:)

Vi blogges, folkens:)

Ferdig for dagen

Ferdig pakket, ferdig vasket, ferdig gått, ferdig solt, ferdig jobbet og klar for sengen mens jeg smiler. Nå skal jeg drømme fine drømmer om dagens koseligste samtaleemne...

I morgen står jeg opp klokken 05.00, og jeg antar at smilet returnerer i 7-tiden.

Ahhh... Disse fridagene...

Jeg våknet av fuglekvitter og sovnet igjen, for å bli vekt av tekstmelding og stå opp. Det er en solid kontrast til gårsdagens oppvåkning, hvor jeg våknet av røykvarsleren som ulte. Forvirra og desorientert heiser jeg opp persiennen i en fei for å få ut røyken. Men det er ikke noe røyk! Desperat for å få slutt på ulingen tenker jeg at jeg kan slå den av, men jeg når ikke opp!!! Svarte!!! Så dermed ender det opp med at jeg står naken i senga og vifter med puta foran røykvarsleren, mens jeg banner som bare finnmarkinger kan. Idiotiske analfabet-varsler! Jeg aner fortsatt ikke hvorfor den gikk av, annet enn at det kanskje var for å avbryte den koselige drømmen jeg hadde.

Fridager er egentlig herrrlige dager, men som det rare mennesket jeg er føler jeg at jeg kanskje burde jobbet litt, kanskje jeg kunne gjort noe fornuftig isteden for å bruke hele dagen på sløving. Jeg kompromisser med meg selv, avtaler en visning i ettermiddag, og er dermed godt fornøyd med meg selv her jeg sitter og koser meg med kaffe. I går kveld ringte det en kunde på en leilighet klokken 23.20, og jeg lovte meg selv at han ikke skal få leie gjennom meg noensinne! Jeg ringer ikke en gang mine nærmeste venner etter 22.00 uten å ha forsikret meg om at de er våken først. Tulling!

Jeg skal gå tur i solen i dag, og så får vi se om dagens smil henger ved i kveld. Kvelden skal tilbringes med pakking, så det er ikke noen garanti for at jeg fortsatt smiler idet jeg kryper under dyna. Likevel tror jeg kanskje at dagen fortsatt er fin, da det igjen er sivilpakking som står på programmet, og følgende ting allerede er lagt frem; kast-opp telt, sovepose, 100 festivalpass og tamburin. Og før noen nå tror at det er et oppkast-telt som er pakket, det er ikke det, det er nemlig et vaske-ekte kaste i luften, så er det oppslått-telt.