Pippi på Tur

Av og til...

2009-09-01T22:27:00.000+02:00

... kikker jeg innom her.

... tenker jeg på hvordan det var.

... lurer jeg på hvordan det hadde vært...

Pippi has left the building

2009-05-27T10:30:00.002+02:00

Som tenkt så gjort!

Jeg har pakket ned ordene mine, og pakket de ut et annet sted. Dersom noen skulle ønske å følge ordene til deres nye bosted kan de sende meg en epost på badfjolla (at) hotmail.com, så skal vi se om ikke Pippis nye farvann avsløres.

Takk for følget og til lykke på reisen for meg!

På flyttefot

2009-05-27T08:41:00.003+02:00

Jeg har de siste 2 månedene vært på flyttefot i hodet. Jeg har hatt lyst til å flytte bloggen og jeg har kikket på jobb både i Kristiansund og i Oslo. Ved nærmere ettertanke er det sikkert ikke noen dårlig ide, men jeg skal likevel ta sommeren her i vakre Vestfold før jeg eventuelt gjør alvor av mine ønsker om å flytte. Når det gjelder bloggen, og flyttingen av den, skyldes dette andre ting. Jeg har gjort det en rekke ganger, lagt ned en blogg og startet opp en ny. Utover den ganske verdensvev ligger det vel ikke mindre enn 5 rare pippi-blogger, hvor tanker, liv og levnet er gjennomgått i ord.

Grunnen til at jeg evakuerer disse bloggene er at jeg spaserer videre, et kapittel er over og en ny blogg illustrerer starten på et nytt. Nå vet jeg ikke helt om jeg vil kalle dette for et avsluttet kapittel, men det er definitivt avslutningen på noe i meg. Så nå sitter jeg her da og spekulerer på om det er på tide å ta ordene på nakken og evakuere igjen. Det er litt vemodig å ta livet av Pippi på Tur, men kanskje det må til? Kanskje starten på det nye kapittelet ikke kommer uten at jeg hjelper til... Jeg fintenker en stund til. Kanskje jeg bare er melodramatisk her på morgenen? Kanskje jeg endelig har funnet den bloggen jeg vil bo i til evig tid?

Været følger fortsatt humøret...

2009-05-27T08:17:00.004+02:00

... og jeg er derfor usedvanlig glad for at jeg bor på Solkysten. I går "sprutregnet" det på alle mulige måter, men i dag titter solen frem og vekker meg på morgenkvisten. Dette blir en fin dag, jeg har bestemt at dette blir en fin dag og jeg gleder meg til å se hva den bringer.

En liten svipptur innom det eksterne skrivebordet midt i blogginnlegget forteller meg at dagen blir hektisk, lykke! Jeg har også, mellom gårsdagens regn og dagens sol, klart å komme meg så langt at jeg har avtalt en date på torsdag. Det kiler ørlite grann i magen, all den tid jeg aldri har bedrevet dette med dating. Men jeg får tenke som jeg tenkte om eksamen i hin hårde dager; får andre det til så klarer vel også jeg det.

Jeg skal fylle dagene mine med sol, fine øyeblikk og ikke så rent lite stahet, og så tenker jeg at Pippi er en gla-mongo igjen før vi vet ordet av det.

Da er det bare å ønske velkommen til det komplette vanvidd...

2009-05-25T21:22:00.006+02:00

... for om man syns jeg er rar med innleggene som er publisert på bloggen er det absolutt ingenting mot de som ikke ble publisert! Her følger (antageligvis) en rask oppsummering:

Tiden er lang for den som venter. Jepsipepsi, her er visst Pippi nedfor igjen. Dette innlegget er langt, kjedelig og jeg er veldig glad for at det aldri ble publisert. Fysj på seg som ikke smiler!
Pakkingens mysterier: del 2. Mer pakkesutring, antar at jeg ble like lei av å skrive om det som dere er av å høre om det. Men her var det faktisk et relativt morsomt poeng med at jeg bedrev noe som minnet mer om evakuering enn pakking idet jeg reiste fra hotellet med champagne-boblene fortsatt inntakt i hodet og fylleangsten som et lite teppe over all normal oppførsel.
Lurer. Dette er overskriften og jeg lurer på hva jeg lurte på. Dette kunne like godt vært et rasende festlig innlegg som et deppeinnlegg, antagelig er det like greit det gikk i kladd-boksen uansett.
Polferden som nesten ble for mye selv for en erfaren polfarer. Dette er et morsomt innlegg waiting to be, men siden min venninne Frøken Hurramegrundt forteller denne historien bedre enn meg avventer vi dette innlegget til hun vil gjesteblogge her i Pippis univers. Det er det bare å begynne å glede seg!
Eventyret. Et annerledes og litt fint innlegg som jeg har skarpe ambisjoner om å gjøre ferdig en gang.
Mitt skip er lastet med... Nå skulle man trodd at dette var et morsomt innlegg om Pippis bokhyller eller annet interiørstæsj, men dette er faktisk enda ett furteinnlegg som jeg priser meg lykkelig for at aldri ble publisert. Det er godt det er et snev av internsensur på bloggen.
Afrika, mitt Afrika... Innlegget som aldri ble noe ordning på, all den tid Afrika ble brått kanselert...
Jeg, meg og mitt!!! Oioioi, her er det jammen en sinna liten Pippi på tur. Jeg er usedvanlig glad for at dette innlegget ikke slapp gjennom internkontrollen for her var det såpass mye stygt at jeg nesten ble redd her jeg sitter med te-koppen og er relativt smilende.
Midnattskonsert. Dette innlegget forsvant, bokstavelig talt, i natten. Her la jeg ut om en fin tur i kirken for første gang på veldig mange år. Jeg fant aldri noen fin avslutning på det, antagelig fordi jeg ikke har vært flere ganger i kirken etter dette, så dermed forsvant også dette i kladdeboka.
Er prinsippene tilbake? Hahahahaha! Jeg ler så jeg griner, for prinsippene var ikke tilbake da, og jeg kan vanskelig se for meg at de er tilbake nå. Rare damen

Det var det, de 200 innlegg med smått og stort! Okeida, jeg utelot et par kladd-innlegg som ikke engang jeg vil vedkjenne meg... ...for som jeg har sagt tidligere, dette er min blogg and I`ll cry if I want to, men det er likevel usedvanlig sjelden jeg gjør det i offentlighetens lys. Jeg vil gjerne oppfordre følgende gode bloggere til å følge samme konsept; Webtussa, Tante Grønn og Klatremus, for jeg er inderlig spent på hvilke skjeletter som ligger i deres skap. Dere 2 andre som følger med anonyme blogger, jeg vil gjerne lese deres skjeletter også, så sett i gang:)

Vi blogges, folkens:)

Ferdig for dagen

2009-05-21T21:40:00.002+02:00

Ferdig pakket, ferdig vasket, ferdig gått, ferdig solt, ferdig jobbet og klar for sengen mens jeg smiler. Nå skal jeg drømme fine drømmer om dagens koseligste samtaleemne...

I morgen står jeg opp klokken 05.00, og jeg antar at smilet returnerer i 7-tiden.

Ahhh... Disse fridagene...

2009-05-21T09:54:00.006+02:00

Jeg våknet av fuglekvitter og sovnet igjen, for å bli vekt av tekstmelding og stå opp. Det er en solid kontrast til gårsdagens oppvåkning, hvor jeg våknet av røykvarsleren som ulte. Forvirra og desorientert heiser jeg opp persiennen i en fei for å få ut røyken. Men det er ikke noe røyk! Desperat for å få slutt på ulingen tenker jeg at jeg kan slå den av, men jeg når ikke opp!!! Svarte!!! Så dermed ender det opp med at jeg står naken i senga og vifter med puta foran røykvarsleren, mens jeg banner som bare finnmarkinger kan. Idiotiske analfabet-varsler! Jeg aner fortsatt ikke hvorfor den gikk av, annet enn at det kanskje var for å avbryte den koselige drømmen jeg hadde.

Fridager er egentlig herrrlige dager, men som det rare mennesket jeg er føler jeg at jeg kanskje burde jobbet litt, kanskje jeg kunne gjort noe fornuftig isteden for å bruke hele dagen på sløving. Jeg kompromisser med meg selv, avtaler en visning i ettermiddag, og er dermed godt fornøyd med meg selv her jeg sitter og koser meg med kaffe. I går kveld ringte det en kunde på en leilighet klokken 23.20, og jeg lovte meg selv at han ikke skal få leie gjennom meg noensinne! Jeg ringer ikke en gang mine nærmeste venner etter 22.00 uten å ha forsikret meg om at de er våken først. Tulling!

Jeg skal gå tur i solen i dag, og så får vi se om dagens smil henger ved i kveld. Kvelden skal tilbringes med pakking, så det er ikke noen garanti for at jeg fortsatt smiler idet jeg kryper under dyna. Likevel tror jeg kanskje at dagen fortsatt er fin, da det igjen er sivilpakking som står på programmet, og følgende ting allerede er lagt frem; kast-opp telt, sovepose, 100 festivalpass og tamburin. Og før noen nå tror at det er et oppkast-telt som er pakket, det er ikke det, det er nemlig et vaske-ekte kaste i luften, så er det oppslått-telt.

Fornuften

2009-05-19T10:32:00.003+02:00

Jeg sitter og gløtter på ordtak for å gjøre dagen litt bedre, dagens tema er fornuften.
Det finnes tilfeller hvor det å være fornuftig vil si å være feig.
Jepp, det gjør definitivt det, men kanskje det er greit å være feig av og til, så lenge man er klar over konsekvensene.
Den absolutte fornuft avgikk ved døden i aftes kl. 11,
sa Henrik Ibsen og jeg ler her jeg sitter, for mannen som døde i 1906 har helt rett. Fremsynte, morsomme Ibsen!
Din fornuft er uten forstand før den har steget til ditt hjerte.
Oioioi, se denne traff akkurat der den skulle treffe, og jeg sluttet å le over Ibsens fremsynthet.
Midt i tristessen avslutter jeg med dette:
Fornuften omfatter både sannheter man forteller, og noen som man må fortie.
Og for de av dere som nå lurer på om Pippi er full, det er hun ikke! Hun er bare litt rar for tiden, og så snart hun er blitt frisk igjen kan man sikkert atter en gang glede seg over forståelige tanker.

Reisen tilbake til sivilisasjonen

2009-05-17T15:23:00.006+02:00

Jeg er på god vei hjem til det sentrale Østlandet og sitter på Vigra flyplass i Ålesund og nyter kaffen, så godt som det lar seg gjøre å nyte flyplasskaffe. Det virker som alle mine reiser er strabasiøse dagsmarsjer hvor man strever seg frem med minst to av de følgende transportmidler; bil, buss, fly, hurtigrute, tog og ferge. Dagens reise er langt fra de verste jeg har foretatt, da dagen startet fredelig i hengekøya med kofferten ferdigpakket og mange timer til avreise. Min far er så elskverdig at han bærer kofferten ned til bilen og så er det bare å legge i vei for her er det ferger som skal nås. Kjøreturen er fabelaktig og Nørdmøre viser seg fra sin beste side med godvær, lite trafikk og en ferge som ikke har kjørt idet vi entrer havna. Jeg klarer å vri en svele ut av nevene til en koselig fergemann og dagen er dermed berget!

Fergeturen er over og så er det bare en god times kjøring via 2 uferdige tunneler som gjenstår og jeg er ute i god tid før avgang. Flyturen kommer til å gå kjapt med under en times tid i luften. Deretter venter 2 timer i bil sammen med min gode Hallik-Olsen før jeg kan spasere inn i Villa Villakula. Som finnmarking er man vant til at det ikke bare er en flytur som skal unnagjøres, men derimot et aldri så lite triatlon med ymse transportmidler. Jeg ser imidlertid frem til å kaste beina opp på bordet, lene meg tilbake i godt selskap og spise en koselig middag, for borte er bra men hjemme er fortsatt best!

I hodet...

2009-05-16T18:38:00.005+02:00

... var det planlagt et laaangt innlegg om lysthusets fortreffeligheter, men etter et besøk hos min Onkel O og Tante M var det noe helt annet som stod mitt hjerte og mine bokstaver nærmest. De er det perfekte ektepar, da de etter mange års ekteskap fremstår som absolutt lykkelige. De er en av de få jeg har sett som fortsatt flørter, erter og koser med hverandre. De har små øyeblikk hvor det rundt ikke teller, hvor det bare er dem som tar spøken og de ler godmodig med hverandre. Jeg kommer aldri til å ta til takke med noe mindre enn dette. Jeg vil også ha en ektemann som fortsatt er forelsket etter så mange år sammen, som fortsatt smiler og ler med meg og som fortsatt ønsker å dele livet med meg.

Onkel O har nok vært nærmere 2 meter høy før han med alderdommen har krympet noe, mens Tante M var lav og har blitt enda mindre. Jeg har alltid sett på umake par og tenkt at det ser rart ut, men aldri med disse to, for de passer hverandre og er perfekte sammen. De har, sørgelig nok, aldri fått barn sammen. Jeg tror ikke de ser det som det helt store savnet nå lenger for de har hverandre og de har en solid skare familie som besøker dem så snart det er anledning. Det er utenkelig for meg å være i Kristiansund uten å legge turen innom og det kommer til å bli et stort savn når de en gang ikke er lenger.

Så nå kommer det, ønsket som sies i solnedgangen uten en flaske å gni på: jeg ønsker meg det som de har. Jeg ønsker meg en mann som setter pris på meg for meg og som ser meg for meg. Jeg ønsker å være for ham den som er der når han trenger det og jeg vil få ham til å le. Jeg ønsker meg smil, fortrolighet og gjensidig forståelse. Jepp, store krav for liten dame, men så er jeg vel kravstor da!

Det eneste lysthuset i mils omkrets

2009-05-16T18:14:00.005+02:00

Etter en liten runde i dag er det godt å kunne trekke seg litt tilbake og nyte stillheten. Ja nettopp, selv jeg, pratemaja, vil av og til lene meg litt tilbake og ha det fredelig. I freden nytes ettertanken og det var akkurat det et slitent hode hadde bruk for.

Nå, tilbake til lysthuset: min onkel har lenge drømt om å bygge et lysthus på tomtens topp. Utsikten er spektakulær og området egner seg utvilsomt som lysthus-tomt. Ikke desto mindre tørr jeg påstå at dette er det eneste lysthuset i mils omkrets, i hvert fall så langt jeg kan se herfra. Som tenkt så gjort, min onkel gikk i gang med prosjektet. Trinn 1: skaff vinduer. Som møringer flest sitter kronestykkene langt inne, så dermed må man igangsette kreative baner for å få tak i disse. Løsningen ble å farte det sentrale Østlandet land og strand rundt for å plukke opp vinduer som ble donert bort mot henting. Jeg var på besøk hos ham når vinduene var vel hentet og stod på tilhenger og jeg tenkte at dette må vel bli det mest brokete lysthus sett på denne siden av New Dehli. I stand corrected, for lysthuset er flott! Riktignok er det ene vinduet mindre enn de andre, men plasseringen gjør at det ser ut som at det er meningen det skal være slik. Videre er innsiden av lysthuset ikke helt ferdigstilt, slik at man kan se at de forskjellige vinduene kanskje ikke helt kommer fra samme sted, da vi har karmer i lyseblått, gult, grønt og litt rødt. Men hvem ser vel på innsiden når utsikten er så flott? Utsiden er ferdigmalt (nesten) og det tar seg flott ut her det troner i skogen på Frei. Under lysthuset er det diverse snedige løsninger og barduneringer, men dette skal jeg ikke gå nærmere inn på all den tid jeg aldeles ikke er noen takstmann. (og takk for det!)

Å eldes med stil

2009-05-16T13:27:00.003+02:00

Hytta ble innkjøpt når jeg var 12 år gammel og jeg hadde min første sommer her når jeg var 13. Som 13-åring, oppvokst på øya i ishavet, var jeg meget opptatt av trær og jeg adopterte et grantre som mitt eget. Grantreet rakk meg til rett over knærne og jeg hadde en slags håpløs drøm om at når treet var juletreklart skulle hele familien feire en fredfull jul her. Fredfulle julefeiringer er mangelvare i min familie og drømmen om julen på hytta skulle aldri bli realitet. Isteden ser jeg nå at treet mitt rekker godt over hyttetaket og jeg ler litt av meg selv og mine tåpelige drømmer. Treet mitt viser at jeg har blitt noe eldre jeg også og det står der som en slags bauta over min drøm. Jeg smiler av at jeg i løpet av årene som gikk satte opp pinner med rødt garn rundt det slik at det ikke skulle bli spist av gressklipperen. Jeg smiler av at det har blitt introdusert for 2 av mine tidligere menn. Jeg smiler av at treet er litt som meg der det står og er fin langt i fra, men dessverre langt i fra fint. Det er litt tustent i toppen og kanskje litt tjukt nedentil, men jeg er glad i treet mitt likevel.

Sightseeing for dummies

2009-05-15T20:58:00.007+02:00

Jeg er alltid innom Vanndamman når jeg er i Kristiansund. Vanndamman er en grønn og våt oase midt i sentrum av Kristiansund hvor det bor ufattelige mengder av måker og duer, en god del titting, samt svaner, ender og påfugl. Til min fars store fortvilelse (møringen vrir seg i smerte) insisterer jeg på at det skal fores når vi er der og jeg gikk effektivt inn for å robbe fryserer for brød. Jeg storkoser meg idet fuglene svermer rundt meg og måkene angriper duene i et forsøk på å få alt brødet.

(Kjære Prinsesse SuperVero, du hadde hatet dette stedet og jeg lover på tro og ære at om vi noen gang reiser til Kristiansund skal du slippe sightseeing i Vanndamman!)

Litt bortenfor måkehelvette bor anda som ser ut som noen har kjørt over hodet på den og påfuglene. Måkene er litt engstelig for anda og jeg må ærlig innrømme at det er jeg også. I et øyeblikks overmot for noen år siden tenkte jeg at denne er så koselig at den kan spise av hånden. Det kunne den i aller høyeste grad, problemet var bare at den ikke bare spiste av hånden, men også forsøkte å spise hånden. Denne anden har næringsvett, for selv om den virkelig er stygg er det nok den som får mest mat av alle fuglene i dammen. Den har lært seg noe så morsomt som å puste som en bikkje mens den logrer med svansen og later som den tygger i luften. En entusiastisk liten kvakk-kvakk som jeg gjerne skulle pakket i kofferten og tatt med hjem.

Velkommen til paradis

2009-05-15T11:06:00.007+02:00

Jeg er ankommet paradis, og paradis for meg er familiehytta i Kristiansund. Etter en flytur hvor jeg sovnet før flyvertene rakk å lukke døren og våknet midt i en fin drøm idet flyet landet med et brak. Litt forvirra, og fortsatt med stemningen av fin drøm i hodet, tusler jeg ut i solen på Ålesund flyplass. Dette er en typisk distriktsflyplass med typisk distrikts størrelse og idet jeg ser at minibanken er ute av drift antar jeg at taxi er eneste befordringsmiddel derifra som tar Visa. Men nei, for nå befinner man seg i de mer sympatiske strøk av landet og flybuss-sjåføren forbarmer seg over meg og sier at jeg bare skal klyve ombord og ikke si det til noen. Koselig tur Ålesund rundt, Ålesund minner forresten om Venezia og jeg vil reise til byen som turist, som ender på rutebilstasjonen. Vel fremme løper jeg med koffert, pc og kaffe avgårde for å finne Timesekspressen som skal frakte meg til mitt Kristiansund. Jeg finner enda en koselig buss-sjåfør som sier at jeg ikke rekker å løpe i minibanken, men at jeg bare skal stige ombord så finner vi nok en minibank senere på ruten. Det er deilig å befinne seg i de mer servicevennlige delene av landet!

Bussturen kan bare beskrives som vakker og selv om jeg hadde et solid underskudd på søvn lot det seg ikke gjøre å sove for utsikten kan bare beskrives som fantastisk! Jeg forguder Nordvestlandets høye fjell som stuper ned i fjorder og sjø. Det tar rett og slett pusten fra meg.

Ettermiddagen ble tilbragt i hengekøyen i undertøy, mens jeg slumret og ønsket meg en adskillig lengre ferie her. Jeg glemmer i blant hvor fin hytta er og hvor fredelig det er her, men så snart jeg klatrer opp kondisbakken og ser eiendommen kjenner jeg roen senke seg.

Jeg sov lenge og vel i min loppemarkedseng på mitt loppemarkedrom og våkner flere ganger til fuglekvitter. Jeg har for en gangs skyld ikke pakket bikini, da jeg tenkte jeg skulle kjøpe bikini her, så derfor tar jeg på meg undertøy og trasker ned og setter på kaffe. Morgenene her på hytta følger sitt kjente mønster og jeg spaserer derfor på toalettet etter at kaffen er igangsatt. Skjønt toialett og toalett, det er en dritar her, en hjemmesnekret utedo, hvorpå min onkel klasket inn et vindu siden han ikke gadd å snekre siste veggen. På hytta sitter jeg med døra åpen, røyker og fintenker mens jeg venter på å høre at kaffen koker.

Det er 5 mål tomt som omkranser hytta, hvorav 2 av dem er gjort om til plen og resten er naturtomt med ved, fjell, brønn og nå et flunkende nytt lysthus! Plenen er festlig for den er bygd opp i platåer. Når hytta ble innkjøpt bestod tomten av en ordentlig bakke, og kun bakke. Min far, kapteinen, har ved alle mulige anledninger iført seg en liten dongeriskjorts og fremstått som moldoksen. Han har gjennom 12 år forvandlet bakkelandskapet til 7 forskjellige platåer med fin plen og flotte solområder. Moldoksens redskaper er kun en spade, en trillebår, samt tidligere en bikkje som hjalp til å grave frem røtterne til de 317 trærne som bebodde bakkelandskapet. Vel ferdig med plenprosjektet har min far gått videre til andre gartnerjobber, noe som medfører at vi har en anseelig samling med innesperrede busker, trær og blomster på tomta. Rådyrene elsker min fars beplantning, men min far er ikke overbegeistret over å skulle fø opp hele Kristiansunds rådyrflokk, derfor er samtlige velsmakende busker inngjerdet med det som kjelleren kan by på av pinner, tau, hyssing, etc. Det ser noget spesielt ut, med minimumssikkerhetsfengsel for spesielle planter og trær i hele hagen.

Hytta bærer også preg av Pippis stuttføtter og jeg lo godt da jeg så klatretreet med innspikret trinn slik at små Pippier kunne få klatre i trær når hun befant seg på et sted hvor det faktisk var trær. Oppveksten på øya i ishavet medførte en iboende lengsel og tro på at treklatring var det morsomste som kunne bedrives av utendørs aktiviteter. I løpet av mine dager her skal jeg traske opp på trinnet, som jeg fortsatt trenger da mine bein ikke har vokst vesentlig de siste 10 årene, og se om verden fortsatt er fantastisk i toppen av et tre.

Helikoptermannens tapre forsøk

2009-05-14T11:19:00.003+02:00

Jeg traff en mann som trodde han kunne imponere med materielle ting. Han åpner en samtale med: jeg har vurdert å kjøpe meg helikopter. Ja vel, tenker jeg, som har vurdert å kjøpe meg en ny bukse. Han legger ut om huset hans som ligger ute for salg til 22 millioner. Ja jøss, huset var kjempefint og hadde en fabelaktig beliggenhet, men det var langt fra like koselig som min slitte leilighet i Villa Villakula som bare ligger 8 kvartaler fra landets vakreste hage.

Helikoptermannen må ha likt meg, for det har nå gått en uke med mange meldinger og mye mas. Han er i Tønsberg, møtes for kaffe, middag, sex, whatever!?! Jeg kan ikke fatte og forstå hva i all verden han har sett i meg, og jeg kan heller ikke fatte og forstå hva han skal med meg. Jeg var et par dager fristet til å møte ham bare for å se hva han faktisk trodde vi kunne ha til felles annet enn yrke. Det gikk over! Det gikk over i det jeg skjønner at jeg ikke vil gå på date, jeg har ikke lyst til å teste ut andre, jeg har ikke lyst til å flørte og jeg har i hvert fall ikke lyst til å møte en mann med mange dyre ting som ikke har evnet å få meg til å le en eneste gang på de 47 meldingene jeg har fått den siste uken.
Takk som byr, jeg tror jeg spyr!

Pakke-pakke-pakke!!!

2009-05-13T17:56:00.003+02:00

Alle månedens helger innebærer pakking! Men denne helgens pakking er adskillig mindre strabasiøs enn forrige helgs. Jeg skal på tur i sivil og kan dermed formålsløst slenge klær i kofferten, i tillegg til at jeg kom på den fantastiske plan å ta med den store kofferten selv om jeg bare skal bort i 4 dager slik at jeg slipper siling. Anything goes, tenker jeg idet jeg slenger i alle t-skjortene jeg liker fargen på. Jeg satser penger på at jeg kommer til å se ut som en ukoordinert punker idet jeg skal kle på meg klærne i kofferten, men hva gjør nå det når turens destinasjon er den vakre familiehytta på Mørekysten? Hei hvor det går, synger jeg høyt og skjærende i det jeg innser at jeg er ferdigpakket hvert øyeblikk (les kofferten er snart full) og siden jeg vasket leiligheten før pakking kan jeg se frem til en herrrlig kveld i godt selskap med god kaffe. Hohoho, sivilpakking er nesten (!) gøy! Så nå gjenstår det bare å finne en mann som vil være med å bære kofferten min opp den lange kondisbakken til hytta. Anyone...?

Livet i solen

2009-05-12T22:24:00.004+02:00

Akkurat nå er det sol, masse sol, og jeg er så glad. Jeg er så glad i livet mitt, som består av en fantastisk morsom jobb, en utrolig koselig leilighet, mange vakre mennesker rundt meg i tillegg til at dagen i dag var fyllt med vakre øyeblikk.

Jeg er så takknemlig for evnen til å glede meg over de små ting. Vi snakket om det i dag, og jeg tenker, i det jeg sitter alene med tente lys og fredelig musikk, at dette er antagelig den av mine egenskaper som jeg er mest takknemlig for. Det å kunne glede seg vilt og uhemmet over de små (og store) ting her i livet gjør at man mange ganger i løpet av en dag kjenner gleden kile i magen og dette må vel være en av de beste følelsene i verden!

Snart, ganske så snart, håper jeg å kunne glede meg over en stor ting, men inntil videre tar jeg til takke med de små vakre øyeblikkene og holder dem kjærere enn noe annet.

Morgenrutiner

2009-05-11T08:54:00.007+02:00

Jeg står opp av den varme sengen etter et par runder med slumring. Jeg trasker (nesten blind) inn på badet og skrur på radioen (dog ikke i dag, for da var den allerede på). Jeg varmer en trøtt skrott i dusjen mens jeg tenker på dagens avtaler og planer. Jeg kler på meg syngende (skjærende) og hører på at de lurer noen fem på. Jeg sitter og koser meg med kaffe mens jeg leser blogger, nettaviser og selvsagt runder Facebook for sladder. Jeg smiler av radiofrokosten på P4 og jeg koser meg med musikken de spiller.

Jeg tenkte på det i går, at jeg virkelig koser meg på morgenen og er litt redd for å skulle måtte dele morgenen med noen andre. Men tanken på å skulle dele morgenen med noen andre er ikke så skummel når jeg ser for meg at den andre er en person som også liker radio i dusjen, en som også liker å synge allsang, en som setter på kaffe og som er like fredelig anlagt som man skal være på morgenen. Kanskje man kan våkne til et smilende ansikt og på den måten få den beste starten på dagen som er mulig å oppdrive?

Helgens fornøyelser har lært meg at jeg faktisk er kresen, jeg er sær og jeg vet hva jeg vil ha. Tidligere har jeg vært damen som ble utrolig smigret hvis noen så mye som så i min retning. Jeg blir fortsatt smigret, men jeg krever nok mer enn et flatterende blikk for å bli sjarmert. Jeg liker meg selv best når jeg ler og jeg er redd jeg er blitt en gammel og sær dame som faktisk forventer at en mann får meg til å le. Jeg vil ha den mannen som kan få meg rolig når det trengs, den mannen som kan få meg til å le selv om jeg ikke er lattermild akkurat da, jeg vil ha den mannen som gir meg gåsehud ved berøringen, som tillater at hyperaktive Pippi får utløp for all sin energi når det trengs og jeg vil ha den mannen som koser kjærlig i natten.

Pippi har vært i krigen

2009-05-09T19:00:00.002+02:00

I hvert fall føles det slik akkurat nå... Jeg merker at jeg har lært følgende gjennom denne helgen:

Champagne og Jægermeister blir man ikke fyllesyk av. Ikke en gang om man drikker uante mengder.
Jeg er ikke så veldig glad i å bli sjekket opp og masete mannfolk er det dummeste jeg vet om! Jeg oppdaget også at jeg aldri kommer til å bli imponert av hverken biler, penger eller deres planer om å kjøpe helikopter. Fjompenisser!
Strømper har en levetid på ca 2,5 timer. Note to self: kjøp 5 pakker med strømper neste gang du skal ha en helaften i kjole!

Ikke desto mindre har det vært en morsom helg, og jeg har mange gode anekdoter å fortelle kjente og kjære i festlig lag!

Effektiv som få!

2009-05-07T13:16:00.004+02:00

Jeg klarte det! Jeg har pakket en fin koffert, hvorpå jeg gikk gjennom hver dag og tenkte på hva jeg skulle ha på meg. To antrekk for hver dag, og jeg smiler av min velorganiserte koffert; Pippi er omsider blitt voksen!

Pakkingen, og resten av kaoset, så nok ikke like voksent ut, der jeg løp rundt i leiligheten i undertøy og strøk klær, sang høyt og skjærende, tørket bort det støvet jeg så og skiftet sengklær så selv den mest bevandrede stuepike hadde blitt imponert! Jeg innser nå, når jeg satt meg ned med en kopp kaffe, at jeg har glemt bikinien... Dette er en av mine rariteter (enda en, tenker nå den gemene hop) jeg MÅ ha med meg bikini. For tenk hvis det går an å bade dit jeg enn skal, tenk hvis det plutselig åpenbarer seg en mulighet til et bad! Jepsipepsi, bikinien havner i pc-veska og da regner jeg med at alt er på stell!

Så her sitter jeg da, hypet på kaffe og stress, og har 2 timer til jeg skal være noe sted... Jeg er velsignet med evnen til å (nesten) alltid være tidlig ute, så da er det enda godt jeg også er velsignet med evnen til å kunne kose meg med en bok i ventetiden. Jeg oppdager, i det jeg drikker min 12. kopp kaffe i dag, at jeg ennå ikke har inntatt frokost, så jeg antar at dette kan presses inn i mitt lille vakuum av tid nå.

Hei hvor det går når Pippi pakker!

2009-05-07T09:30:00.005+02:00

Jeg er ikke noe flink til å pakke, og når jeg skal dra på en meglerkonferanse, og dermed er nødt til å kle meg pent, er det enda verre. Jeg sitter nå godt plantet på det eksterne skrivebordet med 6 kopper kaffe på plass i magen og sikkert 5 på vent på bordet, mens jeg delvis blogger, delvis svarer på telefoner, delvis leier ut og delvis sjekker ut nettaviser. Jeg er dronningen av uthaling og dette kommer til å ende som det pleier; med at jeg drar ut en passende / upassende mengde klær ut av klesskapet og stapper det ned i kofferten. Hvis lykken står meg bi vil det finnes klær som matcher i kofferten når jeg kommer frem, dersom ikke ender jeg opp som en rar blanding av punk og megler. Kanskje jeg for en gangs skyld skal være flink og faktisk pakke ordentlig? Neeeei, klarer ikke, for det kiler i magen av vakre smil og latter tidlig på morgenen. Jeg klarer knapt å konsentrere meg om jobben min, som jeg elsker, langt mindre om pakking, som jeg ikke kan fordra!

Jeg kikker på klokken for n`te gang og tenker at jeg har god tid. Jeg skal klare å pakke på en pertentlig måte. Jeg skal dra på kurs med min ordentlige kollega som har sorterte poser og tellekanter i håndvesken. Hun kommer til å få slag hvis hun ser kofferten min all den tid hun er redd vesken min. Huff og huff... Men så tenker jeg, hvis det nå er slik at håndvesker og kofferter representerer eierens hode og motsatt, så vil min koffert være et eneste stort smil og jeg ser for meg at det nesten lyser idet man åpner den. Det kunne vært verre, for det kunne regnet idet jeg åpnet den...

Ida Marie vræler i sangen Flink: Du må legge en plan!!! Ja, jeg skal legge en plan: jeg skal nå dra meg bort fra pc`en og dra klær ut klesskapet, jeg skal prøve klær før jeg pakker dem pent ned i kofferten, vel ferdig med dette prosjektet skal jeg vaske leiligheten og legge på nytt sengetøy for konfirmasjonsgjestene, før jeg løper i dusjen og sjainer meg for Get-together i kveld! Dette er den nye planen! Mens jeg gjør alt dette skal jeg høre på sanger som minner om deg og synge høyt og skjærende med mens jeg tenker på smil, smilerynker, latter, morsomme historier og alt annet som får meg til å smile mitt bredeste smil! Jeg er så glaaaaaaaaaaaa!

Et lite ord til den som er din make, får du i glansen av et smil tilbake.

2009-05-05T21:16:00.003+02:00

Jeg savner smil
Jeg savner ord
Jeg savner kos
Jeg savner latter
Men mest av alt savner jeg øynene som ser smilende ut, alltid.

Det kribler i magen av smil
Det kribler i magen av usagte ord
Det kribler i magen av kos som gis
Det kribler i magen av latter som deles
Men mest av alt kribler det i magen av de smilende øyne, alltid.

Jeg håper smilet blir for meg
Jeg håper ordene sies til meg
Jeg håper kosen blir til kos av meg
Jeg håper latteren skal deles med meg
Men mest av alt håper jeg de smilende øyne ser på meg, alltid.

"Det finnes ingen større kjærlighet...

2009-05-04T21:53:00.004+02:00

... enn den kjærligheten som holder fast, selv når det ikke ser ut som om det er noe å holde fast ved."

Jeg, sitatdronningen, har bestemt meg, jeg har bestemt meg for at jeg skal være lykkelig. Jeg fant ut hva som var kilden til lykke for meg og jeg nekter å la lykken dra. Jeg har et relativt langt perspektiv på prosjektet, og kanskje det er nettopp det som vil utgjøre hele forskjellen.

Tålmodighet er kunsten å håpe.

Sangen som traff meg i hjertet

2009-05-03T21:21:00.005+02:00

"Run Away"

"Looks like I've lost my will to carry on, my friend" she said

And you can hear it in my whispered cries for love

I need your blissful touch to carry me away again

So can we roll tonight, roll through your desert, can we start over and just...

Run away, run away tonight

It aint no victory, but I don't care,

I don't care if its wrong or right

We can just run away, run away tonight

It aint no victory but I don't care, I don't care if its wrong or right

"Looks like I've lost my will to carry on, my friend" she said

I'm like a posse that's been ridin' for days

I've got the scars to prove that love has had its day and it's way with me

So can we roll tonight, roll through your desert, can we start over and just...

Run away, run away tonight

It aint no victory but I don't care,

I don't care if its wrong or right

We can just run away, run away tonight

It aint no victory but I don't care,

I don't care if its wrong or right

This ain't no night to be on your own

You've got to know where you're coming from

To know just where you're goin', lord

You've got to know where you're coming from

This ain't no night to be on your own

Run away, run away tonight

It aint no victory but I don't care,

I don't care if its wrong or right

We can just run away, run away tonight

It aint no victory but I don't care

I don't care

Run away

Live (Birds of Prey)

Hohoho, I`m RICH!

2009-05-01T10:07:00.004+02:00

Jeg klikket innom Tjen penger-folderen på bloggen min og jeg er så stolt! Jeg har nå tjent hele 0,6 dollar! I`m rich!!! What to do with all this money?!? I følge dn.no er kursen 6,541 og jeg regner enkelt ut at jeg har tjent hele 3,93 kroner på reklame!

Jeg siterer BareNaked Ladies og sier:

If I had a million dollars Well, I'd buy you a monkey

Men siden jeg bare har 0,6 dollar får jeg vel ikke kjøpt stort annet enn kanskje en liten pakke ketsjup, og jeg som ikke engang liker ketsjup!

Mai er en fin måned

2009-05-01T09:16:00.003+02:00

Jeg gleder meg over at vi allerede er ankommet mai måned, den vakreste av alle måneder, både her på Solkysten og i Finnmark. Jeg våknet klokken 5 i natt og vurderte å stå opp, men hva i all verden skal man foreta seg så tidlig på morgenen alene? Derfor snudde jeg meg rundt, satte på radioen og slumret helt til 7. Morgenen er tilbrakt på det eksterne skrivebordet hvor jeg fikk unna all jobb som kunne gjøres uten å måtte ringe noen, da det slo meg at kundene sikkert ikke ble overbegeistret hvis eiendomsmegleren deres ringte klokken 7 på en fridag. Nå er det sikkert mange som får frysninger langt inn i den fagforenske ryggraden, men så lenge jeg ikke insisterer på å holde kontoret åpent på 1.mai er det vel greit. Dessuten er eiendomsmeglere parasitter, og ikke arbeidere, dermed føler jeg at jeg har mitt på det tørre;)

Jeg ler for meg selv over kaffekoppen mens jeg ser for meg eiendomsmeglere gå i 1.mai tog med følgende paroler:

Vi vil ned til 50 timers arbeidsuke!

Nei til sure kunder som ringer på kveldstid!

Gjør jobben sjæl hvis du ikke liker oss!

Hahahaha! Det er antagelig like greit at morgenkosen tilbringes alene, for det slår meg at min morgenlige humoristiske sans kanskje ikke appellerer til andre.

Oioioi!

2009-04-30T22:10:00.003+02:00

Jeg tester som kjent ut dette med nettdating og er nå imponert av å ha fått mitt desidert første virkelig intelligente komplement: At det betyr "Vakker" er ikke det i så fall pleonasme?? :D

Mannen som fanget min interesse er i ferd med å knuse mine etablerte fordommer mot rare menn på internett. Ja, jeg vet at man kan være rar selv om man kan fremmedord, det er kanskje til og med en bekreftelse på at man er rar. Men ikke desto mindre ler jeg her jeg sitter og skriver.

Så i nettdatingens navn; hva gjør man videre nå? Jeg kan jo ikke spillereglene for dette! Pokker, hvor er boken Nettdating for Dummies når man trenger den? Jeg vet hva man gjør videre, man tar seg et glass vann og en sigarett før man pakker med seg denne kveldens god-bok og trasker til sengs. Dagen har vært altfor lang til at jeg kan klare å imponere fremmedord-mannen!

Bare veloppdragne piker skriver dagbok. De andre har ikke tid.

2009-04-30T07:58:00.004+02:00

Ergo er jeg en veloppdragen pike;)
Dette er dagboken min, og jeg ler av det faktum at jeg etterstreber lesere av dagboken. I mine dagboks-skriblerier tidligere var det på alle mulige måter om å gjøre at den ikke ble lest av andre, mens jeg i dag koser meg når jeg ser at det er nye lesere innom. Likevel har jeg gjenopplivet mitt prosjekt med det fineste i livet. I alle perioder av livet mitt hvor ting kanskje ikke har vært helt i hundre har jeg skrevet i en rød fin bok. I denne boken skal man ved kveldens slutt skrive 3 ting man er glad for i løpet av dagen. Dette er en fin måte å få lagt seg til å sove med ett smil, for hver dag bør, må og skal inneholde hvert fall 3 ting man er glad for.
Kanskje det er denne boken som er årsaken til at jeg ser gleden i de små ting, kanskje boken har lært meg å glede meg over en god ost, en fin sang, et flott smil, et pent skjell, en morsom telefonsamtale og det faktum at gresset blir grønnere for hver dag som går.

Jeg er glad for at jeg har evnen til å glede meg over de små ting.

Jeg er glad for at solen skinner.

Jeg er glad for at arbeidsdagen min i dag blir mer enn hektisk.

Se det, jeg kan finne 3 ting jeg er glad for selv om det bare er en time siden jeg våknet! Jeg drar til med et Jokke-sitat for å glede resten av magen: Sola skinner og jeg er så glaaa!

Sagt ord kommer aldri igjen

2009-04-29T21:16:00.003+02:00

Jeg er en dame av mange ord. Jeg liker å leke med ord, både skriftlig og muntlig, og jeg liker effekten av ord. Jeg legger mye i andres ord, kanskje mer enn de aner, for jeg antar at deres ord betyr like mye som mine. Det er det visst ikke alltid de gjør...

Likeledes kan ett ord, eller en liten setning, bety så mye for meg. Det kan bety glede, det kan bety sorg, det kan bety en begynnelse eller det kan bety en avslutning. I dag fikk jeg en avsluttende setning. Jeg vet ikke om avsenderen mente det som en avsluttende setning, men det var det den ble. Jeg har ventet på avslutningen, for uten den har jeg hengt hvileløs i ingenmannsland. Jeg har nå returnert til virkeligheten og jeg ser tingene som de var og som de ble. Mitt liv vil ikke bli tommere av avslutningen, det vil bare bli annerledes. Hans liv vil også bli annerledes, og jeg håper den annerledesheten vil føre til noe bedre for ham. Noe mer varig og noe lykkeligere. Jeg håper han finner det han leter etter som han ikke fant hos meg.

Nå skal jeg ta på meg skoene og traske videre, i livet og i ordene...

Vel hjemme...

2009-04-28T20:28:00.004+02:00

... og ferdig for dagen, usannsynlig lykkelig selv under rådende omstendigheter! Lykken er de små ting, tenker jeg, og beundrer min vakre nye blå Tivoliradio! Tivoliradioen er strategisk plassert på badet, for det er den radioen som brukes mest. I stuen befinner det seg en fin og koselig radio som jeg har fått hos min mor. På soverommet mitt bor slogradioen, som er flyttet fra badet for anledningen. Slogradioen har tidligere bodd på min fars bu, hvor den antagelig har samlet opp nok fiskeslog til å kunne brukes som agn for fiske etter hai. På gjesterommet står den billige reklameradioen min far donerte til meg i et anfall av gavmildhet når han oppdaget at jeg bodde uten tv i Bergen. I en eske på gjesterommet ligger en enda billigere radio som også er donert av min far.

Jeg innser at jeg har flere radioer enn jeg har rom i leiligheten og blir plutselig redd for at Kringkastingen vil kreve meg for lisenspenger selv om jeg ikke har tv... Jeg benytter meg nok mer av NRK enn de fleste som har tv... Hjelp! Kanskje jeg bare skal melde meg selv? Blir ikke det formildende omstendigheter? Nei, nå løper jeg på Slottsfjellet før skumle NRK-folkene ankommer for å skremme stakkars lille radio-glade meg!

Jeg savner den gamle jobben min...

2009-04-28T16:47:00.002+02:00

... for på den gamle jobben var det kultur for overtid, service og det faktum at det er kundene som betaler lønna vår. Jeg arbeider nå på et sted hvor det er kultur for at jobb er jobb og fritid er fritid. De ser på eiendomsmegling som sitt arbeide og ikke som en livsstil. Jeg sitter alene på kontoret og jobber nå, mens jeg tidligere kunne sitte å jobbe sammen med en eller flere av mine kollegaer og hente take-away og le når det var noe som var vanskelig.

Nå kunne jeg sikkert satt meg hjemme og jobbet, men siden leiligheten er for tom nå for tiden tror jeg at jeg holder meg på kontoret isteden. Jeg må visst bare innse at jeg er en sosial-jobber og at jeg vantrives med å ha en 9-4 jobb like mye som jeg vantrives med å ha kollegaer som ser på det som en 9-4 jobb.

Alle, bortsett fra kundene, burde være glad for at det ikke er jeg som er sjef her på huset!

Mitt Finnmark

2009-04-28T08:03:00.006+02:00

Idet jeg leser at veien til Hamningberg er åpnet kjenner jeg det stikker litt i savnet. Få steder er så vakre som Finnmark når våren hardnakket presser seg frem mellom vårstormer, 17.mai-hagl og iskalde spaserturer. Jeg vet at solen for hver dag som går minner mer om midnattsolen og at snart, ganske så snart, tilbringes sløve netter i det herlige lyset.

Bare noen dager før http://www.finnmarken.no/ kunne melde om åpen vei bestilte jeg meg en uke ferie, en uke ferie sørover. Jeg gleder meg til å kose meg på stranden, spise lunsj under parasolen, drikke sangria etter en bedre middag, og så videre, men det stikker litt at jeg reiser feil vei akkurat når Finnmark er på sitt desidert vakreste!

Se selv og sammenlign, hvor ville du reist?

Tiden strekker til for den som bruker den...

2009-04-26T21:48:00.002+02:00

... sa Leonardo da Vinci og han har helt rett! Dette er mitt 26.april-forsett, altså mitt forsett for våren. I dag har jeg brukt tiden i godt selskap, med god mat og flottanes underholdning. Jeg er lykkelig:)

Min venninne sa det var gått kort tid, jeg syns det har gått lang tid, men sannheten er vel at det har gått akkurat lang nok tid til at jeg kjenner på lykken mellom tærne. Lykken er barfott i sanden, lykken er iskrem i solen og lykken er godt selskap.

Ta deg rolig tid til å være lykkelig. Tiden er ingen motorvei mellom vuggen og graven, men plass til å parkere i solen sa en annen klok mann og han har også helt rett!

Surrehodet

2009-04-26T09:52:00.003+02:00

Jeg surrer i mine egne tanker. Jeg roter i mine egne refleksjoner. Jeg lager dumme unnskyldninger overfor meg selv. Så rart at man lager seg unnskyldninger for dumme handlinger overfor seg selv. Ja, jeg er litt rar, men derfra til å faktisk tro at den ene delen av hodet ikke forstår at unnskyldningen som den andre delen av hodet lagde er tull, er vel litt drøyt.

"Det gjør jo ingenting om du drar, for du er jo ikke så betatt."

"Neida, dette blir bare koselig."

"Du er jo ferdig med det nå, så da gjør det jo ingenting."

Dumme damen som hverken forstår eller ønsker sitt eget beste. Kuren for surrehoder er visst å sysselsette seg, derfor har jeg tett program denne vakre søndagen. Jeg skal til fine Oslo og briljere på Ullevål Stadion med mitt blå skjerf. Jeg skal spasere på t-banen og finne veien til den beste thai-restauranten på denne siden av jordkloden. Jeg skal marsjere til Aker Brygge og finne iskrem, for nå er det på tide at jeg igjen spiser iskrem! Når jeg så returnerer til Vestfold i min snertne rottebil skal jeg synge høyt og skjærende mens gassfoten får meg i godt humør igjen.

Jeg er så flink!

2009-04-24T10:23:00.007+02:00

Nå spiser jeg til og med frokost! Riktig nok er det vel ikke, teknisk sett, frokost når det er 5 timer siden jeg stod opp. Jeg foreslår at man endrer det til at frokost er definert som et måltid man spiser før man går hjemmefra. I forbindelse med at jeg spiser frokost kan jeg informere om at knekkebrød som står sammen med karri i skapet vil smake karri. Så nå spiser jeg knekkebrød med gomme og karri. Det er litt rart, jeg er ikke sikker på om det egentlig er så veldig godt, men når jeg skylte ned med kaffe ble det en fin ettersmak.

Oppvakte lesere vil legge merke til at klokken er halv elleve og at jeg ikke har gått hjemmefra enda. Dette skyldes at jeg også i dag har en fridag, for jeg ser visst sliten ut... Jeg tror ikke det er pent å si til damer som nærmer seg 30 at de ser slitne ut. Det er som det er, man kan piken fra jobben, men man kan ikke ta jobben fra piken. Jeg blogger mens det eksterne skrivebordet ligger i bakgrunnen. Jeg svarte på mail klokken 05.30 i morgest og jeg akter å leie ut en leilighet fra min egen flotte sofa! Det er mulig sjefen mener jeg bør holde meg hjemme, men det kan da vel ikke gjøre noe at jeg jobber litt, så lenge jeg faktisk holder meg hjemme?

Kvelden skal tilbringes på gamle slagmarker, mens jeg får med meg årets nest viktigste begivenhet, nemlig revypremieren. Jeg hadde mareritt om dette i natt, men jeg tror ikke det blir så ille, antagelig blir det meget koselig. Selv i marerittet var den nyinnkjøpte kjolen fin, så da er i hvert fall det på stell! Undertøyet var forresten flottanes og jeg er utrolig fornøyd med min gjennomførte runde i går!

Favoritten sendt hjem før Ungkaren-finalen

2009-04-24T08:05:00.004+02:00

Nå så dere sikkert overskriften og tenkte: Nei! Ikke enda en reality-blogg! Men det er det selvsagt ikke, for jeg har ikke tv. Jeg har likevel, til alt overmål, sett en episode av Ungkaren for en måneds tid siden hos en venninne, men det var jo ikke det som fikk meg til å velge overskriften fra VGs fabelaktige nyhetsoppdatering! Derimot kan jeg si at jeg føler meg litt som favoritten som ble sendt hjem før finalen. Arrogant nok innbilte jeg meg at jeg var favoritten, noe som senere viste seg å være feil-feil-feil! Men som damen sa i VGs fabelaktige artikkel; jeg trengte mer tid enn det de andre gjorde. Jepp, stemmer det, jeg kom nok til å både trenge mer tid og ikke minst ta mer tid. Derfor tror jeg vi begge skal være glad det gikk som det gikk.

La meg få applausen...

2009-04-23T19:00:00.005+02:00

... for jeg klarte det umulige! Jeg klarte å motivere meg selv til å være inne på kjøpesenterhelvete lenge nok til å få kjøpt den forbaskade kjolen selv om solen skinte fra skyfri himmel, OG (på tide å bli imponert nå) sko, juggel samt sminke til den forbaskade kjolen! So far so good, tenkte jeg, åhh herregud, hva feiler det henne, tenkte de som så meg. Jeg hater fulle kjøpesentere og svette prøverom! Jeg finner aldri noe jeg liker og hvis jeg finner noe jeg liker ser det helt wææææ ut i det fæle lyset i prøverommet.

Siden jeg allerede var så svett som det var mulig å bli og så sur som jeg kan bli, tok jeg nevetak på motivasjonen og dro meg inn i en undertøysbutikk og klarte til og med å finne undertøy. Det skal jeg ha, når jeg først går på med dødsforakt gjør jeg det ordentlig, for med en pose full av pent undertøy kan jeg nå kose meg med at det er hvert fall ett år til jeg setter mine små ben i et slikt prøverom igjen.

På veien ut fra kjøpesenterhelvette med hele armen ned i vesken med det rare i for å finne en gudbenådet sigarett går jeg nesten på min egen personlige gærning. Det er mulig han er paranoid, schizofren, nevrotisk, etc, men ikke en gang han tørr å si noe når Pippi har vært på shopping i en time! Han rygget mens han ga meg det onde øyet, før han snudde på hælen og løp, antagelig i panikk, for mitt røyksugne, sure og svette øye var nok adskillig verre!

Dagen kan ikke bli annet enn bedre, for så snart jeg har fått spist noe, skal jeg dra av meg mine svette shoppingklær, iføre meg boksershorts og t-skjorte, og vaske leiligheten. Vel ferdig vasket skal jeg gjenopplive vaskepilsen og kose meg med det faktum at jeg overlevde shoppingen og faktisk kommer til å være akkurat passelig flørtefin i morgen kveld.

Alltid sier du: 'I morgen, ja, i morgen vil jeg leve!' Si meg, min venn, når kommer den dagen du snakker om?

2009-04-23T07:57:00.004+02:00

Jeg lever hver dag, men likevel må gårsdagen kunne sies å være en av de bedre på lenge. Dagen forløp i sol, latter og kos. Etter noen timer på kontoret kan jeg glede meg over at Prinsesse SuperVero har laget en piknik for konger! Kokekunsten var upåklagelig, utsikten var fantastisk og selskapet var morsomt. Jeg ser frem til flere dager i min vakre hage på Slottsfjellet!

Etter en lang og fin stund i solen dro jeg til Damen med Vesken og også de timene forsvant i latteren. Dette etterfølges av middag på Brygga og en lang spasertur. Når solen gikk ned benket vi oss ned i godsofaen og jeg kan skryte på meg å ha fått med meg hele 2 tv-programmer. Nå er jeg godt berget for enda en måned i solen, for tv er stort sett oppskrytt, likevel kan jeg i dag faktisk delta i lunsjens Paradise Hotel-diskusjon.

Hvis noen var og spaserte i Tønsbergs gater sent i går kveld har de kanskje blitt skremt av en smilende dame i skinnjakke som raste avgårde på verdens kuleste sykkel, men de kan ta det helt med ro, for det var bare Pippi som gleder seg over sykkelens fortreffelighet og bjellens fantastiske funksjon.

A day off

2009-04-22T07:59:00.004+02:00

Jeg tar meg en fridag! Jeg skal ha en dag midt i uken hvor jeg ikler meg sivilklær etter dusjen og trasker fornøyd ut til en dag med lunsj, sykling og kanskje til og med litt lesing. Riktignok må jeg en tur innom kontoret, men det føles slett ikke som jobb når jeg har på meg vanlige klær.

Jeg er overrasket over at jeg faktisk har lyst til å ta en fridag, men kjenner på pliktfølelsen i magen og vet at jeg ikke har blitt syk, jeg vil bare ha en kosedag. Oppskriften på en kosedag i mitt liv er som følger: et par timer på kontoret, etterfulgt av hjemmelaget pikniklunsj på Slottsfjellet med lattermild venninne, sykkeltur til annen venninne og spasertur hjem. Kvelden ligger for mine føtter og jeg sjonglerer mellom vasking av leilighet, bok-lusking på sofaen eller kanskje jeg til og med fatter mot og reiser og kjøper den kjolen jeg trenger til fredag.

Jeg har gruet i 2 uker nå for prøverom, fargerike kjoler og svette stressende timer i panisk leting etter en kjole som kler Pippi. Jeg liker ikke shopping, og hvis jeg på noen slags måte hadde sett at jeg kunne tatt meg råd til det ville jeg ansatt er personal shopper som kunne unnagjort de svettende timene og deretter brettet fine klær pent sammen i klesskapet mitt. Av og til får jeg ånden over meg og reiser ut og handler det jeg trenger. Jeg tror jeg har en max-grense på 5 butikker på en dag, og dersom det er mye mennesker på kjøpesenteret senkes denne grensen drastisk til 2 butikker. Men kjole skal det bli, for fredag nærmer seg med stormskritt. Jeg tenker meg om og innser at det er onsdag allerede. Hvor blir dagene av?

I selvransakelsens navn

2009-04-21T19:14:00.006+02:00

Det har vært et tema i hodet den senere tiden at jeg kanskje er hakket for selvstendig. En god venninne fortalte om en av disse selvhjelpsbøkene hvor det faktisk er et kapittel om hvorfor selvstendige damer ikke får seg en mann. Jeg leser ikke selvhjelpsbøker, så jeg kan selvsagt ikke gå 100% god for at jeg gjengir et korrekt referat av kapittelet, men bær over med meg. Selvstendige damer får seg ikke en mann fordi menn trenger å føle seg nyttige, de trenger å føle at det er de som ordner opp og de har behov for å være sjefen.

Ja, jeg ser jo i aller høyeste grad at dersom dette stemmer kommer jeg til å være singel til evig tid og i en alder av 109 år bli spist av mine 35 katter, for jeg fikser mine egne problemer. Jeg monterer møbler så godt jeg kan, jeg skifter lyspærer, jeg bytter sikringer, jeg skrur opp røykvarslere og jeg tjener mine egne penger. Jeg liker å være sjefen i mitt liv og jeg har aldeles ingen planer om å lyse ut stillingen som daglig leder for Pippi på NAVs fremragende sider.

Jeg lurer på hvordan damene som evner å gi fra seg kontrollen er i hodet? Jeg lurer på om det er en befrielse å kunne lene seg tilbake å bare se på at ting faller på plass? Ting kan da umulig falle på plass helt som de hadde tenkt. Men det er kanskje ikke så nøye?

Jeg kunne kanskje også vært en slik dame. Men faktum er at det er jeg ikke, for de gangene jeg kunne trengt hjelp har det ikke vært noen der. Når jeg har hatt behov for at noen kom inn og tok litt styring, var det ingen der til å gjøre det. De få gangene jeg har holdt på å gi opp har det ikke vært noen der til å motivere, så dermed gjorde jeg det selv. Nød lærer naken kvinne å spinne pleide min farmor å si. Jeg tror vi modifiserer også dette uttrykket og får:

Nød lærer naken kvinne å spinne og når hun først har begynt er det vanskelig å stoppe snøballen.

One flew over the cuckoo's nest

2009-04-21T18:55:00.004+02:00

Da var enda en dag i en eiendomsmeglers liv og levnet gjennomført og jeg kan glede meg med at min egen private galning er på frifot igjen. Jeg er sjokkert over myndighetenes behandling av denne saken og jeg forstår nå mer enn noen gang hvorfor vi leser om folk som har gått amok med kniv på torg og buss i avisene. Det å skaffe noen den hjelpen de trenger skal visst gjøres så vanskelig at det offentlige helst slipper å bruke penger på noe annet enn en kommunikasjonsrådgiver som i etterkant av katastrofen går ut i media og beklager.

Når et menneske er så til de grader paranoid og forvirret at selv en skarve eiendomsmegler forstår at mennesket trenger hjelp burde han vel vært tatt hånd om for en stund siden. Når nevnte eiendomsmegler ringer til politi, fastlege, psykisk helseteam og kommunelegen slår det meg at dette ikke er dialogen som skal være:
- God dag, det er Pippi Eiendomsmegler som ringer. Jeg vil gjerne ringe inn en bekymringsmelding på en person. Vi snakket sammen for 5 uker siden og nå har vi igjen hatt en episode.
- Ja, hvem gjelder det?
Pippi sier navnet hans, hvorpå sekretæren spør om det stemmer at det er Hans Hansen.
- Nei, som jeg sa, det er Ole Olesen.
- Åja, ja du skjønner vi har en del på listen.
- Ehh... Ja, i hvert fall så har han igjen vært her og opptrådt truende og jeg frykter for hans og andres sikkerhet.
- Ja, men han ble akkurat utskrevet og han er mye bedre.
- Nei, det er han ikke.
- Jo, det er han.
- Nei, det er han ikke.
- Joda.
- Javel. Har du noen kontaktperson andre steder jeg kan ringe?
- Kanskje du burde ringe politiet?
- Takk for hjelpen og ha en fortsatt flott kveld!

Så da er det på igjen med en hel dag med telefonsamtaler, uten at jeg egentlig kan se at jeg oppnår noe som helst. Men det er selvsagt mange fordeler med dette og jeg nevner i fleng:

Timene går uten at jeg rekker å tenke på hverken meg selv eller privatlivet en eneste gang.
Jeg slipper å gå tur alene.
Jeg er i ferd med å bli en kløpper på å ringe inn bekymringsmeldinger.

Så hvis noen føler at de er i ferd med å klikke er det bare å si ifra! Pippi Eiendomsmegler tar saken!

Uvisshet er den mest pinefulle av alle påkjenninger...

2009-04-21T07:49:00.005+02:00

...sa en annen smart mann en gang.

Men mens Norah Jones synger i bakgrunnen tenker jeg at man er vel egentlig aldri så usikker. Magen pleier som regel å gi deg en liten retningsveileder, slik at man i hvert fall vet til hvilken verdensdel ferden går. Hvis man da ikke vet, så er nok det fordi man har valgt å overse retningsveilederen. Jeg vet hva min magefølelse sier. Den sier at jeg må begynne å virke, at jeg må melde meg inn i samfunnet igjen og slutte med dette tullet. Den sier at jeg er nødt til å fungere på jobb, den sier at jeg er nødt til å smile og den sier at jeg er sterk nok til alt. Mens jeg nå sitter her og har en time på meg før jeg skal begynne å virke igjen skal jeg vise dere et lite gla`triks.

Mens gresset gror, dør kua som ingen vil ha fordi de fikk melken gratis.

Man skal ikke skue hunden på hårene som falt i fjor.

Det er for sent å snyte seg når nesen er vekk, så den får bruke vettet den som har det.

Hjalp det? Ikke? Vel, det hjelper i hvert fall meg, for ingenting er som å lage tull av min fars etablerte sannheter. Til sist, siden det er tirsdag og det er viktig å trimme hjernen, får dere en ligning:

3 søvn + X kaffe = våken

Løs den og vinn en helaften sammen med fortryllende Pippi så snart hun begynner å virke!

Pippi er på fotballkamp

2009-04-20T08:00:00.008+02:00

Jeg har vært på fotballkamp og jeg storkoste meg! For meg er fotballkamp sol, klapping, spenning og ikke minst vafler! Det er kos å sitte i solen i 2 timer med vaffel, kaffe og godt selskap. Ikke desto mindre innser jeg at mitt engasjement i fotballens verden er ikke på noen slags måte kan sammenlignes med en del andres. På radioen i dag hørte jeg at 42 casuals var arrestert i forbindelse med kampen mellom Brann og Vålerenga i går. De ble til og med arrestert før kampstart, slik at de ikke engang fikk med seg kampen. Hva i all verden er vitsen med å dra hele den lange veien over fjellet for å sitte på glattcella? Rare menneskene!

På kampen jeg var på glimret casualene (hmmm... det er vel ikke helt korrekt norsk, men...) med sitt fravær, likevel hørte man mye vræling fra tribunen. Jeg skal være med på at dommeren gikk glipp av et par ting som vi andre faktisk så, men jeg syns likevel det er utidig når ellers oppegående mennesker vræler skjellsord til et menneske som forsøker å gjøre jobben sin. Jeg er på fotballkamp, som i livet ellers, tilhenger av at man roser når det gjøres godt heller enn at det rises når det gjøres galt. Jeg er med andre ord gla`mongoen som smiler på kamp og som entusiastisk klapper mens jeg synger stua blå.

Apropos synging; det er mulig jeg havnet i lykken, det kan i hvert fall se sånn ut for øyeblikket. Sikker kan man jo selvsagt ikke være, men foreløpig ser jeg landingssonen og det ser bra ut. Jeg ber alle krysse fingrene for at det ikke skal komme en plutselig kastevind som skyver meg utenfor landingsfeltet. Midt mellom solen, kaffekoppen og smilet gleder jeg meg over at det er mandag og jeg ser frem til en fabelaktig dag på jobb! Jeg smiler også av at Queen`s ubermensch Freddie Mercery synger høyt og vakkert på radioen min mens jeg manner meg opp til å ta oppvasken som har stått i 5 dager. Nå skal det sies at siden dietten min i all hovedsak har bestått av kaffe og vann i denne tiden er det ikke en illeluktende oppvask, men det er så trasig å være fri for kaffekopper:)

Det store spranget

2009-04-15T08:13:00.002+02:00

Jeg tok fart mens klumpen satt hardt magen. Jeg stoppet før avsats, men sprang tilbake og prøvde igjen. Nå er jeg i svevet og jeg lurer på hvor jeg lander. Jeg kan lande i lykken eller jeg kan havne tilbake i ulykken. Av og til må man tørre, man må tørre å ta stilling til noe, man må tørre å blottlegge seg selv. Jeg torde det og nå venter jeg på landingen...

Påsken bestående av alt

2009-04-13T13:51:00.003+02:00

Det har vært en pussig påske bestående av alt. Jeg har vært rase-full, jeg har vært sunn og syklet, jeg har vært trass-gla og jeg har vært uendelig trist. Nå som påsken nærmer seg slutten gleder jeg meg til å begynne å jobbe igjen. Jeg er en av dem som ikke har godt av å ha ingenting å ta meg til og som behøver å sette fingrene i noe for å ikke bli gal.

Rare damen...

2009-04-12T16:10:00.002+02:00

Rare damen som syklet som om hun hadde tykje selv i hælene, men som likevel vet at hun ikke kan sykle fra seg selv.
Rare damen som nesten angrep en stakkars hundeluftende mann på Slottsfjellet, idet han slapp hunden løs mot fine kattepusen som holdt henne med selskap.
Rare damen som drikker kaffe selv om det var på det tørre at hun gikk hjem fordi hun var sulten.
Rare damen som kan skrive linje opp og linje ned uten å egentlig si det hun vil si...

Vær ikke alene hvis du er trist, vær ikke trist hvis du er alene...

2009-04-11T20:30:00.002+02:00

... sa en vis mann. Ikke desto mindre ser det ut til at jeg har gått på en aldri så liten vårdepresjon. Joda, damen som av ren og skjær stahet nekter å være trist og lei, har nå kapitulert og jeg er visst litt lessen. Så hva gjør man med det? I ærlighetens navn ligger jeg på sofaen og nekter å sosialisere meg. Her akter jeg å ligge resten av kvelden og jeg skal gjøre så lite som mulig. Mitt eneste mål for kvelden er å skifte på sengen slik at jeg kan våkne i et kaldt og godluktende rom tidlig i morgen. I følge yr.no er det sol mellom klokken 06.00 og 12.00 i morgen og dersom værgudene viser seg å være enig akter jeg å begi meg ut på en lang sykkeltur for å pleie mitt noe triste oppsyn.

Aaaaaahahaha!

2009-04-10T14:05:00.003+02:00

Som tenkt, så gjort! Jeg kastet meg hodestups inn i nett-dating og jeg ler så jeg griner! Dette er hysterisk morsomt og jeg kan knapt vente med å fortelle om Pippis erfaringer med date-helvette.

Så utrolig rart å ha skrevet litt tøys på en nettside og så renner det inn all slags rare eposter. Jeg har adskillig bedre respons på nett-datingen enn jeg noen gang har hatt på bloggen. Jeg vurderer å gjenopplive min kontaktannonse (fra tidligere innlegg) for å se om den sporer like mye interesse!

Hurra for adspredelser i overskyet vær!

Atter en gang...

2009-04-10T11:13:00.005+02:00

... har jeg kastet meg inn i dette med dating. Jeg ser jo det at overskriften er misvisende, for jeg har vel aldri vært på en ordentlig "søring"-date. En date der du ikke kjenner personen fra før, men hvor du har møtt ham et sted og deretter funnet ut at det hadde vært hyggelig å møte ham igjen. Så dette er vel en av mine spørsmål: hvor i all verden finner man disse man vil gå på date med? Jeg er oppvokst på et sted hvor dating er utelukket all den tid man kjenner absolutt alle fra barneben av og derfor vil det være særs unaturlig å dra på den lokale pub`en på date. Isteden treffes man på fest og så går det seg bare til, på en måte. Jeg flyttet fra øya i ishavet og gikk inn i et langt forhold og nå sitter jeg der som en tilårskommen dame som må lære seg dating altfor sent. Jeg er visst litt treg av meg, for det var akkurat slik når jeg begynte å sminke meg i en alder av 19. Jeg tuslet rundt med litt pussig oppsyn, siden jeg ikke hadde begått blunderne i en alder av 12, når vanlige damer tester ut dette med sminke.

Når man nå har funnet en mann man vil gå på date med, og man har etablert at han også vil gå på date, hvor går man, hva gjør man? Jeg er redd jeg trenger et lynkurs i dette, for her er jeg på utråkket mark. Hvordan går man frem? Kan jeg be noen ut, hvis jeg mot formodning finner ut hvor jeg finner noen? Jeg satt her en kveld og tenkte på mine venninner og hvordan de gjør det. Dette er jo damer som har vokst opp med date-kulturen og jeg skuler gjennom historiene jeg har blitt fortalt, for her å hente frem lure triks. Men det slår meg at det bare er en av mine venninner som aktivt raser rundt og dater, og jeg tror ikke jeg har hennes pågangsmot.

Men kanskje jeg burde melde meg på et kurs eller noe annet sosialt hvor jeg kan møte noen? Hvis jeg resonnerer meg frem til en eller annen egenskap jeg føler min tilkårede flørt burde ha, og så finner et kurs hvor dette fremgår. Men jeg har vel egentlig bare et krav til en flørt; han må få meg til å le! Hvor finner man stand-up komikere? Har de noe tilholdssted bortsett fra Latter? Kanskje de er som flyttsamene og følger samme trekkmønster år etter år og dersom jeg bare finner ett av deres tilholdsteder kan jeg følge dem rundt? Men dette er vel knappest noen god løsning, for jeg ser jo at dersom jeg konsekvent skal følge komikerne rundt blir jeg vel en groupie og det vil jeg jo ikke være. Jeg, rare damen, som etter mange år i utelivsbransjen lagde uttrykket "band-hore".

Jeg tror kanskje dette blir en føljetong; Pippi lærer seg å date! Dersom noen ønsker å lese føljetongen er jeg nok fullstendig avhengig av tips, for som kjent blir det ikke noen føljetong dersom man ikke har en suksessiv progresjon.

Påskens byvettregler del 1

2009-04-08T10:25:00.003+02:00

*Ta rede på når polet stenger!*

Dersom du er i tvil legg turen innom heller før enn siden. Når man nå kunsumerte hele barskapet under helgens triste eskapader er det imparativt at man igjen får reetablert en fullverdig status slik at bylivet ikke vil få uhelbredelige skår i gleden.

Lykkesykkellykke!

2009-04-07T22:10:00.003+02:00

Jeg har oppdaget hvorfor sykkelen ble oppfunnet! Eureka!!!

Det var meldt regn i dag, men siden det våte glimret med sitt fravær satte jeg meg på min formidable sykkel og satte kursen mot min gode kamerat Hallik-Olsen for å ta en kopp kaffe. Turen går over all forventning og min glede over sykkelen er stadig økende. Vel fremme hos Hallik-Olsen spør han om jeg har lyst på en øl, noe jeg selvsagt har, og jeg oppdager til min forbauselse at jaggu kan man ta seg en øl når man er på besøk så lenge det er Lykkesykkellykke som er transportmiddelet.

Nå skulle man antatt at hjemturen ble desto vanskeligere, men tvert i mot, 7 Jokke-sanger og litt regn senere sitter jeg i min egen stue og tar meg en seiersøl! Jeg forguder mitt nye transportmiddel som ikke bare er vakker, men som også innehar egenskaper som man lenge har etterspurt uten helt å vite det. (Les; muligheten til å ta seg en øl når man har lyst og ikke når det passer!)

Patetisk...

2009-04-07T13:39:00.005+02:00

... er mitt nye kallenavn! Men nå er det slutt på tåpelighetene, for jeg har endelig blitt sint! Utrolig hvor godt det gjør å kjenne at det raser i magen! Jeg er sint og jeg ser frem til en påske hvor jeg skal rase alt bort! Etter en liten uke med sinne regner jeg med å være meg selv igjen!Jeg ser at jeg snakker med utropstegn og store bokstaver når jeg raser. Tegnsetting og formulering av setninger vil komme sterkt tilbake så snart jeg er blitt blid igjen! Jeg kjenner mange som sier at det ikke hjelper å bli sint, DE TAR FEIL! Jeg føler meg aldri så bra som etter at jeg har ristet litt i både meg selv og andre! Sinne er sunt!!!

FUCK OFF!!!

Vakre Tønsberg

2009-04-06T18:48:00.003+02:00

Min vakre by som for hver dag nå tiner litt mer. Jeg har tilbragt ettermiddagen på Slottsfjellet i solen, med vinden ruskende i håret og boken oppslått. Det var riktignok litt kaldt, men på langt nær så kaldt som det er på mine mer hjemlige strøk på denne tiden av året! Jeg er glad i vinteren, men jeg elsker våren der man ser at sommer tar kverken på vinter!

Jeg kunne gått rundt som en levende reklameplakat (med lyd) for den vakre byen i Vestfold, men på samme tid ville jeg nok også reklamert for Finnmark, Kristiansund, Oslo og alle andre steder jeg har kjennskap til. For faktum er at jeg fortsatt har til gode å bo et sted jeg ikke forelsker meg i. Jeg har en evne til å se de vakre ting, og jeg må virkelig anstrenge meg for å holde fokus på negative ting når det viser seg å være nødvendig.

Dette gjelder nødvendigvis også resten av livet mitt og jeg må innrømme at jeg anstrenger meg for å holde fokus...

Jeg er rar!

2009-04-06T08:00:00.003+02:00

Jeg har tenkt og snakket en del om det å være annerledes i det siste og konklusjonen er: jeg er rar! Jeg ser at mine resonnementer ikke henger sammen i andres øyne og jeg ser at de rynker på nesen, noe jeg for øvrig tar fart og driter i. Jeg aksepterer at jeg er annerledes, jeg aksepterer at mitt liv veves sammen av mine normer og regler, og ikke minst aksepterer jeg at det kanskje ikke er alt man kan si høyt når man er rar.

Jeg fant et sitat som gikk som følger: Nød kan gi en mann de merkeligste sengekamerater. Jeg lo så jeg nesten tisset på meg i det jeg ser for meg en god handfull menn som nikker anerkjennende. Til den siste som nå kan nikke anerkjennende vil jeg beklage og jeg ønsker deg lykke til i jakten på en som resonnerer som resten av flokken.

Selv skal jeg fortsette på min ferd og i dag går ferden langt om lenge innom en skobutikk for å smøre på meg smilet igjen.

Så hvor går veien videre?

2009-04-05T13:24:00.003+02:00

Jeg tok en usving i går, en ganske stygg, krass og skummel usving. Nå må jeg finne veien videre. Jeg gjør som jeg alltid har gjort og vasker det bort, vekk med det gamle og bort med det triste for det kunne ikke endt annerledes...

Jeg gasser meg i visdomsordene: Det er for sent å snyte seg når nesen er vekk, man skal ikke gråte over spilt melk, hell i spill, uhell i kjærlighet, opp og hopp ut og gå. Men ingen virker...

Jeg skal lage mitt eget, snart, i mellomtiden tenker jeg på Shakespeare igjen og fyller timene med alt!

Hvor gleden lo, gråt sorgen dypest nede, og lett ble gleden sorg, og sorgen glede.

Det glade hjerte lever lengst.

Han var en mann, en mann i ett og alt, og aldri mer får jeg se hans like.

Helgen som kom før jeg ante

2009-04-03T07:44:00.005+02:00

Det er helg igjen, hvor i all verden ble tirsdag og onsdag av??? Jeg skal tilbringe helgen på morsomt vis med Zulukongen og revy-moro på fredag etterfulgt av det jeg håper inneholder vasking av stakkars møkkete rottebilen, sykkel i solværet og ikke minst mer av fine Jan Mehlum-boken. I følge yr.no kan vi forvente oss sol her på solkysten og jeg akter å fremskaffe en gylden lød i ansiktet. Skjønt gylden og gylden, det blir vel mer rosa-rødt, men det er det vi finnmarkinger kaller for gylden i mangel på å oppnå ekte vare.

Våren er ankommet Villa Villakula, jeg har børstet støv av pikniksekken og jeg gleder meg til å utforske Vestfold på sykkel. Nå høres det ut som jeg er dronningen av spinning, noe jeg ikke på noen slags måte er. Derimot ser jeg for meg at jeg suser rundt som en slags kopi av Brelett-damen mens jeg smiler til forbipasserende som har valgt et annet transportmiddel.

Jeg nevnte tidligere at jeg ikke er noen stor planlegger, dette er fortsatt korrekt. Jeg er imidlertid flink til å se for meg hva som ikke skal skje. Derfor ser våren slik ut: Sykkel og sol, bading i sjøen, festival og øl, utevin i parken og for ikke å glemme; mange smil og mye latter!

I biter

2009-04-02T08:12:00.005+02:00

Jeg var umotivert, følte meg sliten, oppgitt over verden og lei. Det viser seg at min far fortsatt er den eneste som evner å plukke opp bitene, pusle meg sammen og sette motivasjonen der den skal være. Min far, erobreren, som dro til isødet med en masse ingenting og en rød sofa. Han som i løpet av de siste 40 årene har motivert seg selv og skapt et liv for seg, min mor, min bror og meg. Han som de kalte Lykke-Per, men som de isteden burde kalt for Arbeidsomme-Per.

Så hva gjør han når han pusler meg sammen? Trøster han og sier fine ord for å smøre ego? Niks, han forteller om dagen sin og han spør om dagen min. Midt oppi fortellingen om dagen kjenner jeg at smilet sklir på plass og motivasjonen for de neste dagene blomstrer. Når verden går meg litt i mot står han ikke der med en armkrok, men derimot med en uhorvelig masse med visdomsord. Visdomsordene som har båret min familie hvert fall siden min farmors tid.

Man skal ikke gråte over spilt melk, sier han og jeg innser at han har helt rett. Det er for sent å snyte seg når nesa er vekk, sier han og jeg ler mens jeg tenker på fine ordtaket. Sett tæring etter næring, sier han og jeg smiler i finanskrisen. Gjør alt fullt og helt og ikke oppstykket og delt, sier han og jeg innser at propagandaen har, etter mange år, sklidd umerkelig inn i min personlighet. Til sist sier min far: den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorlig, han har fattet begge deler like dårlig. Dette er vel ordtaket som kjennetegner oss, far og datter, her vi ler i fortvilelsen og tidvis tar oss nær av skjemt.

Jeg er stolt av min far og alt han har oppnådd! Jeg er glad for at jeg ligner min far og jeg håper jeg har oppnådd like mye som ham idet jeg runder magiske 60. Jeg er også usigelig takknemlig for at han er der for å sette motivasjonen på plass og få smilet mitt tilbake.

Æsj, sa jeg til alt rundt meg!

2009-03-31T20:14:00.009+02:00

Æsj og bæsj og fysj og æsj!
Dusjforhenget er møkkete, Arabicaen vil ikke vokse selv om jeg har flyttet den til sydligere strøk, jeg har altfor mye skitne klær, jeg er stygg på håret, det bor en stor kvise på haka, jeg jobber til etter solen har gått ned hver eneste dag, jeg har ikke friske blomster på bordet, det er møkkete i gangen, tastaturet på pc`en har drukket en halv kopp kaffe, etter å ha skilsmisseslanket meg ser jeg ut som jeg sagger i samtlige dressbukser og jeg vil reise på ferie!!!!!!!!! Nå!!!!!!!!

Men siden jeg fortsatt lever i tiden og forventer effektivtet, ikke minst av meg selv, har jeg nå kastet både dusjforheng, håndklær og ullteppe til vask!

Dumme Arabicaen blir hvert øyeblikk som helst byttet ut med kruspersille siden jeg innbilder meg at den vokser lettere. Dessuten er det nok en adskillig bedre samtalepartner!

Jeg har da nødklær jeg kan iføre meg! Og siden jeg fremdeles ikke jobber som supermodell trenger jeg ikke å bekymre meg for hverken stygt hår, kviser eller skitne klær. Hverdagen min henger godt sammen hvis jeg bare evner å huske paragrafene mine!

Jeg skal spasere å ta sol, idet jeg slutter på jobb når solen er gått ned i morgen, og på veien hjem skal jeg plukke med meg en uforskamma fin bukett med liljer og et duftende stearinlys!

I morgen, og for all fremtid, skal jeg lukke øynene og ikke puste når jeg går inn eller ut av Villa Villakula, for hvor mange ganger kan man egentlig falle og knuse enda ett kne før man har lært seg veien...?

Pc er for pyser! Jeg skal be min mor sende sin gode gamle skrivemaskin sørover. Den har allerede drukket så mye kaffe at den nesten skriver av seg selv! Fra nå av nås jeg bare ved hjelp av brevduer og røyksignaler.

Jeg er driiitkul for jeg er den desidert første hiphopper-megleren! Champismeglerne kan ri rett inn i finanskrisen, for nå er det saggebukse og whiskey som gjelder! When the going gets tough the tough get going!

Jeg har ikke tid til å ha ferie nå, så isteden kjøper jeg inn små paraplyer, solstol og setter meg til ved den pensjonerte blomsterlampen til Arabica`en! Hurra for kunstig lys! Jeg kjenner overskuddet skli over meg og er klar for nye hektiske 120 dager!

Hoppsann!

2009-03-27T16:34:00.001+01:00

Midt i svimmelheten innser jeg at jeg er blitt som min bestemor! Jeg skal spise noe før jeg reiser bort og blir snydens og tar derfor ut, det jeg innbilder meg er, rundstykker fra fryseren og legger til tinings. Midt i tiningen innser jeg at det aldeles ikke er rundstykker men derimot kyllingfilet... Min bestemor serverte kalde karbonader til hjemmehjelpen i den tro at det var småkaker... Dette kommer til å bli en finfin kveld, kjenner jeg:)

Hei hvor det går!

2009-03-27T16:14:00.003+01:00

Etter en saftig piruett på glatta til morgenen er jeg nå klappet og klar for helg! Hele dagen forsvant i ett sus av full gass og svimmelhet. Jeg fikk gjort mye, men det ser ut til at mine engelskunnskaper ligger igjen på isen etter at jeg på slutten av dagen forsøkte å få formulert kontraktsvilkår for en kunde. Mulig jeg tar feil nå, men jeg er ganske sikker på at bindingstime ikke er et ord...

Helgen skal tilbringes i koselig bursdagsfeiring i kveld (hvis jeg mot formodning klarer å finne noe å ha på meg som ikke ligger i skittentøyskurven), deretter i en planløs tilværelse hvor jeg skal hente inn all min sedvanlige energi. Hvis jeg får tid, midt i ingenting å gjøre, skal jeg stikke ned på hjørnet å se etter engelskunnskapene.

Arabica`en har forresten flyttet på badet i et håp om at varmekabler skal klare å lokke frem gjenstridige kaffebønner!

Jeg er forvent!

2009-03-26T15:39:00.002+01:00

Etter å ha kikket på telefonen 179,5 ganger i løpet av de siste 7 timene innser jeg at jeg er i ferd med å bli patetisk. Dette er da ikke meg!
Jeg ligger ikke langflat etter meldinger, jeg ofrer ikke arbeidsdagen til å sjekke privat epost og jeg lovte jo meg selv (i ett av de 40 andre innleggene i saken) å melde meg ut av Stupid Girl Sociaty. Så hva skjedde???

Jo da, som vanlig stuper jeg inn i alt moro, fullstendig uten tanke på at kanskje ikke alt blir like moro etter hvert. Jeg ser bare kosen helt til plutselig jeg sitter der som en skikkelig nisse med all verdens postkasser godt teipet fast i haka! Nå er det bare så vidt jeg klarer å snakke for bare postkasser, noe som antagelig er like greit for hodet er fullstendig tømt for fornuftige tanker.

I mitt nye liv som postkassestativ trøster jeg meg med at vi er flere i samme båt og jeg tror min venninne Kamel-svelgeren kanskje er enig i at det er ikke alt som er verdt å ofre sjelefreden for…

Så hvem skal passe på Pippi?

2009-03-23T22:36:00.004+01:00

Ingen, for Pippi gjør som en jeg en gang kjente og passer på seg selv!

I dag har vi hatt en fabelaktig dialog med en kunde på jobb:
- Jeg må ha en leilighet fort, for jeg blir kasta ut av namsmannen på fredag.
- Hvorfor blir du kasta ut?
- De påstår jeg ikke har betalt.
- Men har du betalt da?
- Ehhh... Nei, egentlig ikke....
Jeg kommer til å le helt inn i neste uke av denne!

Når det er sagt så er det vel en gang slik at jeg innimellom kunder, befaringer, visninger og en hel masse annet fjas faktisk har brukt dagen til å tenke. Jeg føler meg nummen, og ganske trøtt. Nummen er vel egentlig bra, for når man er nummen blir man hverken såret eller sint. Jeg tror jeg skal forsøke å holde på nummenheten gjennom travle uken og så skal jeg forsøke å kjenne litt på livet til helgen.

Mennesket kan handle klokt på tre måter:

- ved ettertanke, det er den edleste.

- ved imitasjon, det er den letteste.

- ved erfaring, det er den bitreste.

Tankesukket over alle tankesukk

2009-03-22T22:14:00.002+01:00

Jeg tror noen har smelt av en rakett i hodet mitt! Jeg evner ikke å holde på en tanke i mer enn 5 sekunder før en annen kommer svingende inn og tar over før en enda en annen tar innsvingen på den igjen.

Jeg skulle skrive et innlegg om tillit, men før jeg rakk å skrive så mye som en bokstav hadde tankene flydd hele veien til vidda og tilbake igjen. Jeg skulle skrive et innlegg om hva tankene i helga har vært, men siden tankene har vært kaos er det ingenting annet enn kaos i utkastet til innlegg. Jeg tror det beste jeg kan gjøre er å ta med meg det kasserte hodet og alle de rare tankene å krype rett til sengs. Kanskje kaoset sorterer seg selv i løpet av en drømmende natt?

Pippi er en romantisk tåpe som i et anfall av savn legger ut bilde

2009-03-21T13:26:00.001+01:00

Drømmemannens kvaliteter

2009-03-21T10:03:00.006+01:00

Midt i frokosten, som selvsagt består av kaffe og sigaretter, sitter jeg og tenker på hva jeg ser etter i en mann og hva som er påkrevde kvaliteter. Jeg vil redegjøre for mine krav nedenfor, slik at eventuelle misforståelser raskt kan ryddes av veien! Det slår meg idet jeg skal sette i gang at kanskje det er akkurat dette ABBA synger om i sin sang Gimme Gimme Gimme (tittelen kan da umulig staves slik...?) Vent litt mens jeg googler tekst og ser hva Annifrid forventer av mannen sin.....................................................................................................................................................

..........................................................................................................................................................

Nei, nei, nei, Annifrid da, hva skal det bli av deg??? Hun vil tydeligvis bare ha en mann etter midnatt til å jage skyggene bort. Jeg må bare få sagt det; jeg forventer ganske mye mer!

Min mann må ha en egen evne til å få meg til å smile, for følelsen av smil i magen er bedre enn den fineste whiskey! Det er forresten rart at ikke flere enn meg har dette på topp10 listen sin, lurer på om det er bare meg som blir nærmest beruset i lykken...

Siden jeg ikke på noen slags måte er praktisk anlagt blir jeg udelt imponert av praktiske evner. Jeg er helt fortryllet av at noen faktisk kan reparere en vaskemaskin, all den tid dette apparatet ikke er noen annet enn en firkantig hvit kloss for meg som ved hjelp av magi sørger for at klærne mine blir rene og lukter godt. Videre, mens jeg nå var inne på vaskemaskinen, setter jeg pris på om mannen ser at den har flere bruksområder enn å vaske klær.

Av og til er jeg tiltaksløs, riktignok ikke spesielt ofte men dog, og da er det fint om mannen evner å komme på noe å gjøre. Noe spennende eller morsomt som kan kaste meg ut av dvalen i hodet! Dette er nok egentlig et krav, men siden det er lite feminint og lite hyggelig med alle disse kravene formulerte jeg det isteden som et ønske.

Middag! Jeg lever hovedsakelig på kaffe og sigaretter store deler av dagen, men middagen er hellig! Jeg må, skal og vil ha en mann som evner å tenke ut en middagsrett. Det er fint om han kan lage mat også, men dette er ikke noe krav, all den tid man alltids klarer å kaste sammen noe hvis man bare har en ide om hva som skal kastes!

Mens jeg var inne på middag, jeg elsker jo som kjent vafler, og jeg må bare innrømme at fetteren til vafler - pannekaker - også er høyt oppe på listen. Hvis nevnte mann evner å snu pannekakene i luften er jeg nærmest solgt og det kan tenkes at ett av de andre kravene kan dumpes ved denne egenskapen.

Som Bloggheksa, som nå har endret sitt hjem til http://www.gislaug.com/, lever jeg i tiden og forventer effektivitet! (Ref; dumme slagordet til L`loreal) Men mer enn effektivitet forventer jeg punktlighet! Tidligere nevnte trollsinne og dårlige impulskontroll blomstrer idet jeg må vente på noen. Selvsagt kan eksplosjonen enkelt avblåses ved å gi beskjed, man er da ikke urimelig... Eller...?

Min drømmemann må også evne å spasere, både i hodet og på ordentlig, gjennom tankerekker som til dels er absurde og til dels er virkelige ting som jeg er opptatt av. Han må evne å slå ihjel mine dumme argumenter for på den måten å få meg til å vokse, like mye som han må evne å endre sine egne dumme argumenter dersom disse faller til jorden.

Og hvis mannen i tillegg til tankerekkene evner å produsere morsomme historier nærmer vi oss lykken her!

Til sist er det nok et krav om at mannen evner å holde meg varm under dyna. Jeg er jo en arktisk skapning og jeg er helt avhengig av at drømmemannen vil sove nærmest under huden på meg!

Jeg er overbevist om at mannen fins og jeg er overbevist om at dette kan føre til et godt, langt, turbulent, koselig, lattermildt og intimt samliv som fører oss helt til Afrika!

Fjesbokas forandring av kjente normer

2009-03-21T09:07:00.004+01:00

Jeg sitter alene med en kopp kaffe og koser meg i mitt eget selskap mens jeg undrer på hvordan verden forandres med Facebook. I dag kan man vel ikke treffe på en perifer bekjent å si: "lenge siden sist." For det er jo aldeles ikke lenge siden sist, all den tid vi alle er fullt oppdatert på hva bekjenten har bedrevet det siste året gjennom statusen.

Et par år tilbake (altså ca. 18 måneder B.F. (before facebook)) var jeg hjemme på øya i ishavet og fikk følgende kommentar servert ved et par anledninger "Jøss, du e jo blidd fin!" Bare for å ha det på det tørre; dette er IKKE et komplement! Det jeg skal frem til er at jeg nå ser litt av samme tendensen på Facebook etter å ha lagt ut et rødvinsgla`bilde av meg selv. Det er visst plutselig mange som lurer på hvordan det går med meg, dog har de lært at "blidd fin" ikke er et komplement!

Dette får meg selvsagt til å lure... Hvis jeg nå legger ut et av mine mindre heldige bilder vil jeg da få mindre henvendelser eller vil den gemene hop faktisk lure på om det er photoshop som er synderen bak det fine bildet. Jeg funderer såpass mye på dette at det ville ikke forundret meg om det dukker opp et shtøgt bilde av meg i løpet av de neste dagene.

Det spirer og gror...

2009-03-19T07:56:00.002+01:00

... alle andre steder enn i den grønne Arabica-krukken i Villa Villakula! Ikke sånn å forstå at det ikke står til liv der, for her en dag jeg satt og snakket med jorden (som den ukuelige skravleren jeg er) ser jeg plutselig at en hel koloni med rare dyr har bosatt seg i krukken. Æsj! Men foretaksom er man og jeg blandet en solid dose med salmiakk i sprederen og vips så var de borte dagen etter. Bekymringen nå er selvsagt at jeg også har kverket mine fine kaffebønner i samme øyeblikket...Etter bruksanvisningen skulle bønnene ha vært på vei opp av jorden nå, men siden bruksanvisningen var på svensk, og svensker er rare, får jeg gi det et par uker til før jeg graver rundt nedi der etter liv. To be continued!

Pippi leser nettaviser igjen

2009-03-17T08:16:00.007+01:00

Endelig er han her, mannen vi har ventet på i en mannsalder! Nå tilbyr den godeste Jan-Aage Torp, pastor i en eller annen humbugkirke, djevleutdrivelse! Jeg leser artikkelen med lykt og lupe mens hjernen febrilsk leter etter et telefonnummer, epostadresse, hjemmeside eller til og med kanskje bare en knapp hvor det står Djevleutdrivelse? Ja takk!

Ikke bare kunne han behandlet meg, men også alle andre som jeg mener er besatt, og det er faen ikke få!

Vi gir full gass inn i religionens makt så snart verden går oss litt i mot og jeg leter, i finanskrisens og det hellige brudds navn, etter nettopp min religion! Jeg saumfarer islam, kristendom, buddisme, hinduisme, sjamanisme og en hel rekke andre mer eller mindre sære trosretninger. Jeg vil ha en religion som kan love meg evig smil og hundre cookies idet jeg i en alder av 149 entrer den respektive perleport! Men siden denne religionen ikke ser ut til å eksistere får jeg nøye meg med de fine ord; Gjør mot andre slik du vil de skal gjøre mot deg! Denne skal jeg sverge til helt til jeg i en alder av 79 starter min egen lille sekt! Jeg skal redegjøre for min sekts retningslinjer i en senere post, og det er bare å begynne å glede seg. Hvis noen andre vil lese om den godeste pastorens evner, og forsøke å finne kontaktinformasjon til mennesket, er det bare å trykke på overskriften, så frakter det fine verdensvev-toget deg direkte til Dagbladets informative artikkel!

Uka som gikk... i stikkordsform med setninger der det trengs

2009-03-16T17:54:00.005+01:00

Mandag: Visning, befaring, kontraktsmøte, drapstrusler, papirarbeid, telefonsamtale til politiet og koselig skravledate med Frøken Hurramegrundt.

Tirsdag: Enda en telefon til politiet, telefon til kommunelegen, telefon til politiet, telefon til fastlegekontoret, telefon til fastlegen, deretter papirarbeid i en fei mens jeg tenker på alt jeg ikke får gjort!

Onsdag: Jeg aner faktisk ikke hva som skjedde denne dagen, noen som husker noe? Anything??? Jeg ser for meg at hele dagen forsvant i et kav hvor jeg forsøker å innhente tirsdagen. Jeg husker imidlertid kvelden som ble tilbragt fnisende sammen med Frøken Hurramegrundt, rødvin og baileys:)

Torsdag: Jeg er en liten smule forvirret i hodet etter et par glass rødvin for mye kvelden før, men siden tirsdagens tull fortsatt henger igjen på skrivebordet har jeg nok å ta tak i til at jeg ikke merker det før jeg kommer hjem. Midt på natten blir jeg vekt av en stk. snik som har lyst til å sove i armkroken; kos! Såpass kos at vi faktisk forsover oss.

Fredag: Endelig er jeg nesten i mål med å skuffe unna alt heng på skrivebordet og det ser ut til å bli en finfin helg! Imidlertid er jeg igjen matt av Gorgens utbredte munndiarè og akutte behov for å sverte meg, og i et anfall av umiddelbart klarsinn utformer jeg en epost hvor jeg forklarer at dette må sluttes med nå og hvorfor mens jeg så godt jeg klarer appellerer til det faktum at han en gang var glad i meg. Etterpå reiser jeg på fest og festen varer helt til påske! (Egentlig bare til tidlig lørdags morgen, men det kjennes ut som påske idet jeg våkner på lørdags formiddag...)

Lørdag: Hyggelig overnattingsgjest og et aldri så lite snev av fyllesyke. Dagen tilbringes i sofaen med hvert vårt glass vann helt til Sniken kommer og henter meg til armkrok, middag og film. (eller som det ble i mitt tilfelle; armkrok, middag og soving.)

Søndag: Tivolimamma og rasing. Moro i svømmehallen og andre ablegøyer. Telefoner hit og dit, alle bestående av den 6 måneder gamle såpeserien: pike går fra gutt, finner ny gutt som gutt kjente, gutt finner pike som gutt kjente, pike er ikke ferdig med gutt som både gutt, gutt og pike kjenner, gutt er sint på både gutt og gutt og alle blander seg opp i de andres saker. Hurra!

Når jeg kjørte fra siste befaring i ettermiddag formulerte jeg et sutreinnlegg i hodet. Men det viste seg at en eller annen plass mellom kanalbroen og Villa Villakula innså jeg at det er ingen grunn til å sutre for dette er tross alt bare en vanlig uke i eiendomsmegler Pippis liv! Jeg ønsket meg kos, trøst og mange fine ord, men siden slike behov sjelden henger lenge i hos meg får jeg heller nøye meg med kaffe, skravling og masse latter med Frøken Hurramegrundt!

Og hvis noen nå tror at dette er et godt tidspunkt for å sparke mens jeg ligger nede tar de feil, for jeg er sintere, galere og definitivt servert med dårligere impulskontroll enn noen gang tidligere!

Dagene går med til rariteter

2009-03-09T21:33:00.006+01:00

I dag hadde jeg en kinkig episode på jobb, som ikke på noen slags måte kan skrives ned på en morsom måte. Den er et varsel om dårlig integrering, manglende oppfølging fra kyndige personer innen helsevesen og ikke minst for få bevilgninger til ordensmakten.

En kunde truet meg og en annen person på livet i dag. Det var en til dels skremmende og til dels ganske absurd situasjon. Jeg tok meg selv i å tenke midt i det hele at dette minner fælt om det jeg leste i VG i saken der en mann gikk amok med kniv på bussen. Etter å ha roet mennesket såpass ned at han gikk fra kontoret tok jeg en sigarett og lurte på hva jeg skulle gjøre. En eiendomsmeglers taushetsplikt er gjentatte ganger innen rettspraksisen vurdert til meget sterk. Men etter en helthetsvurdering hvor jeg for meg selv gjentok mantraet "det man får vite om noens personlige og økonomiske forhold" og tenkte på at dersom dette mennesket faktisk gjør noe alvorlig galt vil jeg ha vanskeligheter med at jeg ikke gjorde noe. Så jeg ringte inn en bekymringsmelding til politiet og forklarte at mennesket opptrådde forvirret, desorientert, paranoid og truende. Politimannen noterte, spurte etter detaljer og var i det hele og store både forståelsesfull og nøye. De skulle sende en patrulje forbi Villa Villakula i løpet av kvelden uten at jeg helt kan se hva det kan hjelpe for.

Jeg er litt matt og ganske tom for bokstaver.

Jeg leser Morgenbladet...

2009-03-08T16:15:00.006+01:00

... og brygger på et innlegg.

Jeg leste en ørliten kronikk om fødselspermisjon og at menn har rett på 10 uker permisjon dersom mamma har tjent nok penger. I min verden og mitt hode syns jeg det er rimelig at man har ett år fødselspermisjon for å ta seg av lillingen før den kastes inn i barnehagen. Det jeg derimot stiller meg mer tvilende til er at det er mammaen som alltid er den mest egnede til å være hjemme med lillingen dette året. Pappaen skal visst bare ha en liten pappaferie sammen med lillingen for det er mammaen som er hovedpersonen i formeringen. Ja, det stemmer nok det, men likevel skulle jeg helst sett at man kunne valgt hvem av foreldrene som skulle være hjemme. Man fikk ett år og kunne disponert som man selv ville, med en fordeling som passet til hver enkelt familie og ikke minst hver enkelt karriere!

Nå ser jeg for meg at det er enkelte som vræler kaffen i vranga mens de leser og belærende har lyst til å forklare meg anatomiens verden og ammingens mysterier. Jajaja, jeg vet det, men dette er et praktisk problem som enkelt løses ved pumping. Jeg innbilder meg, i min egen barnløshet, at dersom mamma faktisk har lyst til å begynne å jobbe etter 3 måneder, 6 måneder eller kanskje 9 måneder er hun fullt i stand til å pumpe ut nok melk til at pappa kan sørge for at lillingen vokser frem etter helsesøsterens plansjer. Jeg ser også for meg at et bånd som, ellers vanskelig ville kommet, vokser fram mellom pappa og lilling og at man får en mer likeverdig familiesammensetning og kanskje unngår kommentarer som: "du går jo bare hjemme og slenger hele dagen, du kan vel fikse det." Jeg tror pappa og lilling har godt av alene-tid og godt av å knytte bånd uten mammas selvfølgelige nærvær.

Jeg er kanskje ikke den rette til å sitte på min høye hest og synse om hvordan folk skal innrette seg, men det jeg ville frem til med dette innlegget var at man burde ha valgmuligheten!

Til sist vil jeg gjerne reklamere litt for Morgenbladets fortreffelighet! Sjelden finner man en avis man kan bruke hele 2 timer på uten å bli påtvunget navlelo, realitysladder eller Katrine Moholt, og jeg forguder søndagene med Morgenbladets kronikker!

Du

2009-03-08T13:54:00.006+01:00

Du som smiler i uværet

Du som snakker om drømmer i søvne

Du som holder rundt meg og lager sang mens du sover

Det spesielle med deg er at du ser så mye av det jeg ikke ser

Du som får meg til å le

Du som gir meg gåsehud når du tar på meg

Du som ser oss i fremtiden

Det spesielle med deg er at du er så mye av det jeg ikke er

Du som jobber med et smil

Du som er engasjert i det meste

Du som får andre til å føle seg vel i ditt selskap

Det spesielle med deg er at du er deg

Når jeg var liten...

2009-03-08T12:54:00.004+01:00

... altså enda mindre enn jeg er nå, fisket vi på flytebryggen til kaia. Vi fikk reker fra rekefabrikken til agn og vi fisket kontepella. Kontepella er antagelig ikke det korrekte navnet på skapningen, men stygge fisken hører til ulkefamilien og ser omtrent slik ut:Denne historien fortalte jeg med adskillig engasjement og entusiasme en koselig kveld i sofaen. Tilhøreren hørte faktisk etter når jeg fortalte om mitt barndoms eventyr for i går, lang tid etter eventyret om kontepella, fikk jeg en gave:

Tusen takk for kontepella-frukten, du er vakker!

Dagens Dagbladet

2009-03-07T12:05:00.002+01:00

Jeg leser nettaviser for å holde meg oppdatert på hva som skjer i verden, men merker at mitt engasjement daler daglig. I dag, fine lørdagen, hvor jeg koser meg med kaffe, mitt eget selskap og pc`en har vi følgende nyheter på førsteplass:
- Snøkaos gir sydenrush. Med denne avstemmingen: Hvilken er din favorittkanariøy? Skjær meg løs og gi meg en spade!
- Vil ha lesbiske og homofile bønder. Til Jakten på kjærligheten. Hvem bryr seg vel om Katrine Moholt ønsker seg homofile til jul? Dumme damen!
- Viste seg frem på catwalken. Pamela Anderson. Hvordan er dette en nyhet? Puppene til Pamela sluttet vel å være en nyhet i løpet av første sesong av Baywatch!
- Leter opp de peneste jentene på byen. Langt fra alle «Paradise Hotel»-deltakerne meldte seg på selv. Jøss! Nå mistet akkurat programmet hele sin troverdighet!
- Derfor får vi navlelo Østerriker studerte egen navle i tre år. Denne er for dum til å kommentere!

Jepp, etter å ha lest Dagbladet i dag føler jeg at jeg har utvidet min horisont såpass at det eneste som gjenstår er å stille seg på torget og stille til president av Tåpeby!

Kvinnedagen

2009-03-07T11:18:00.004+01:00

Jeg har, til min store skam, ikke noe spesielt forhold til Kvinnedagen. I min oppvekst på øya i ishavet kan jeg ikke huske å noen gang ha sett en spesiell markering av dagen og dermed har jeg hverken kultur eller tradisjon for dette. Jeg ser absolutt viktigheten av å markere denne dagen og liker at man tar frem urettferdighet og urett som begås mot kvinner simpelten fordi de er kvinner. Likevel er jeg vel av den oppfatning at dette er temaer som burde vært i søkelyset hver dag, hver eneste dag, til de ble borte. På samme måte som jeg mener at morsdag, farsdag og 1.mai burde vært "feiret" hver dag. At mor hedres med blomster så ofte som mulig, og ikke bare den ene dagen, at far feires med slips når han trenger det, og ikke bare denne dagen, og ikke minst at arbeidere verden over blir sett og respektert hver eneste dag og ikke bare den dagen som er satt av til å gå i tog.

8.mars i 2007 er en dag jeg aldri kommer til å glemme, all den tid det er kvinnedagen som fikk meg til å innse at vi faktisk trenger en kvinnedag, til og med her i vakre og trygge Norge. Jeg og min medstudent skrev bacheloroppgave for harde livet den vinteren og våren, og i den forbindelse hadde vi en del møter med til dels viktige, prominente og tilårskomne menn. Denne kvinnedagen hadde vi et møte med administrende direktør i et norskeid selskap som omsetter for over 50 millioner per år. Mannen er hyggelig og inviterer oss til lunsj i selskapets kantine når vi ankommer. Vi spiser mens vi konverserer og etter ca. 15 minutter lunsj begynner det å bli meget vanskelig å konsentrere seg. Mannen har til dette tidspunktet ikke kikket hverken meg eller min stuedievenninne i øynene, men derimot hatt et helt konkret fokus på brystpartiet. Det er 8.mars, og vi har begge på oss høyhalsede tjukke gensere, som i og for seg hverken oppmuntrer eller frister til puppebeglodning. Etter lunsj går vi til hans kontor og han klarer den prestasjonen og holde fokuset på puppene gjennom hele det 2 timer lange møtet. Situasjonen er absurd!

Nå er ikke jeg av dem som mener at kropp ikke betyr noe og at det er kun hjernen som teller og blablabla. Jeg tror på at vi alle skal bruke det vi har i forbindelse med vårt arbeide, liv og virke. Det vise seg å være smil, øyne eller kanskje pupper. Men skrittet fra å "flørte" med en forbindelse for å få dem til å føle seg vel til å mentalt kle av mennesker er langt og dette er vel en av de mer ubehagelige opplevelsene jeg har hatt i mitt profesjonelle liv. Hadde dette hendt på byen hadde vel både jeg og min studievenninne hatt svar på både tiltale og blikk, men siden vi faktisk var avhengig av en god relasjon med denne mannen sa vi ingenting. Vi lot ham glo, mens vi noterte oss hans ord og usammenhengende tanker.

Mine gode gamle bøker

2009-03-07T10:31:00.006+01:00

Jeg har en egen hylle for bøker som jeg i min ungdoms vår leste med lykt og lupe for å bli fortere voksen. I hvert fall tror jeg det var det som var det ubevisste poenget. En del av de som står her har kommet til i senere tid, og er katalogisert inn der fordi de ligger i samme mentale kategori for meg, herunder "Liljehvit og Rosenrød", en fin og tjukk bok med gode gamle refleksjoner. Boken handler om en prostituert pike i slutten av 1800-tallets England. Det er ikke historien i seg selv som fengsler meg sånn, det er refleksjonene som hovedpersonen gjør seg om sitt liv.

Det samme gjelder for bøkene "Å være ung er for jævlig", "Kjør meg til slottsparken", "Men tankene mine får du aldri" og "Hard asfalt". Boken til Christiane F. "Å være ung er for jævlig" leste jeg første gang hos en venninne. Den er ærlig, stygg og veldig trist, og handler om en ung jentes oppvekst i Øst-Tysklands Berlin og hennes sedate vei inn i narkomani og hennes vaklete vei ut av det igjen. Boken er skrevet som en biografi supplert med sosialkurator-notater samt innlegg fra hennes mor. Den gjorde et såpass sterkt inntrykk på meg at jeg lette etter en utgave i over 10 år. Den er kun utgitt i ett opplag på norsk, og jeg var nesten på vippen til å kjøpe en tysk utgave og lære meg tysk for å få lest den igjen, når jeg endelig fant et eksemplar.

"Kjør meg til slottsparken" og "Men tankene mine får du aldri" er fiksjon, men likevel fiksjon som for meg fremstår som så virkelige at man nesten får følelsen av å være en del av virkeligheten. "Men tankene mine får du aldri" er skrevet annethvert kapittel om en gateprostituert og en luksusprostituert og man får anledningen til å se tankene og refleksjonene som de gjør seg. Boken er skrevet av en mann (Sverre Asmervik) og av og til (når man har lest boken over 10 ganger) lyser dette gjennom og den mister noe av troverdigheten. Likevel er dette en av mine god-bøker og den er godt på vei lest ut eller lest opp, og den smuldrer til dels i permene.

Boken som ikke passer inn i denne hyllen er Judy James roman "Hemmelig fortid". Jeg aner ikke hvorfor jeg mener den skal stå i denne hyllen, men antar at det har med at også denne boken har fulgt meg på veien til voksen. Boken er solid husmor-porno og jeg er av og til litt flau over at dette er en av mine favorittbøker. Det burde vel vært Hamsun, Shakespeare eller noen andre som faktisk er ansett som seriøse, men det er det ikke. På en eller annen måte inspirerer denne boken meg når jeg er nedfor og oppgitt, den underholder meg når jeg trenger det og jeg kjenner en kriblende lyst til å besøke Kina, Hongkong og Paris når jeg leser den. Min første utgave er en paperback som nå er så utlest at den holdes sammen av gavebånd, i tillegg til at jeg har fått tak i en brukt hardback som er i ferd med å lide samme skjebne.

Spådommen som falt meg godt om hjertet

2009-03-07T10:06:00.002+01:00

Jeg er så uendelig heldig at jeg har min egen personlige heks som kan lese, syns, tenke, reflektere og ikke minst skrive lange fine avhandlinger om det etterpå. Hun har nå, på anmodning, sett fremtiden til Sniken og Pippi. (http://pegasus.blogg.no/1236338073_annmodning.html) Jeg ler så jeg griner av at enkelte ting stemmer på en prikk og jeg koser meg med fremtidsutsiktene.

Jeg takker så mye for Bloggheksas engasjement og lover at hun skal få treffe den morsomme, kjekke, reflekterende Sniken så snart som overhodet mulig!

Jeg har oppdaget alle foreldres forbannelse

2009-03-05T21:02:00.003+01:00

En forbannelse som også rammer tivolimammaer. Jeg vurderer dermed seriøst å trekke tilbake enhver muntlig eller skriftlig søknad om å være tivolimamma som jeg måtte ha levert i et svakt øyeblikk, og på denne måten søke å unngå flere ubehagelige aha-opplevelser. Men siden jeg faktisk liker småtrollet til Sniken får jeg vel gjøre som de gamle romerne og snøre på meg tålmod, pågangsmot, neseklype og, sist men aldeles ikke minst, en solid dose lusekur!

Jeg har jo, som den tapre Wikipedia-nerden jeg er, selvsagt sjekket hva dette egentlig er slags faenskap og om det er noe som helst mulighet for at driten ikke smitter på tivolimammaer. Det ser dårlig ut, men jeg avventer, i ekselarasjon, rapport fra foreldrerådet på hvor mange lus det er påvist på Småtrollet og om det er noen slags mulighet for at de kan ha ankommet hodet etter søndag.

Som de aller fleste sikkert har fått med seg pleier jeg å illustrere mine innlegg med koselige utvalgte bilder, noe jeg også skulle gjøre denne gangen, men når man picture-googler ordet "lice" får man opp så usannsynlig mange ekle bilder at man får lyst til å impulsklore vekk huden og barbere bort hvert eneste hårstrå som er lengre enn 1 mm. Dermed; bilder utgår med umiddelbar virkning for dette innlegget!

Trist ble jeg...

2009-03-05T17:50:00.003+01:00

... etter å ha hatt en forrykende morsom dag med fine kundemøter og god lunsj når kunden ringte og sa at jeg ikke gjorde en god jobb. Man skal ikke bli trist når det er kunden som er dum og jeg faktisk har gjort en god jobb, men det ble jeg...

Dumme kunden!!!

Jeg forguder jobben min...

2009-03-03T08:07:00.002+01:00

... så til de grader at jeg nesten logger meg på det eksterne skrivebordet akkurat nå, bare for å skumme gjennom nattens epost. Selv om jeg bare har 76 meter å gå fra Villa Villakula før jeg sitter på skrivebordet mitt er jeg genuint spent på hva dagen vil bringe akkurat nå!

Jeg er så glad og takknemlig for at jeg har en jobb der mine råd veier, der mine stemme teller og der jeg får realisert hele spekteret av Pippi!

Likevel tar jeg meg i å ha blitt nesten litt lat... Slumringen på morgenen har antatt nye proposjoner og jeg koser meg mens drømmene mumles frem under fnising. I natt drømte jeg at jeg hadde kjøpt meg en motorsykkel, en skikkelig fin gammel 60-talls sak. Den var akkurat som meg, med litt lave linjer og slitt i lakken. Jeg drømmer om en sommer på sykkel med vinden i håret og verden for mine føtter:)

Helgen som var...

2009-03-02T08:28:00.003+01:00

... så innmari god og morsom!

- Det er vanskelig å diskutere på beslutningen om å bli kastet ut av en uteplass når man har mer enn nok med å stable bena på den riktige måten.

- Den desidert verste plassen å være bakfull på er Jungelby Lekeland.

- Det er koselig å ligge i gjestesengen å se 102 dalmatinere mens noen sover på rompa di.

- Det er rart å oppdage at man faktisk ikke vet hvilket potetgull personen du har lekt sammen med i 5 og en halv måned liker, men jeg tolker det dithen at vi er sunne og underholder oss med andre ting.

Sist, men absolutt ikke minst, må jeg bare få beklage at jeg nøs i nakken din så du våknet av både lyd og væske! Jeg edh ikke syk!!!!!!!

Nei å nei å nei...

2009-02-27T22:09:00.002+01:00

Etter øl nummer 3, ryddig klesskap og, faktisk, ett antrekk jeg er fornøyd med ler jeg så jeg griner!

Er man en smule glad i ...

2009-02-27T19:43:00.003+01:00

... det våte når det morsomste man kan tenke seg etter en fabelaktig fredag er å ta seg en øl mens man rydder i klesskapet og leter etter ingenting å ha på seg?
Reel big fish ljomer i stua og, for å si det sånn, hvis ikke naboene er blitt glad i bandet til nå kommer de aldri til å bli det...

Dagbladet tar feil!!!

2009-02-26T08:21:00.002+01:00

Noen har snublet i research`en og jeg vurderer å melde Dagbladet inn for PFU etter denne overskriften:Dette er aldeles ikke Sniken og jeg vil ha meg frabedt at de sprer feilinformasjon sånn helt uten videre på en torsdags morgen!

Merker folk flest finanskrisen?

2009-02-25T08:18:00.003+01:00

Jeg leser Mihoes http://mihoe.org/?p=803 innlegg om finanskrisen og det slår meg at veldig mange kanskje ikke merker så mye til finanskrisen og det er vel kanskje noe av grunnen til kommentarer som "Dessuten gleder jeg meg umåtelig over at en 7-eleven og to eiendomsmegler har rømt bydelen min."

Som eiendomsmeglere ser vi finanskrisen klart og tydelig i form av at mennesker mister jobben og ikke lenger klarer å betjene lån eller husleie og de som har kjøpt før de solgte boligen sin nå sitter med to usalgbare boliger og sliter. Det er trist å ha en jobb hvor så mange menneskers fortvilelse bobler til overflaten i form av utkastelse eller tvangssalg og jeg er oppgitt av at så mange velger å kaste tåpelige kommentarer om meglernes død inn i denne katastrofen. For i samme øyeblikk som dere fryder dere over eiendomsmeglernes død fryder dere samtidig over kundenes fortvilelse...

Jeg håper likevel at alle dere som lirer av dere de stygge kommentarene slipper å spise dem i dere idet krisen når deres middagsbord. Jeg håper også at bankpakken hjelper og at bankene igjen låner ut penger slik at fortvilte mennesker som har mistet jobbene sine faktisk finner kjøpere til boligen de ikke kan sitte med.

Pippi og hennes pussige reaksjonsmønster

2009-02-23T21:45:00.002+01:00

Si ifra en dag du ikke har planer, og det gjorde han, selv om han hadde planer.

Det var kanskje ikke de helt store verdensforandrende planene, men likevel viser det at man er forskjellig. Pippi blir kanskje litt trist, men like fort som hun tillater seg å kjenne på den følelsen vokser likegyldigheten frem som så ofte før. Så dermed er tanken; hva så? Nei, nettopp, hva så? Det er da virkelig ikke noen verdens undergang, bare et tegn på at man prioriterer forskjellig.

Måten å få til å prioritere likt på er ikke å endre andre, men å endre seg selv.

Tønsberg, mitt Tønsberg og andre frekke overskrifter

2009-02-23T17:28:00.009+01:00

Noen bedriver terror med Statcounter`n min... Eller kanskje den rett og slett bare har klikka.

Per nå har jeg hatt 117 treff i dag og selv om jeg er tilbøyelig til å si at det er fordi bloggen min er så innmari bra er det selvsagt ikke derfor. Antagelig har gærningen med tastatur-tourettes bare tatt helt av og bestemt seg for å gi meg en liten selvtillits-boost. Likevel er jeg stolt av å kunne vise til gjennomsnittlig 25 unike besøkende per dag!

Det til side, idag har jeg gått solskinnstur i mitt eget selskap i den vakre byen min på solkysten. Slottsfjellet og Brygga er begge turområder som viser seg fra sitt absolutt beste når sola og snøen skinner om kapp. Fjorden lå frosen og nedsnødd, med vitne om at havet her ikke er det minste likt havet der jeg kommer fra.

Jeg er vel nesten for Tønsbergenser å regne, i hvert fall når det gjelder patriotismen jeg utstråler. Ikke desto mindre viser en liten anekdote fra arbeidsdagen at jeg nok har et stykke igjen før jeg er helt lokal helt.

Den distingverte, eldre Frognerfruen kommer inn døren på kontoret og en av mine kollegaer reiser seg og spør om hun kan hjelpe henne med noe.

- Nei! Svarer damen før hun peker på meg og sier:

- Du ser ut som en nordlenning, frodig! Det er deg jeg har en avtale med!

Damen har rett, det er meg hun har en avtale med, men jeg undrer meg litt over at man faktisk kan se på meg at jeg er nordfra, og dessuten lurer jeg på hva hun mener med frodig.

Lykke på en fredags morgen...

2009-02-20T08:24:00.003+01:00

... er å skremme noen som står i dusjen så mye at de inntar 1.bokseposisjon!

Aaaaahahahahahahaaaaa!

Jeg husker...

2009-02-18T20:58:00.006+01:00

... en farmor med et mykt fang som snakket om koselige ting når jeg var trist og lei. En farmor som sa akkurat de riktige tingene når alle andre sa de gale tingene. En farmor som lekte som om hun var 6 år gammel, spilte kortspill med dødsforakt for tap og som alltid hadde tid til å sitte litt hvis ting var gått på kverke.

... at vi var på Kypros og at jeg tisset i sengen. Farmor vasket meg, madrass og sengklær og det var ingen som oppdaget noe. Hun sa akkurat de riktige tingene og trøstet akkurat nok til å begynne å tøyse og så var ikke noe så fælt lenger.

... at hun tilbydde meg 100 kroner for å ta en skje tran og at jeg blånektet, selv om 100 kroner var en liten formue for en 6-åring. Farmor var sta, jeg var sta og den dag i dag smiler jeg når jeg ser en flaske tran.

Når jeg blir stor skal jeg bli en like fin farmor, like morsom, like glad og akkurat like fin å ha rundt seg som min var.

Arabica, min Arabica, where art thou?

2009-02-18T17:25:00.003+01:00

Jeg har snakket til en grønn krukke med jord i idag. Kanskje ikke den stunden i mitt liv som best viser meg som et oppegående menneske, men antagelig den som best viser meg som et utålmodig menneske... Jeg vil at Arabica`en min skal spire NÅ!!!Men det gjør den ikke, og den skal heller ikke det på enda 20 dager! Jeg fortsetter derfor å snakke til den grønne potten og motstår lysten til å grave rundt nedi der for å se om noen av bønnene viser antydning til liv.

Så hva mer trenger man da?

2009-02-18T08:23:00.006+01:00

Tannbørst, en sigarett og for guds skyld en kopp kaffe!

Jeg klarte det kunststykket å sovne på sofaen, dog ikke min egen. Når man da blir vekt og bydd en seng frister det rett og slett ikke å gå ut å skrape bil for å komme seg hjem, isteden velger man seng og armkrok. Ikke en gang når man våkner i 4-tiden klarer man å dra seg ut til bilen og hjem. Dette skyldes imidlertid at verten serverer vafler på sengen. Vis meg den mann som evner å servere vafler på sengen klokken 4 på natten og jeg skal vise deg hvor nær jeg er å fri!

Men så våkner man da, i god tid før jobb og kikker seg i speilet, hvor morrasveisen har antatt nye høyder og antagelig kunne tatt gull i VM. Jeg har ikke sett tannbørst på over 12 timer, er fri for sigaretter og jeg vil hjem! Så da var det bare å dra på seg klærne og gå ut å skrape bilen. Heldige meg traff en kunde idet jeg trasker ut ytterdøren og han hilser pent mens jeg rødmer det jeg klarer! Pussig nok er walk of shame verre når man ikke er bakfull og isteden bare har sovnet på sofaen...

Hijab og høner

2009-02-17T08:13:00.004+01:00

Jeg hadde overhodet ikke lyst til å kommentere hijab-saken, og dette innlegget er egentlig ikke en kommentar på den, men derimot et helt enormt sukk over Karita Bekkemellems svekkede sjelsevner og manglende intellekt! Hun har nå klart genistykket å sammenligne bruken av Hijab med kjønnslemlestelse. Ikke bare fører dette til at kampen mot kjønnslemlestelse forringes ved å bli mindre enn det den er, men i tillegg vitner dette om en årvåkenhet som kun kan sidestilles med Åsne Seierstads. Også Seierstad gikk til det skritt å se på andre lands tradisjoner og normer med sine vestlige øyne.

Vi ser stadig at norsk media fordømmer både det ene og det andre i forbindelse med fremmede skikker, men så snart en stakkars liten imam så mye som letter på øyenbrynet over norske tradisjoner og skikker er vi klare til å sende ham sporenstraks tilbake til det istykkerbombede hullet han har flyktet fra!

Jeg ber om at man slutter å dømme ut fra egne erfaringer og isteden forsøker å se på hva som ligger bak ting. Videre vil jeg legge til at VG og Dagbladets dekning av Hijab-saken gjør meg kvalm, og hvis de ikke snart slutter med sine idiotiske meningsmålinger, som ikke sier en døyt fornuftig all den tid de ikke følger noen av statistikkens grunnregler, kaster jeg opp!!!

... så vokser motet med nødvendigheten sa William Shakespeare

2009-02-16T19:29:00.004+01:00

Å gå ut av et langt forhold krever mot. Man må ha mot til å stå for beslutningen, mot til å ikke være redd for hva folk måtte mene om det og mot til å passe på seg selv. I forbindelse med slutten av forholdet lærte jeg mye om meg selv, ikke minst at jeg har mot til å gjøre alt jeg må gjøre, utfordringen min består i å hente motet frem.

Atter en gang står jeg på kanten og trenger mot... Jeg kjenner på meg at jeg fortsatt trenger tid til å hente det frem, men at beslutningen er tatt og at det bygger opp til enda en runde. Jeg er så inderlig trøtt av å måtte prestere, av å være sterk og av å alltid smile selv om livet stadig gir meg grunn til å ikke gjøre det. Jeg har en ufattelig lyst til å bare legge meg ned på gulvet å gråte, mens jeg, som den 6 år gamle Pippien jeg en gang var, slår nevene hardt i gulvet og maner bort all verdens urett!

Jeg gjør det imidlertid ikke, for jeg vet at jeg er sterk nok, at jeg har mot, at jeg får til alt jeg vil og at smilet mitt er den beste måten å mane bort all verdens urett på. Jeg vet også at så snart jeg har tenkt på alle mine fine ting, fine opplevelser og fine mennesker går trangen til sutring bort og jeg gjenoppstår som Rude little girl. Wait for it... Jepp, der var jeg igjen og snart er jeg klar!

Kaffe-kaffe-kaffe...

2009-02-16T18:36:00.006+01:00

... og et par sigaretter! Hektiske dager medfører en meget usunn diett, faktisk så usunn at Toro Italinsk gryterett fremstår som reneste Grete Roede! Men det er en gang sånn at jeg ikke evner å spise når jeg er stressa, så derfor blir det kun kaffe og sigaretter på disse god-dagene hvor en eiendomsmeglers hverdag utspiller seg i fullt monn.

I dag har jeg forklart selvfølgeligheter for en kunde:

- Du må betale strømregningen din, ellers stenger Skagerak strømmen. Sier Pippi i den triveligste tonefallet hun klarer å få frem for anledningen. Dette var han sterkt uenig i, selv etter at Skagerak faktisk hadde stengt strømmen. Når jeg videre forklarer at strømmen ikke kan stenges i Norge i februar, for da fryser rørene og dersom det da oppstår skader på leiligheten på grunn av dette er han ansvarlig for å erstatte og/eller utbedre dette får jeg følgende geni-svar:

- Men hvis dere tar strømmen er det dere som er ansvarlige. Pippi tar seg sammen og teller til 88 før hun forklarer at det aldeles ikke er vi som har tatt strømmen, men derimot Skagerak på grunn av manglende betaling.

- Men da er det jo Skagerak som er ansvarlig, sier mannen med det lyse hodet.

- Nei, Skagerak er ikke ansvarlig, det er du som et voksent menneske som har signert en avtale med Skagerak som er ansvarlig for å betale regningene dine! Dette må utbedres umiddelbart!

Han forstår tydeligvis ordet umiddelbart for resten av ettermiddagen har det stadig tikket inn oppdateringer på min mobil vedrørende problemet med "mørt`n". I 5-tiden lager jeg notat til meg selv:

Dette var ett eksempel på alle raringene som på en eller annen måte har henvendt seg til meg i dag, det er i hvert fall 14 andre som kunne vært fortalt, men som spares til en dag hvor jeg ikke er så sulten. Det skal imidlertid nevnes at eiendomsmeglerinner som er for sent ute til visning, som ikke har spist på altfor mange timer og som generelt har et meget stygt språk i slike situasjoner ikke burde få lov til å kjøre bil under rådende omstendigheter...

Søndager er ikke til å spøke med...

2009-02-16T08:33:00.002+01:00

... i hvert fall ikke mine, for de trenger ikke spøk for å være morsomme.

Så hva sier sjefen når hun en søndags kveld banker på og en klissvåt mann i håndkle åpner døren? Ehhh... Bor Pippi her?

Mannen er ikke snauere enn at han håndhilser og byr henne inn, for jaggu bor Pippi her i Villa Villakula! Pippi vet hva sjefen vil og også hun kommer klissvåt i håndkle og finner frem trådløsdingsen som var opphavet til besøket mens sjefen stotrer og stammer og beklager at hun forstyrrer på en søndags kveld.

Etter at sjefen har gått, Pippi og Sniken har dusjet ferdige og sjefen har fått summet seg litt tikker følgende melding inn på mobilen:

Jeg fikk et meget godt inntrykk av lekekameraten:) Glemte å se ham for meg i de stripete tøflene, det var noe med det våte håret og den lette påkledningen som distraherte meg;) Ha en herlig søndag kveld begge to!

Bare så det er sagt:

2009-02-15T16:50:00.001+01:00

I Norge i dag er en dragon en menig i kavaleriet.

Mot bedre vitende...

2009-02-15T14:42:00.004+01:00

... leste jeg VGs artikkel: "Dette skjer når du kysser". Jeg leser vanligvis ikke slike artikler all den tid jeg ikke har behov for å vite eksakt hvor mange skumle bakterier som transporteres fra hans munn til min. Dette var imidlertid ikke en slik artikkel.Artikkelen omhandler derimot hvilke hormoner som frigis og hva et kyss gjør for en mann kontra hva det gjør for en dame. Det viser seg (og nå forenkler jeg den kjedelige artikkelen veldig) at menn får mer lyst til å knytte seg til kvinnen når de kliner, mens det nøyaktig motsatte er tilfelle hos kvinnen. Javel, så når jeg kliner med en mann så får han lyst til å gifte seg mens jeg får lyst til å være singel. Spesielt... Dette får meg videre til å tenke på lesbevennene mine; hvor det er påfallende ofte utskiftning av partnere (ja, jeg vet jeg generaliserer nå, men la meg nå bare gjøre det for poengets skyld!) og det slår meg at det er fordi ingen av dem vil binde seg med den andre når de kliner. Ahaaaa!

Videre kan artikkelen i VG melde at kyss "gjør at personer tillater seg å tolerere den personen lenge nok til å kunne oppdra barn sammen". Jaha, så det er altså kysset som gjør at vi kan tolerere en annen person lenge nok til å kunne oppdra et barn sammen. Jeg gjentar setningen fordi det er ikke mindre enn 2 elementer som plager meg ved denne forskningen og jeg innser at jeg vil ha barn helt på egen hånd! Danmark; Here I come, ukysset og klar til å kun tolerere meg selv lenge nok til å oppdra et barn!

Forskerne i nevnte artikkel legger videre til at vår forståelse av kyssets betydning er begrenset. Takk og pris for det sier jeg, for hvis de legger noe mer i et helt alminnelig kyss nå skal jeg gå i kloster!

Jeg har en grevling i taket, greveling, grevelang!

2009-02-15T12:10:00.005+01:00

Nei, det har jeg ikke, men det står en kjekk mann oppunder taket mitt på en tre meter lang stige og gjør det som menn gjør best; flekser muskler og ser bekymret på at koblingen til lampen min er svidd. Den er svidd! Jaja, tenker Pippi, jeg har ikke sett at det brenner her, så alt er vel i orden.

Jeg må innrømme, i all min selverklærte selvstendighet og rødstrømpefaktor, at jeg syns det er koselig at mannen står oppunder taket mitt, mens jeg sitter i superundertøy og drikker kaffe. Selvstendigheten til Bloksberg, for kjekke menn i stillongs vokser ikke på trær!

Når han er ferdig med å kikke bekymret på koblingen til lampen skal jeg få ham til å grave steinhard is ut av boksen og ned i min fine grønne kopp og mens han gjør det tenker jeg at dette er en fantastisk søndag! Slumring, litt kos, avislesing (med Stig Kjos brudd med ungkarsdamen i høysetet i samtlige nettaviser) samt en god dose latter! Fine søndagen!

Prolig: Grevlingen (les: kjekke mannen i stillongs) er ferdig og tester lampen. Det gikk ikke bra og nå står lyspærene og flekker tenner til oss. Jeg er spent på fortsettelsen og ler nesten så jeg griner av at mannen ikke får til! Søndagen ble med ett enda bedre! Han finner feilen, for mye watt på dumme lampen, og utbryter; det er jammen godt du har røykvarsler!

Feilprostituert

2009-02-14T11:40:00.000+01:00

Jeg leste en artikkel i Dagbladet her en dag og laget spontant overskrift og tenkte jeg skulle skrive et innlegg om det. Beklageligvis linket jeg ikke til artikkelen og med Dagbladets ubrukelige søkemotor er det fysisk umulig å finne tilbake til den. Men saken gikk på at grunnen til at det har vært så mye fokus på prostitusjon og forbud mot det det siste året er at de nigerianske prostituerte bryter med den norske normen for prostitusjon. De er pågående og synlige, de viser helt tydelig hva de gjør og hva de vil og den vanlige mann i gaten tar anstøt av dette. Det gjorde tydeligvis ikke den vanlige mann i gaten når det "bare" var nakrovrakene som stod langs Tollbodgaten i fred og fordragelighet. Heller ikke de purunge jentene som bydde seg frem for kontantkort tok vi anstøt av. Det måtte tydeligvis til at vi virkelig så det før vi faktisk tok et standpunkt og sa at dette ikke var greit!

Jeg ser den og jeg ser også at så snart noe er in-your-face så må man faktisk ta et standpunkt til det. Det fascinerer meg imidlertid at prostitusjon er så mangt. Jeg har flere snille, gode, og ikke minst veldig fine kamerater som har reist til Thailand på ferie. Det vakre landet med det smilende folket. Prostitusjonen der er helt annerledes enn prostitusjonen her, så til de grader at det nesten ikke er prostitusjon i det hele tatt. Det er i hvert fall det jeg tror mange innbilder seg, for på den måten å forsvare sine handlinger. Så vidt jeg har forstått betaler man jenten ut av baren for kvelden, slik at man får selskap isteden for å sitte bare ballhester å drikke. Ingen sier noe om sex, men jeg antar at alle er inneforstått med at det er en del av avtalen. Slik sett er det ikke prostitusjon, men bare en litt dyr barregning, noe som det antagelig er verdt siden man fikk fint selskap.

Jeg vet ikke helt hva jeg syns om dette... Jeg skal i hvert fall ikke sitte på min høye hest å dømme noen, all den tid jeg sitter altfor lagelig til for hugg i glasshuset mitt. Men jeg syns det er rart, veldig rart, at mennesker som aldri i verden kunne kommet på å kjøpt sex i Norge syns det er helt i orden så snart de er utenfor Norges grenser. Jeg skulle ønske jeg kunne møtt noen som jeg kunne spurt om dette, som ville svart meg ærlig på mine spørsmål om tankene deres rundt dette.

Dette var vel ikke et spesielt pent innlegg på selveste Valentindagen, så jeg slenger på et litt koselig romantisk bilde, slik at de som har funnet kjærligheten kan kose seg mens jeg undrer.

Optimistenes høyborg!

2009-02-13T08:23:00.002+01:00

Jepp, jeg arbeider i optimistenes høyborg! - Sa Pippi med så mye ironi som hun klarte å produsere en fredags morgen på stigende kaffe-hype.

Lunsjen består av fortellinger om gårsdagens tv-programmer (selvsagt med en tilhørende forklaring på hvorfor de var dårlige), hvorfor de respektive menn er ubrukelige i tillegg til en generell misnøye med livet og verden for øvrig. Jeg, damen som egentlig ikke er spesielt redd for hverken sykdom eller smitte, tar meg i å være livredd for at pessimismen er smittsom. Likevel kan jeg vanskelig forestille meg at jeg skal bli alvorlig rammet, for når det virkelig når nye høyder under lunsjen bryter jeg som regel ut i krampelatter. Det er absurd å høre 2 personer, som til de grader overfokuserer på alt som er galt, fyre hverandre opp til et nivå hvor det bare er sjøldauing som gjenstår.

De syns nok jeg er rar all den tid jeg ler så jeg nesten gråter, mens de forteller om all verdens djevelskap. De syns nok jeg er rar idet jeg gledestrålende oppdager en ny Brie og utbryter: åhhh, godosten, hurra! De syns nok jeg er rar som smiler når jeg svarer i telefonen for at kundene skal få en litt bedre dag.

Men når det er sagt; heller rar og glad enn negativ og sur!